Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
But the chief official said to Daniel, 'I fear my lord the king, who has assigned your food and drink. Why should he see you looking worse than the other youths your age? You would endanger my life before the king.'
Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
Og den øverste Kammertjener sagde til Daniel: Jeg frygter for min Herre, Kongen, som haver beskikket eders Mad og eders Drikke; thi hvorfor skulde han see, at eders Ansigter (saae) slettere (ud) end Drengenes, som ere af lige (Vilkaar) med eder, og I skulde sætte mit Hoved i Fare hos Kongen?
And the prince of the eunuchs said unto niel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me ennger my head to the king.
Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
And the chief of the eunuchs said to Daniel, "I fear my lord the king, who has appointed your food and drink. For why should he see your faces looking worse than the young men who are your age? Then you would endanger my head to the king."
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me endanger my head to the king.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
that he sayde vnto him: I am afrayed off my lorde the kynge, which hath appoynted you youre meate and drynke: lest he spye youre faces to be worse lykynge then the other spryngaldes of youre age, ad so ye shal make me loose my heade vnto ye kynge.
And the chiefe of the Eunuches sayd vnto Daniel, I feare my lord the King, who hath appointed your meate and your drinke: therefore if he see your faces worse liking then the other children, which are of your sort, then shall you make me lose mine head vnto the King.
And the chiefe chamberlayne sayde vnto Daniel, I am afrayde of my lord the king whiche hath appoynted you your meate and your drinke: wherfore should he see your faces worse liking then the springalds of your age, & so ye shal make me indaunger my head vnto the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which [are] of your sort? then shall ye make [me] endanger my head to the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
and the chief of the eunuchs saith to Daniel, `I am fearing my lord the king, who hath appointed your food and your drink, for why doth he see your faces sadder than `those of' the lads which `are' of your circle? then ye have made my head indebted to the king,'
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the captain of the unsexed servants said to Daniel, I am in fear of my lord the king, who has given orders about your food and your drink; what if he sees you looking less happy than the other young men of your generation? then you would have put my head in danger from the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
But he responded to Daniel,“I fear my master the king. He is the one who has decided your food and drink. What would happen if he saw that you looked malnourished in comparison to the other young men your age? If that happened, you would endanger my life with the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som lederen for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12Test dine tjenere, ber jeg deg, i ti dager; la dem gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke.
13La vårt utseende bli sett overfor deg, og utseendet til de unge mennene som spiser av kongens fine mat; og som du ser, så behandle dine tjenere.
14Så han lyttet til dem i denne saken, og testet dem i ti dager.
15Ved slutten av ti dager så de bedre ut og var fyldigere av kropp enn alle de unge mennene som hadde spist av kongens fine mat.
16Derfor tok tilsynsmannen bort deres fine mat og vinen de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.
17Gud ga disse fire unge menn kunnskap og dyktighet i all lærdom og visdom; og Daniel hadde forstand på alle syner og drømmer.
18Ved slutten av de dagene som kongen hadde bestemt at de skulle bli brakt inn, førte lederen for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet slike som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor stod de for kongen.
20I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
3Kongen sa til Aspenas, lederen for hans evnukker, at han skulle hente noen av Israels barn, av kongelig ætt og av de edle,
4unge menn uten lyte, som var vakre, dyktige i all visdom, utrustet med kunnskap, som forstod vitenskap og som hadde evne til å tjene i kongens palass; og at han skulle lære dem kaldeernes språk og skriftspråk.
5Kongen bestemte en daglig porsjon til dem av kongens fine mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå for kongen.
6Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, av Judas barn.
7Lederen for evnukkene ga dem nye navn: Daniel ble kalt Beltesasar, Hananja ble kalt Sjadrak, Misjael ble kalt Mesjak og Asarja ble kalt Abed-Nego.
8Men Daniel bestemte seg for å ikke gjøre seg uren med kongens fine mat eller vinen han drakk; derfor ba han lederen for evnukkene om at han ikke skulle gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for evnukkene.
9Da ble kong Belsasar svært forstyrret, ansiktet ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
10Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
11Det er en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg, og i din fars dager ble lys, innsikt og visdom som gudenes visdom funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over trollmennene, fortellerne, kaldeerne og spåmennene.
12Fordi en utmerket ånd, kunnskap, forståelse, tydning av drømmer, løsning av gåter og oppklaring av tvil ble funnet i samme Daniel, som kongen kalte Beltshassar. La nå Daniel bli kalt, og han vil vise tydningen.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, tok med fra Juda?
12Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13Deretter svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller dekretet du har underskrevet, men ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
15Så samlet disse mennene seg igjen til kongen og sa til ham: Vær klar over, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen oppretter, kan endres.
16Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
13Så ble forordningen gitt, og de vise mennene skulle drepes; og de søkte etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med kløkt og forskjønnet svar til Arjok, som var kapteinen for kongens vakt, som hadde dratt ut for å drepe de vise mennene i Babylon.
15Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er forordningen så hastig fra kongen? Da gjorde Arjok saken kjent for Daniel.
16Og Daniel gikk inn og ba kongen om å sette en tid for ham, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
11Å Herre, jeg bønnfaller deg, la ditt øre være oppmerksomt på bønnen fra din tjener, og fra dine tjenere som har glede i å frykte ditt navn. La din tjener nå ha framgang i dag, og gi ham barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var nemlig munnskjenk hos kongen.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.
7Alle presidentene i riket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og guvernørene har sammen blitt enige om en kongelig forordning og bestemt en bestemmelse om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
1Det behaget Dareios å sette over riket ett hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket;
2og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle avlegge regnskap for dem, slik at kongen ikke skulle lide tap.
3Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapene, fordi det var en utmerket ånd i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise mennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tolkningen.
25Så førte Arjok raskt Daniel inn for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene som kan gjøre kongen kjent med tolkningen.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltasassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg har sett, og dens tolkning?
12Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
19Da ble Daniel, som ble kalt Beltsasar, forundret en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender, og dens tydning dine motstandere.
12Men det er noen jøder som du har satt til å styre provinsen Babylon, Shadrak, Meshak og Abed-Nego. Disse menn, konge, bryr seg ikke om deg. De tilber ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
5Da sa disse mennene: Vi finner ingen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham angående hans Guds lov.
2Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
18At de skulle be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
14Nå, fordi vi nyter godt av palassets goder, og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt beskjed til kongen;
3Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
28Nebukadnesar talte og sa: Velsignet være Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på Ham, og som trosset kongens befaling og overga sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen annen gud enn deres egen Gud.