Apostlenes Gjerninger 16:25
Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.
Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud: og fangene hørte dem.
Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Midt på natten ba Paul og Silas og lovpriste Gud, og fangene hørte dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovprisninger til Gud, og fangene lyttet.
Around midnight, Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
Men ved Midnat bade Paulus og Silas og sang Gud Lovsange; men Fangerne lyttede paa dem.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte dem.
At midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
But{G1161} about{G2596} midnight{G3317} Paul{G3972} and{G2532} Silas{G4609} were praying{G4336} and singing hymns{G5214} unto God,{G2316} and{G1161} the prisoners{G1198} were listening{G1874} to them;{G846}
And{G1161} at{G2596} midnight{G3317} Paul{G3972} and{G2532} Silas{G4609} prayed{G4336}{(G5740)}, and sang praises{G5214}{(G5707)} unto God{G2316}: and{G1161} the prisoners{G1198} heard{G1874}{(G5711)} them{G846}.
At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
But at mydnight prayed Paul and Sylas, and praysed God. And the presoners herde them.
Nowe at midnight Paul and Silas prayed, and sung Psalmes vnto God: and the prisoners heard them.
And at mydnyght Paul and Silas prayed, and lauded God. And the prysoners hearde them.
¶ And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas praying, were singing hymns to God, and the prisoners were hearing them,
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about the middle of the night, Paul and Silas were making prayers and songs to God in the hearing of the prisoners;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the rest of the prisoners were listening to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv så fengselsbygningen ristet, og straks ble alle dørene åpnet og alles lenker falt av.
27 Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så fengselsdørene åpne, dro han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte med høy røst: Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her!
29 Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
22 Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og magistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23 Da de hadde fått mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å holde dem trygt.
24 Han, som hadde mottatt slik ordre, kastet dem i det innerste fengselet og låste føttene deres i stokken.
18 De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19 Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
33 Samme time om natten tok han dem og vasket sårene deres, og straks ble han døpt, både han og alle hans.
34 Han førte dem til sitt hus, stilte mat fram for dem og jublet sammen med hele sitt hus fordi han hadde kommet til tro på Gud.
35 Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
36 Fangevokteren sa til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere kan gå fri. Gå derfor ut og dra i fred.
37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
38 Vaktmennene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39 De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
40 De gikk ut av fengselet og gikk inn til Lydia, og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro videre.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
6 Samme natt som Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene holdt vakt foran døren.
7 Og se, en Herrens engel sto ved siden av ham, og lyset skinte i cellen. Han slo Peter på siden, vekket ham og sa: Stå opp raskt! Og lenkene falt av hans hender.
19 Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
7 På den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, siden han skulle dra dagen etter; og han fortsatte å tale til midnatt.
13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten til en elv, hvor vi antok det var et bønnested, og vi satte oss ned og snakket til kvinnene som var samlet der.
14 En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira som tilba Gud, hørte oss. Herren åpnet hjertet hennes, så hun tok til seg det som ble talt av Paulus.
9 De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem så.
10 Straks sendte brødrene Paulus og Silas videre om natten til Beroea. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
22 Men da betjentene kom, fant de dem ikke i fengselet, og de vendte tilbake og rapporterte,
23 og sa: Vi fant fengselet sikkert låst og vaktene stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
29 Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at både med lite og mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kan bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
3 Be også for oss, så Gud kan åpne en dør for Ordet, for å forkynne Kristi mysterium, som jeg også er i lenker for.
16 Da vi kom inn i Roma, fikk Paulus lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
36 Etter at han hadde sagt dette, knelte han ned og ba med dem alle.
9 Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.
16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forskrekket.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
24 og de priste Gud for det som hadde skjedd med meg.
21 Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
16 Da vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en tjenestejente som hadde en spådomsånd og skaffet sine herrer stor fortjeneste ved spådomskunster.
20 for å høre fangenes sukk, for å frigjøre dem som er bestemt til døden,
4 Og noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, og mange av de gudfryktige grekerne, og ikke få av de ledende kvinnene.
30 Da de hadde sunget en lovsang, gikk de ut til Oljeberget.
62 Ved midnatt vil jeg stå opp for å takke deg for dine rettferdige lover.
24 Da de hørte det, løftet de unisont sin stemme til Gud og sa: Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
3 De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag, for det var allerede kveld.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
6 Men ved midnatt hørtes et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham.
19 Tal til hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger, syng og spill i hjertet for Herren.