2 Kongebok 14:10
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
You have indeed defeated Edom, and now you are arrogant. Be content with your glory and stay at home. Why bring disaster on yourself and Judah as well?'
Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
Du haver jo slaget Edom, og dit Hjerte ophøier sig; bliv æret (derfor) og bliv i dit Huus; hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up; boast of this, and stay at home, for why should you meddle to your hurt, that you should fall, you and Judah with you?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Thou hast indeed{H5221} smitten{H5221} Edom,{H123} and thy heart{H3820} hath lifted thee up:{H5375} glory{H3513} thereof, and abide{H3427} at home;{H1004} for why shouldest thou meddle{H1624} to [thy] hurt,{H7451} that thou shouldest fall,{H5307} even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou hast indeed{H5221}{(H8687)} smitten{H5221}{(H8689)} Edom{H123}, and thine heart{H3820} hath lifted thee up{H5375}{(H8804)}: glory{H3513}{(H8734)} of this, and tarry{H3427}{(H8798)} at home{H1004}: for why shouldest thou meddle{H1624}{(H8691)} to thy hurt{H7451}, that thou shouldest fall{H5307}{(H8804)}, even thou, and Judah{H3063} with thee?
Thou hast smytte the Edomites, therfore is thine hert waxen proude: Take the prayse, and byde at home: why stryuest thou for mysfortune, yt thou mayest fall, and Iuda with the?
Because thou hast smitten Edom, thine heart hath made thee proud: bragge of glory, & tary at home. Why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, & Iudah with thee?
Thou hast smitten Edom, thyne heart hath made thee proude: Enioye this glory, & tarry at home: Why doest thou prouoke to mischiefe, that thou shouldest be ouerthrowen & Iuda with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory [of this], and tarry at home: for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up: glory of it, and abide at home; for why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast certainly smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up; be honoured, and abide in thy house; and why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
It is true that you have overcome Edom and your heart is uplifted; let that glory be enough for you, and keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up. Enjoy the glory of it, and stay at home; for why should you meddle to your harm, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You thoroughly defeated Edom and it has gone to your head! Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da ble Herrens vrede opptent mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke har frelst sitt eget folk fra din hånd?'
16 Da han snakket med ham, sa kongen til profeten: 'Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Avslutt, for hvorfor skulle du bli slått?' Da sluttet profeten og sa: 'Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'
17 Da rådførte Amasja, kongen av Juda, seg og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: 'Kom, la oss se hverandre i øynene.'
18 Joasj, kongen av Israel, sendte svar til Amasja, kongen av Juda, og sa: 'Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru; men et vilt dyr i Libanon gikk forbi og tråkket ned tistelen.'
19 Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
20 Men Amasja ville ikke høre, for det var av Gud, så han kunne overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt edomittenes guder.
21 Så dro Joasj, kongen av Israel, opp, og han og Amasja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
11 Men Amasja ville ikke høre. Så dro Joasj, kongen i Israel, opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt ved Betsemesj i Juda.
12 Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13 Og Joasj, kongen i Israel, tok Amasja, kongen i Juda, sønn av Joasj, sønn av Ahazja, ved Betsemesj, og kom til Jerusalem, og brøt ned muren i Jerusalem fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet hevngjerrig mot Judas hus og kraftig krenket dem for å hevne seg på dem;
8 Men hvis du vil dra, så gjør det med mot og styrke for slaget; Gud kan kaste deg ned for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og kaste ned.
9 Amasja sa til gudsmannen: 'Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israelshæren?' Og gudsmannen svarte: 'Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.'
10 Da skilte Amasja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Deres vrede blusset stort opp mot Juda, og de vendte hjem i vilt sinne.
11 Amasja tok mot til seg, ledet sitt folk og dro til Saltdalen, hvor han slo ti tusen av Seirs barn.
7 Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen menn, og tok Sela i krig, og kalte stedet Joktheel, som det heter til denne dag.
