Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen og har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, slik at vår stemme ikke først ble hørt når det gjaldt å bringe vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Men Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og også større rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke skulle komme først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»
Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'
Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, at vårt råd ikke ble hørt først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns.
Og alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort, og brakt kongen, og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler av kongens rike, og så hadde vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss? Var ikke vårt ord først om å hente kongen tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'
Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Israels menn svarte Juda-mennene: «Vi har ti deler i kongen, og vi har enda større rett til David enn dere. Hvorfor foraktet dere oss at vårt råd ikke ble hørt først om å bringe kongen tilbake?» Og Juda-mennenes ord var hevngjerrigere enn Israels menn sine.
Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Da svarte alle Judas menn Israels menn og sa: "Fordi kongen er nærmere oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens eiendom, eller har vi mottatt noen gave?"
The men of Judah responded to the men of Israel, "The king is closely related to us. Why are you angry about this matter? Have we eaten any of the king’s provisions, or have we taken anything for ourselves?"
Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
Da svarede Israels Mænd Judæ Mænd og sagde: Jeg haver ti Gange mere hos Kongen, dertil ogsaa hos David, jeg end du, og hvorfor haver du ringeagtet mig? og var ikke mit Ord det første til at hente min Konge tilbage? men Judæ Mænds Ord vare haardere end Israels Mænds Ord.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more right in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more right in David than you; why then did you despise us, that our advice was not first in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more right in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere: hvorfor foraktet dere oss, slik at vårt råd ikke skulle være det første i å få kongen tilbake? Ordene til mennene fra Juda var hardere enn ordene til mennene fra Israel.
Israels menn svarte Judas menn: «Vi har ti deler i kongen, og også i David, mer enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, ved at vårt ord ikke kom først om å bringe vår konge tilbake?» Judas menns ord var skarpere enn Israels menns ord.
Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
And the men{H376} of Israel{H3478} answered{H6030} the men{H376} of Judah,{H3063} and said,{H559} We have ten{H6235} parts{H3027} in the king,{H4428} and we{H589} have also more [right] in David{H1732} than ye: why then did ye despise{H7043} us, that our advice{H1697} should not be first{H7223} had in bringing back{H7725} our king?{H4428} And the words{H1697} of the men{H376} of Judah{H3063} were fiercer{H7185} than the words{H1697} of the men{H376} of Israel.{H3478}
And the men{H376} of Israel{H3478} answered{H6030}{(H8799)} the men{H376} of Judah{H3063}, and said{H559}{(H8799)}, We have ten{H6235} parts{H3027} in the king{H4428}, and we{H589} have also more right in David{H1732} than ye: why then did ye despise{H7043}{(H8689)} us, that our advice{H1697} should not be first{H7223} had in bringing back{H7725}{(H8687)} our king{H4428}? And the words{H1697} of the men{H376} of Judah{H3063} were fiercer{H7185}{(H8799)} than the words{H1697} of the men{H376} of Israel{H3478}.
Then answered they of Israel vnto them of Iuda, & sayde: We haue ten tymes more with the kynge and with Dauid, the thou, why hast thou regarded me then so lightly, that oures were not the first to fetch oure kynge agayne? But they of Iuda spake harder then they of Israel.
And the men of Israel answered the men of Iudah, and saide, Wee haue ten partes in the King, and haue also more right to Dauid then ye: Why then did ye despise vs, that our aduise should not bee first had in restoring our King? And the wordes of the men of Iudah were fiercer then the wordes of the men of Israel.
And the men of Israel aunswered the men of Iuda, and saide: We haue ten partes in the king, and haue thereto more ryght to Dauid then ye: Why then did ye despise vs, that our aduise should not be first had, in restoring our king? And the wordes of the men of Iuda were fiercer the the wordes of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more [right] in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
The men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more [right] in David than you: why then did you despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? The words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And the men of Israel answer the men of Judah, and say, `Ten parts we have in the king, and also in David more than you; and wherefore have ye lightly esteemed us, that our word hath not been first to bring back our king?' And the word of the men of Judah is sharper than the word of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more [right] in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And in answer to the men of Judah, the men of Israel said, We have ten parts in the king, and we are the first in order of birth: why did you make nothing of us? and were we not the first to make suggestions for getting the king back? And the words of the men of Judah were more violent than the words of the men of Israel.
