2 Krønikebok 25:19
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: "Se, du har slått edomittene; og ditt hjerte får deg til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg inn, så du skader deg selv og får Juda til å falle sammen med deg?"
Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
You say to yourself that you have defeated Edom, and now you are arrogant and proud. But stay at home! Why provoke disaster so that you and Judah will fall?
Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
Du siger: See, du haver slaget Edomiterne, og dit Hjerte ophøier sig til at æres; nu, bliv i dit Huus! hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?
You say, Lo, you have struck the Edomites; and your heart is lifted up to boast; stay now at home; why should you meddle to your hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to thine hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
Thou sayest,{H559} Lo, thou hast smitten{H5221} Edom;{H123} and thy heart{H3820} lifteth thee up{H5375} to boast:{H3513} abide{H3427} now at home;{H1004} why shouldest thou meddle{H1624} to [thy] hurt,{H7451} that thou shouldest fall,{H5307} even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou sayest{H559}{(H8804)}, Lo, thou hast smitten{H5221}{(H8689)} the Edomites{H123}; and thine heart{H3820} lifteth thee up{H5375}{(H8804)} to boast{H3513}{(H8687)}: abide{H3427}{(H8798)} now at home{H1004}; why shouldest thou meddle{H1624}{(H8691)} to thine hurt{H7451}, that thou shouldest fall{H5307}{(H8804)}, even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou thinkest: Beholde, I haue smytten the Edomites, therfore is thine hert proude to boaste. Now byde at home: why stryuest thou after mysfortune, that thou mayest fall & Iuda wt the?
Thou thinkest: lo, thou hast smitten Edom, and thine heart lifteth thee vp to bragge: abide now at home: why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, and Iudah with thee?
Thou sayest: Loe, thou hast smitten the Edomites, & thyne heart maketh thee proude to glorifie thy selfe: Now therefore byde at home, why doest thou prouoke vnto euyll, that thou mayest perishe, both thou and Iuda with thee?
Thou sayest, Lo, thou hast smitten the Edomites; and thine heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thine] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You say, Behold, you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast: abide now at home; why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast said, Lo, I have smitten Edom; and thy heart hath lifted thee up to boast; now, abide in thy house, why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou sayest, Lo, thou hast smitten Edom; and thy heart lifteth thee up to boast: abide now at home; why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You say, See, I have overcome Edom; and your heart is lifted up with pride: now keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You say to yourself that you have struck Edom; and your heart lifts you up to boast. Now stay at home. Why should you meddle with trouble, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You defeated Edom and it has gone to your head. Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen menn, og tok Sela i krig, og kalte stedet Joktheel, som det heter til denne dag.
8 Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, konge i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
9 Og Joasj, kongen i Israel, svarte Amasja, kongen i Juda: Tornen i Libanon sendte bud til sederen i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru; men en villdyr i Libanon passerte forbi og trampet ned tornen.
10 Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
11 Men Amasja ville ikke høre. Så dro Joasj, kongen i Israel, opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt ved Betsemesj i Juda.
20 Men Amasja ville ikke høre, for det var av Gud, så han kunne overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt edomittenes guder.
21 Så dro Joasj, kongen av Israel, opp, og han og Amasja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
22 Og Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
23 Joasj, kongen av Israel, tok Amasja, kongen av Juda, sønn av Joasj, sønn av Joahas, ved Bet-Sjemesj og førte ham til Jerusalem, hvor han rev ned en del av Jerusalems mur, fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet hevngjerrig mot Judas hus og kraftig krenket dem for å hevne seg på dem;
13 derfor sier Herren Gud: Jeg vil rekke ut min hånd mot Edom og utrydde både mennesker og dyr derfra, og jeg vil gjøre det øde fra Teman, helt til Dedan skal de falle for sverdet.
14 Jeg vil legge min hevn over Edom ved mitt folk Israel, og de skal handle i Edom etter min vrede og min harme. Så skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
15 Da ble Herrens vrede opptent mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke har frelst sitt eget folk fra din hånd?'
16 Da han snakket med ham, sa kongen til profeten: 'Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Avslutt, for hvorfor skulle du bli slått?' Da sluttet profeten og sa: 'Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'
17 Da rådførte Amasja, kongen av Juda, seg og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: 'Kom, la oss se hverandre i øynene.'