8 Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, konge i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
9 Og Joasj, kongen i Israel, svarte Amasja, kongen i Juda: Tornen i Libanon sendte bud til sederen i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru; men en villdyr i Libanon passerte forbi og trampet ned tornen.
10 Du har lagt skam over ditt hus ved å utslette mange folk, og har syndet mot din egen sjel.
7 Alle dine allierte har drevet deg til grensen; de som var i fred med deg har bedratt deg og overvunnet deg; de som spiser ditt brød har lagt en felle under deg: det er ingen forstand i ham.
8 Skal jeg ikke den dagen, sier Herren, ødelegge de vise i Edom, og forstanden på Esaus fjell?
9 Og dine sterke menn, Teman, skal bli skremt, slik at hver eneste mann på Esaus fjell blir utslettet ved drap.
10 For den vold du gjorde mot din bror Jakob, skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
11 På den dagen du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede bar bort hans rikdom, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
12 Men se ikke ned på din brors dag i hans ulykkes dag, og gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag; og snakk ikke hovmodig på nødens dag.
13 Gå ikke inn i mitt folks port på deres ulykke dag; ja, se ikke på hans lidelse på deres ulykke dag, og legg ikke hånd på hans eiendeler på deres ulykke dag.
14 Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
16 Din fryktelighet, ditt hjertes stolthet, har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, som holder åsenes høyde: selv om du skulle gjøre ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din rennende dal, du fallene datter? Hun stolte på sine skatter, 'sa': Hvem skal komme til meg?
2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er svært foraktet.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, og som har ditt opphold høyt oppe; som sier i ditt hjerte: Hvem skal trekke meg ned til jorden?
13 Men de av hæren som Amasja sendte tilbake, fordi de ikke skulle dra med ham i krigen, falt over Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, og slo tre tusen av dem og tok mye bytte.
17 For edomittene hadde igjen kommet og slått Juda og ført bort fanger.
10 Nå planlegger dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavekvinner hos dere. Men har ikke dere også overtredelser mot Herren deres Gud?
6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet hendene og trampet med føttene og gledet deg i hat mot Israels land;
12 Derfor skal det skje, når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, at jeg vil straffe assyrerkongens stolte hjerte og hans hovmodige blikk.
11 På den dagen skal du ikke bli til skamme for alle dine gjerninger, som du har forbrutt deg mot meg med; for da vil jeg ta bort fra din midte dine stolte og jublende, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
9 Så sier Herren: På denne måten vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
11 Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke vende bort straffen; fordi han forfulgte sin bror med sverd og forkastet all medynk, og hans vrede rev i stykker uten ende, og han beholdt sin harme for alltid.
23 Joasj, kongen av Israel, tok Amasja, kongen av Juda, sønn av Joasj, sønn av Joahas, ved Bet-Sjemesj og førte ham til Jerusalem, hvor han rev ned en del av Jerusalems mur, fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
13 men har gått i Israels kongers spor og fått Judas og Jerusalems folk til å drive hor, som Ahabs hus gjorde, og fordi du også har drept dine brødre, dine fedres sønner, som var bedre enn deg,
11 Se, du har hørt hva kongene i Assyria har gjort med alle land ved å fullstendig ødelegge dem; og skal du bli reddet?
5 Ved din store visdom og handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte er hovmodig på grunn av din rikdom.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å fullstendig ødelegge dem: Skulle du bli frelst?
13 Dere som gleder dere over en ubetydelig ting, som sier: Har vi ikke fått horn ved vår egen styrke?
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,
10 Derfor sa Herren Jehova: Fordi du har vokst i høyde og har satt din topp blant de tette grenene, og ditt hjerte har løftet seg opp i din høyde,
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann må dra tilbake til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og dro tilbake, som Herren hadde sagt.
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og opphøyd seg mot hærskarenes Herres folk.
15 Resten av Joasjs gjerninger, alt han gjorde, hans makt og hvordan han kjempet mot Amasja, kongen i Juda, er de ikke nedtegnet i krønikene til kongene i Israel?