22 det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ender.
23 Og at kongen så en vokter og en hellig komme ned fra himmelen og si: Hogg ned treet og ødelegg det; men la stubbens røtter bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og ha sin del med markens dyr, inntil syv tider går over det;
24 dette er tydningen, konge, og det er den Høyestes dom som er kommet over min herre kongen:
25 at du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr, og du skal spise gress som okser, og bli våt av himmelens dugg, og syv tider skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
26 Og at de befalte å la stubbens røtter bli igjen: ditt rike skal være trygt for deg etter at du har lært at himmelen styrer.
27 Derfor, konge, la mitt råd bli akseptert, bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kunne føre til en forlengelse av din fred.
28 Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
29 På slutten av tolv måneder vandret han i det kongelige palasset i Babylon.
30 Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til en kongelig bolig ved min makt og til min egen æres herlighet?
31 Mens ordene ennå var i kongens munn, falt det en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32 Og du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr; du skal spise gress som okser; og syv tider skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
33 I samme stund ble det oppfylt over Nebukadnesar: han ble drevet bort fra menneskene og spiste gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til hans hår vokste som ørnenes fjær og hans negler som fuglenes klør.