18 Joasj, kongen av Israel, sendte svar til Amasja, kongen av Juda, og sa: 'Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru; men et vilt dyr i Libanon gikk forbi og tråkket ned tistelen.'
8 Men hvis du vil dra, så gjør det med mot og styrke for slaget; Gud kan kaste deg ned for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og kaste ned.
9 Amasja sa til gudsmannen: 'Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israelshæren?' Og gudsmannen svarte: 'Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.'
10 Da skilte Amasja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Deres vrede blusset stort opp mot Juda, og de vendte hjem i vilt sinne.
16 Din fryktelighet, ditt hjertes stolthet, har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, som holder åsenes høyde: selv om du skulle gjøre ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
17 Og Edom skal bli en skrekk: hver den som går forbi det, skal bli forferdet, og skal plystre over alle dens plager.
11 På den dagen du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede bar bort hans rikdom, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
12 Men se ikke ned på din brors dag i hans ulykkes dag, og gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag; og snakk ikke hovmodig på nødens dag.
13 Gå ikke inn i mitt folks port på deres ulykke dag; ja, se ikke på hans lidelse på deres ulykke dag, og legg ikke hånd på hans eiendeler på deres ulykke dag.
14 Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
17 For edomittene hadde igjen kommet og slått Juda og ført bort fanger.
13 Men de av hæren som Amasja sendte tilbake, fordi de ikke skulle dra med ham i krigen, falt over Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, og slo tre tusen av dem og tok mye bytte.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din rennende dal, du fallene datter? Hun stolte på sine skatter, 'sa': Hvem skal komme til meg?
2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er svært foraktet.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, og som har ditt opphold høyt oppe; som sier i ditt hjerte: Hvem skal trekke meg ned til jorden?
6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet hendene og trampet med føttene og gledet deg i hat mot Israels land;
7 Alle dine allierte har drevet deg til grensen; de som var i fred med deg har bedratt deg og overvunnet deg; de som spiser ditt brød har lagt en felle under deg: det er ingen forstand i ham.
8 Skal jeg ikke den dagen, sier Herren, ødelegge de vise i Edom, og forstanden på Esaus fjell?
9 Og dine sterke menn, Teman, skal bli skremt, slik at hver eneste mann på Esaus fjell blir utslettet ved drap.
10 Du har lagt skam over ditt hus ved å utslette mange folk, og har syndet mot din egen sjel.
8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir har sagt: Se, Judas hus er som alle andre folk,
18 Edom svarte: «Du skal ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer jeg ut med sverd mot deg.»
10 Nå planlegger dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavekvinner hos dere. Men har ikke dere også overtredelser mot Herren deres Gud?
11 Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke vende bort straffen; fordi han forfulgte sin bror med sverd og forkastet all medynk, og hans vrede rev i stykker uten ende, og han beholdt sin harme for alltid.
4 Edoms folk sier: Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp igjen de ødelagte stedene. Men slik sier Herren over hærskarene: De skal bygge opp, men jeg vil rive ned, og folk skal kalle dem for ondskapens grense og det folket Herren er vred på for alltid.
21 Edom, Moab, og ammonittenes barn;
19 Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
11 Se, du har hørt hva kongene i Assyria har gjort med alle land ved å fullstendig ødelegge dem; og skal du bli reddet?
3 Og si til ammonittene: Hør Herrens ord: Så sier Herren Gud: Fordi du sa: Ha! mot mitt helligdom da det ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble øde, og mot Judas hus da de gikk i fangenskap;
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,
20 I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas herredømme og innsatte sin egen konge.
23 Med dine budbringere har du hånet Herren og sagt, Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; og jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, og utvalgte sypresser der; og jeg vil komme inn i hans ytterste bolig, skogen av hans fruktbare mark.
21 Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; og Gud har befalt meg å skynde meg: Hold tilbake fra å tukle med Gud, som er med meg, så han ikke ødelegger deg.
13 men har gått i Israels kongers spor og fått Judas og Jerusalems folk til å drive hor, som Ahabs hus gjorde, og fordi du også har drept dine brødre, dine fedres sønner, som var bedre enn deg,
15 Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, hadde han slått i hjel hver mann i Edom.