The men of Israel answered the men of Judah, and said, "We have ten parts in the king, and we have also more claim to David than you. Why then did you despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king?" The words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
The men of Israel replied to the men of Judah,“We have ten shares in the king, and we have a greater claim on David than you do! Why do you want to curse us? Weren’t we the first to suggest bringing back our king?” But the comments of the men of Judah were more severe than those of the men of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Så gikk kongen over til Gilgal, og Kimham gikk med ham. Hele Judas folk og også halve Israels folk hadde brakt kongen over.
41 Alle Israels menn kom til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre de judaittene stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?
42 Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist på kongens regning? Eller har han gitt oss noen gave?
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.
9 Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10 Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
11 Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abiatar og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å hente kongen tilbake til hans hus? For hele Israels tale har nådd kongen om å bringe ham tilbake til hans hus.
12 Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
1 Der var det en skamløs mann som hette Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminitter. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!
2 Alle Israels menn forlot David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
22 Da svarte alle de onde og udugelige mennene som hadde fulgt David og sa: "Siden de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har tatt, bortsett fra hver manns kone og barn, slik at de kan ta dem med seg og dra sin vei."
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
24 Hvem vil høre på dere i denne saken? Like mye som den som går ut i strid, skal den ha del som sitter ved bagasjen. De skal dele likt."
10 Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de kan gjøre det når de kommer til Gibea i Benjamin, i henhold til all den dårskap de har gjort i Israel.
3 Men folket sa, Du skal ikke gå med, for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; heller ikke om halvparten av oss dør, vil de bry seg om oss; men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.
10 Judas menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? Og de sa: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham som han har gjort mot oss.
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda ned til kløften av Etam-klippen, og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Og han svarte: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
19 Så gjorde Israel opprør mot Davids hus helt til denne dag.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, unntatt Judas stamme alene.
7 Se nå, alle Israels barn, gi deres råd og mening her.
1 Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du behandlet oss slik, at du ikke kalte på oss da du gikk for å kjempe mot Midian? Og de kjeftet skarpt på ham.
29 Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
19 Også noen av Manasse falt til David da han gikk med filisterne mot Saul i kamp, men de hjalp dem ikke, for filisterhøvdingene sendte ham bort etter råd, og sa: "Han vil falle tilbake til sin herre Saul og sette våre hoder i fare."
10 Da skilte Amasja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Deres vrede blusset stort opp mot Juda, og de vendte hjem i vilt sinne.
14 Han vendte hjertet til alle i Juda som én mann, så de sendte beskjed til kongen: Kom tilbake, du og alle dine tjenere.
15 Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
8 Og Saul ble meget vred, og disse ordene mishaget ham; og han sa: De har gitt David titusener, mens meg har de bare gitt tusener. Hva kan han ha mer enn kongedømmet?
12 Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
19 Så gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
13 De sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit, for dere planlegger det som vil bringe overtredelse mot Herren over oss, legge til våre synder og overtredelser, for vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.»
1 Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
19 Men i dag har dere forkastet deres Gud, som har reddet dere fra alle ulykkene og nødene deres, og sagt: Sett en konge over oss! Så still dere nå opp for Herren etter stammene og etter tusenvis.
5 De sa til kongen: Den mannen som utslettet oss, og som planla å ødelegge oss fra å bli værende i noen av Israels grenser,
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?
21 Da svarte Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme, og sa til høvdingene for Israels tusener:
3 Men Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre kongen, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
22 Og Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
12 Folket sa til Samuel: Hvem sa: Skal Saul herske over oss? Bring disse mennene hit, så vi kan drepe dem.
13 Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de gamle menn hadde gitt ham.
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?»
15 Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så på meg for å regne som konge; men kongedømmet vendte seg og ble til min brors, for det var hans fra Herren.
40 Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
15 Så ropte Juda's menn ut et kamprop, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."
9 Han sa til dem: Hvilket råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
19 Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
39 Og Israels menn snudde seg i kampen, og Benjamin begynte å slå og drepe om lag tretti menn fra Israels utvalgte menn; for de sa: Sannelig, de er slått ned for oss som i det første slaget.
13 Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom."
9 Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, slik at vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?