Apostlenes gjerninger 7:17

Norsk oversettelse av ASV1901

Men etter hvert som tiden for oppfyllelse av løftet Gud hadde gitt Abraham nærmet seg, vokste folket og ble mange i Egypt,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:6 : 6 Gud sa også at hans etterkommere skulle bo som utlendinger i et fremmed land, hvor de skulle tvinges til slaveri og mishandles i fire hundre år.
  • Apg 13:17 : 17 Israels folkets Gud valgte våre fedre og opphøyet folket under oppholdet i Egypt, og med kraftig hånd førte han dem ut derfra.
  • 2 Pet 3:8-9 : 8 Men glem ikke denne ene ting, kjære, at for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag. 9 Herren er ikke sen med sitt løfte, slik noen tenker senhet; men er tålmodig med dere, og ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal vende om.
  • 1 Mos 15:13-16 : 13 Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år. 14 Men det folket de skal tjene, vil jeg dømme, og etterpå skal de dra ut med mye gods. 15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom. 16 I den fjerde generasjon skal de vende tilbake hit, for amorittenes syndeskyld er ennå ikke full.
  • 2 Mos 1:7-9 : 7 Israels barn var fruktbare, de formerte seg, ble veldig mange, og landet ble fylt av dem. 8 Det sto opp en ny konge over Egypt som ikke kjente Josef. 9 Han sa til sitt folk: Se, Israels folk er mer tallrike og sterkere enn oss. 10 La oss være kloke og hindre dem i å vokse, ellers kommer de til å bli så mange at de vil hjelpe våre fiender i krig og forlate landet. 11 Derfor satte de slavefogder over dem for å pine dem med tunge byrder. De bygde for farao forrådsbyene Pitom og Ramses. 12 Men jo mer de plaget dem, jo mer vokste de og spredte seg. Egypterne ble engstelige på grunn av Israels barn.
  • 2 Mos 1:20 : 20 Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble svært sterkt.
  • Sal 105:24-25 : 24 Og han gjorde sitt folk stort, Og gjorde dem sterkere enn deres fiender. 25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, Til å handle med list mot hans tjenere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    18inntil det sto fram en annen konge over Egypt som ikke kjente Josef.

    19Han behandlet vårt folk slu og undertrykte våre fedre ved å tvinge dem til å kaste ut sine spedbarn, slik at de ikke skulle leve.

  • Apg 7:4-13
    10 vers
    78%

    4Han dro da ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Etter at hans far døde, førte Gud ham derfra til dette landet hvor dere nå bor.

    5Men han ga ham ikke noe arv der, ikke så mye som en fot å stå på. Han lovet å gi ham det til eie, og til hans etterkommere, enda han ikke hadde barn.

    6Gud sa også at hans etterkommere skulle bo som utlendinger i et fremmed land, hvor de skulle tvinges til slaveri og mishandles i fire hundre år.

    7Og Gud sa: Den nasjonen hvor de blir slaver, vil jeg dømme. Etter det skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.

    8Han ga ham omskjærelsespakten, og slik ble Abraham far til Isak og omskar ham på den åttende dagen. Deretter ble Isak far til Jakob, og Jakob til de tolv patriarkene.

    9Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham som slave til Egypt, men Gud var med ham,

    10og reddet ham fra alle hans plager. Han ga ham nåde og visdom foran Farao, kongen av Egypt, som gjorde ham til hersker over Egypt og hele hans hus.

    11Så oppsto det en hungersnød i hele Egypt og Kanaan, med stor nød, og våre fedre fant ikke mat.

    12Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre der første gang.

    13Og andre gangen gjorde Josef seg kjent for sine brødre, og enheten mellom Josefs slekt og Farao ble kjent.

  • 77%

    7Israels barn var fruktbare, de formerte seg, ble veldig mange, og landet ble fylt av dem.

    8Det sto opp en ny konge over Egypt som ikke kjente Josef.

    9Han sa til sitt folk: Se, Israels folk er mer tallrike og sterkere enn oss.

  • 76%

    27Israel ble boende i Egypts land, i landet Gosen, og de fikk eiendom der, ble fruktbare og økte sterkt i antall.

    28Jakob levde i Egypts land i sytten år, så Jakobs dager, årene av hans liv, ble hundre og førti-sju år.

  • 73%

    15Og Jakob dro ned til Egypt, hvor han døde, han og våre fedre.

    16De ble ført til Sikem og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt av Hamors sønner i Sikem.

  • 73%

    23Etter lang tid døde kongen av Egypt, og Israels barn stønnet under trelldommen. De ropte, og deres rop nådde Gud på grunn av trelldommen.

    24Gud hørte deres klagerop, og han mintes sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 5Alle Jakob etterkommere utgjorde sytti sjeler. Josef var allerede i Egypt.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

  • 12Men jo mer de plaget dem, jo mer vokste de og spredte seg. Egypterne ble engstelige på grunn av Israels barn.

  • 71%

    4Jeg opprettet også min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, hvor de bodde som utlendinger.

    5Og jeg har hørt hvordan Israels barn sukker under trelldommen fra egypterne, og jeg har husket min pakt.

  • 40Nå var den tiden Israels barn bodde i Egypt fire hundre og tretti år.

  • 19Og Moses tok med seg Josefs ben: for Josef hadde strengt pålagt Israels barn og sagt: Gud vil visselig besøke dere; da skal dere ta mine ben med dere herfra.

  • 17Israels folkets Gud valgte våre fedre og opphøyet folket under oppholdet i Egypt, og med kraftig hånd førte han dem ut derfra.

  • 2Jeg vil gjøre en pakt mellom meg og deg og gjøre din ætt meget tallrik.

  • 13For da Gud ga løftet til Abraham, kunne han ikke sverge ved noen større, og sverget ved seg selv,

  • 8Men fordi Herren elsker dere og ville holde den eden han sverget til deres fedre, førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde dere ut av slavehuset, fra faraos, kongen av Egypt, hånd.

  • 19Da dere var få, ja, bare noen få, og fremmede i landet,

  • 17Og jeg har sagt: Jeg vil føre dere ut av Egypts nød til landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene, til et land som flyter av melk og honning.

  • 3Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og førte ham gjennom hele Kanaan og gjorde hans ætt tallrik, og ga ham Isak.

  • 39Men våre fedre ville ikke adlyde ham, de forkastet ham, og i hjertet vendte de tilbake til Egypt,

  • 2Han svarte: Brødre og fedre, hør etter: Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan,

  • 29Se, det kommer sju år med stor overflod over hele Egypt:

  • 13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har talt om vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det til evig tid.

  • 5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.

  • 20Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble svært sterkt.

  • 7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

  • 6De tok buskapen og eiendelene de hadde samlet i Kanaans land, og de kom til Egypt, Jakob og alle hans etterkommere med ham.

  • 13Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

  • 7Josef førte Jakob, sin far, inn og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.

  • 8Og jeg vil føre dere til det landet som jeg lovte å gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er Jehova.