2 Krønikebok 18:32

Norsk oversettelse av ASV1901

Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:33 : 33 Da vognførerne skjønte at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 97%

    29 Så dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.

    30 Kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil kle meg ut og gå inn i slaget, men du, ta på deg ditt kongelige klær." Kongen av Israel kledde seg ut og gikk inn i slaget.

    31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine: "Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."

    32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.

    33 Da vognførerne skjønte at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

    34 En mann spente buen uten mål og traff kongen av Israel mellom skjellene av rustningen. Han sa til sin vognfører: "Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret."

    35 Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.

  • 28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.

    29 Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkledde meg og gå inn i slaget; men du, ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg, og de gikk inn i slaget.

    30 Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.

    31 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.

  • 33 Og en mann skjøt en pil på måfå, og traff Israels konge mellom leddene av rustningen; derfor sa han til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.

    34 Og kampen vokste den dagen; men Israels konge holdt seg oppreist i sin vogn mot syrerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.

  • 1 Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

  • 73%

    15 Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisre'el for å la seg lege for de sår som syrerne hadde påført ham i kampen mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: «Hvis dette er deres mening, la ingen slippe ut av byen og gå for å fortelle det i Jisre'el.

    16 Så satte Jehu seg i vognen og dro til Jisre'el, hvor Joram lå. Og Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.

    17 Vekteren stod da på tårnet i Jisre'el, og han så Jehus følge komme. Han sa: «Jeg ser en flokk.» Joram sa: «Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre: Er det fred?»

    18 Rytteren dro for å møte dem og sa: «Kongen spør: Er det fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Følg etter meg.» Vekteren meldte: «Sendebudet nådde dem, men han kommer ikke tilbake.»

    19 Så sendte han en annen rytter, som kom til dem og sa: «Så sier kongen: Er det fred?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Følg etter meg.»

    20 Vekteren meldte: «Han kom til dem, men han kommer ikke tilbake heller. Kjøringen er som Jehus, sønn av Nimsi, for han kjører som en galning.»

    21 Joram sa: «Gjør vognen klar.» De gjorde vognen klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De dro til Jehu og møttes ved Nabots til Jisre'els område.

  • 16 Og han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som får uten hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver mann vende tilbake til sitt hus i fred.

    17 Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?

  • 15 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen.

  • 27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

  • 72%

    17 Da sa han: "Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten gjeter, og Jehova sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver til sitt hus i fred."

    18 Kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri ville profetere noe godt om meg, bare ondt?"

  • 15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

  • 14 Da Juda snudde seg, se, slaget var foran dem og bak dem; og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 6 For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene av Egypt mot oss for å komme over oss.

  • 14 Så nærmet Joab og folket som var med ham, seg for å kjempe mot arameerne, og de flyktet for ham.

  • 10 Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.

  • 71%

    19 Så gikk de ut av byen, de unge mennene blant fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.

    20 Og hver mann slo sin motstander; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.

    21 Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.

  • 29 Kongen Joram vendte tilbake til Jisreel for å helbrede seg for sårene syrerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Akasja, Jehorams sønn, Judas konge, dro ned for å besøke Joram, Ahab's sønn i Jisreel, fordi han var syk.

  • 4 Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.

  • 10 Da sa kongen av Israel: Å, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.

  • 16 Da arameerne så at de ble beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra den andre siden av elven, med Sjofak, hærføreren til Hadad-Eser, i spissen.

  • 41 Han skyndte seg å fjerne bindet fra øynene; og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.

  • 12 Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så dro kongen av Israel, og Josjafat og kongen av Edom ned til ham.

  • 5 Da budbringerne kom tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?

  • 19 Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.

  • 2 Det skjedde i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, reiste ned til kongen av Israel.

  • 15 Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.

  • 23 Joram vendte vognen og flyktet mens han ropte til Akasja: «Det er forræderi, Akasja!»

  • 33 Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordene fra hans munn. De sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.