Johannes' åpenbaring 18:7
I den grad hun har forherliget seg selv og levd i velstand, gi henne så mye kval og sorg; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, og er ikke en enke, og jeg vil ikke se sorg.
I den grad hun har forherliget seg selv og levd i velstand, gi henne så mye kval og sorg; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, og er ikke en enke, og jeg vil ikke se sorg.
I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."
Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
Alt det hun har gitt seg selv ære og lever i overdådighet, gi henne så mye plager og sorg; for i sitt hjerte sier hun: «Jeg sitter som dronning, og er hverken en enke, og jeg skal aldri oppleve sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv, og levd i overdådighet, så mye kval og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, jeg er ikke en enke, og jeg skal ikke sørge.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye gi henne av plage og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne så mye pine og sorg: for hun sier i sitt hjerte, Jeg sitter som dronning, og er ingen enke, og skal ikke se sorg.
Like mye som hun har prydet seg selv og levd i luksus, like mye gi henne av pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorgen skal jeg aldri se.'
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye plage og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, og er ikke enke, og skal ikke se sorg.
Så mye hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne tilsvarende pine og sorg; for hun sier i sitt hjerte: «Jeg er en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal ikke erfare sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har tilbedt seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pine og sorg, for hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.'
As much as she glorified herself and lived luxuriously, give her that much torment and grief, because in her heart she says, 'I sit as a queen, I am no widow, and I will never see grief.'
Så mye som hun har levd i herlighet og luksus, gi henne like mye pine og sorg. For i sitt hjerte sier hun: «Jeg troner som en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.»
Saameget som hun haver ophøiet sig selv og levet i Yppighed, saameget giver hende af Pine og Sorrig. Fordi hun siger i sit Hjerte: Jeg sidder som Dronning og er ikke Enke, og Sorrig skal jeg ingenlunde see,
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Slik hun har opphøyd seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pest og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som en dronning og er ikke enke, jeg skal aldri se sorg.
As much as she has glorified herself, and lived luxuriously, give her that much torment and sorrow: for she says in her heart, I sit as a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Hvor mye hun har æret seg selv og levd i luksus, gi henne like mye av kval og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og skal ikke se sorg.'
Så mye som hun har æret seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg gi henne. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.'
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i sanselighet, så mye gi henne av lidelse og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og skal aldeles ikke kjenne sorg.»
Gi henne like mye pine og sorg som hun i stolthet har prydet seg selv og levd i luksus. Hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ingen enke, sorg skal jeg ikke se.
And as moche as she gloryfied her silfe and lyved wantanly so moche poure ye in for her of punysshment and sorowe for she sayde in her herte: I sytt beinge a quene and am no wyddowe and shall se no sorowe.
And as moche as she gloryfied her selfe and lyued wantanly, so moch poure ye in for her of punysshmet, and sorowe, for she sayeth in her herte: I syt beinge a quene, and am no wyddowe, and shall se no sorowe.
In as much as she glorified her selfe, and liued in pleasure, so much giue ye to her torment & sorow: for she saith in her heart, I sit being a queene, and am no widowe, and shall see no mourning.
And as much as she glorified her selfe & lyued wantonly, so much powre ye in for her of punishement & sorowe: for she said in her heart, I sit being a queene, and am no wydowe, and shall see no sorowe.
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
However much she glorified herself, and grew wanton, so much give her of torment and mourning. For she says in her heart, 'I sit a queen, and am no widow, and will in no way see mourning.'
`As much as she did glorify herself and did revel, so much torment and sorrow give to her, because in her heart she saith, I sit a queen, and a widow I am not, and sorrow I shall not see;
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning.
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning. [
As she gave glory to herself, and became more evil in her ways, in the same measure give her pain and weeping: for she says in her heart, I am seated here a queen, and am no widow, and will in no way see sorrow.
However much she glorified herself, and grew wanton, so much give her of torment and mourning. For she says in her heart, 'I sit a queen, and am no widow, and will in no way see mourning.'
As much as she exalted herself and lived in sensual luxury, to this extent give her torment and grief because she said to herself,‘I rule as queen and am no widow; I will never experience grief!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor skal hennes plager komme på en dag, død og sorg og hungersnød; og hun skal bli fullstendig brent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Og jordens konger, som har begått utukt og levd i velstand med henne, skal sørge over henne og klage for henne, når de ser røyken fra hennes brenning.
10De står langt borte, for frykt for hennes kval, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For i en time er din dom kommet.
11Og jordens handelsmenn skal gråte og sørge over henne; for ingen kjøper deres varer lenger:
2Og han ropte høyt med sterk røst, og sa: Babylon den store er falt, er falt, og er blitt til et bosted for demoner, og et tilholdssted for hvert urent ånd, og en fangekasse for hver uren og hatet fugl.
3For alle nasjoner har drukket av vinen fra hennes porneri, og jordens konger har begått utukt med henne, og jordens handelsmenn er blitt rike gjennom hennes overdådige luksus.
4Og jeg hørte en annen stemme fra himmelen som sa: Gå ut av henne, mitt folk, så dere ikke blir medskyldige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugudelighet.
6Gi henne tilbake som hun har gitt dere, og doble for henne det hun har gjort: i koppen hun har fylt, fyll til henne dobbelt.
14Og fruktene som din sjel lengtet etter, er borte fra deg, og alle ting som var deilige og gode, er borte fra deg, og du skal ikke finne dem mer.
15Handelsmennene i disse ting, som ble rike ved henne, skal stå langt borte for frykt for hennes kval, gråtende og sørgende,
16Og sier: Ve, ve, den store byen, som var kledd i fint lin, og purpur, og skarlagen, og pyntet med gull, og dyre stener, og perler!
17For i en time er så stor rikdom blitt til intet. Og hver skipruter, og hele flokken på skipene, og sjøfolk, og alle som driver handel til sjøs, sto langt borte,
18Og ropte når de så røyken fra hennes brenning, og sa: Hvilken by er lik denne store byen!
19Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende, og sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på sjøen ble rike gjennom hennes overdådighet! For i en time er hun blitt ødelagt.
20Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter; for Gud har hevnet deres dom over henne.
1Og det kom en av de syv englene som hadde de syv skålene, og han snakket med meg og sa til meg: Kom hit, jeg vil vise deg dommen over den store hore som sitter på mange vann.
2Med henne har jordens konger drevet hor, og de som bor på jorden har blitt fulle av vinen fra hennes hor.
3Så førte han meg bort i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagensrødt dyr, fullt av blasfemiske navn, med syv hoder og ti horn.
4Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og prydet med gull og kostbare stener og perler, og hadde et gyllent beger i hånden fullt av avskyeligheter og urenhet fra hennes hor.
5Og på pannen hennes var et navn skrevet: MYSTERIUM, BABYLON DEN STORE, MOTHER OF HARLOTS AND ABOMINATIONS OF THE EARTH.
6Og jeg så kvinnen beruset med de helliges blod, og med blodet av Jesu martyrer; og da jeg så henne, undret jeg meg stort.
18Og kvinnen som du så, er den store byen, som hersker over kongene på jorden.
21Og jeg gav henne tid til å omvende seg fra sin hor, men hun omvendte seg ikke.
22Se, jeg vil kaste henne i en seng, og dem som driver hor med henne inn i stor trengsel, med mindre de omvender seg fra sine gjerninger.
2For sanne og rettferdige er hans dommer, for han har dømt den store prostituerte som korrumperte jorden med sin umoral, og har hevnet blodet fra sine tjenere.
8Og en annen engel fulgte etter, og sa: Babel er falt, er falt, den store byen, fordi hun har fått alle nasjoner til å drikke av vinen fra sin hor.
15Og han sa til meg: Vannene som du så, hvor horehuset sitter, er folk, og folkeslag, og nasjoner, og tunger.
16Og de ti hornene som du så på beistet, de skal hate horehuset, og gjøre det øde og nakent, og spise dens kjøtt, og brenne det med ild.
19Og den store byen ble delt opp i tre deler, og nasjonenes byer falt; og stor Babylon kom i minne for Gud, for å gi henne begeret av vinhøsten av hans sterke vrede.
23Og lyset fra en lampe skal ikke skinne mer i deg; og lyden av brudgommen og bruden skal ikke høres mer i deg; for dine handelsmenn var de store mennene på jorden; for med din trolldom ble alle nasjoner ført vill.
24Og i henne ble funnet blodsutgyttelse av profeter, og av hellige, og av alle som ble drept på jorden.
9Og her er tanken som har visdom. De syv hodene er syv fjell, hvor kvinnen sitter.