Daniel 5:10
Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
Dronningen, som hadde hørt det kongen og hans stormenn sa, kom inn i festsalen, og dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke tankene dine uro deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
Dronningen kom inn i bankettsalen på grunn av kongens og hans stormenns ord. Dronningen talte og sa: ‘Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ditt ansikt blekne.’
Da dro dronningen inn i festhuset på grunn av kongens og fyrstenes ord. Dronningen talte og sa: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt være forandret.
Nå kom dronningen inn i festlokalet på grunn av ordene fra kongen og hans ledere, og dronningen talte og sa: "Kjære konge, leve for alltid: la ikke tankene dine bekymre deg, og la ikke ansiktet ditt endres."
Da gikk dronningen opp til festsalen på grunn av kongens og de mektige menns ord; hun sa: Må kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og skift ikke ansiktsfarge.
Kongens hustru kom inn i bankettsalen på grunn av kongens ord og hans stormenns uro. Hun sa: 'Kongen, må du leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forvandle seg.
Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
På bakgrunn av kongens og hans herrers ord trådte dronningen inn i festlokalet og sa: «O konge, lev i evighet! La ikke dine tanker plage deg, og la ikke ansiktet ditt forandre seg.»
Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
Dronningen, som hadde hørt alt som ble sagt, kom inn til festlokalet og sa: 'Kongen! Leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktsfargen din endres.
The queen, hearing the words of the king and his nobles, entered the banquet hall. She said, 'May the king live forever! Don’t let your thoughts terrify you, and don’t let your face be pale.'
Da dronningen på grunn av kongens og hans stormenns ord kom inn i gjestebudssalen, sa hun: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg og la ikke ditt ansikt endres.»
(Da) gik Dronningen op til Gjæstebudshuset for Kongens og hans Vældiges Sags Skyld; (og) Dronningen svarede og sagde: Kongen leve evindeligen! lad dine Tanker ikke forfærde dig, og skift ikke din Farve.
Now the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: and the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
Dronningen kom nå inn i gjestebudshallen på grunn av kongens og stormennenes ord. Dronningen talte og sa: Å kongen, leve evig! La ikke dine tanker skremme deg eller la ansiktet ditt forandre seg.
Now the queen, because of the words of the king and his lords, came into the banquet hall. The queen spoke and said, "O king, live forever! Let not your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
Now the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: and the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
Da dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i festsalen, sa hun: Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt bli blekt.
På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Hun sa: 'Konge, måtte du leve evig; la ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Dronningen sa: «Konge, måtte du leve for alltid! Ikke la tankene dine uroe deg eller ta fra deg fargen!»
So by reason off this matter, yt had happened to the kynge & his lordes, the quene went vp herself in to the bancket house, and spake vnto the kynge, sayenge: O kynge God saue thy life for euer: Let not yi thoughtes trouble the, and let not thy countenaunce be chaunged.
Now the Queene by reason of the talke of the King, and his princes came into the banket house, and the Queene spake, and sayd, O King, liue for euer: let not thy thoughtes trouble thee, nor let thy countenance be changed.
Now the queene by reason of the talke of the king & his princes, came into the banket house: and the queene spake, and sayde, O king, lyue for euer: let not thy thoughtes trouble thee, and let not thy countenaunce be chaunged.
¶ [Now] the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: [and] the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
[Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spoke and said, O king, live forever; don't let your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
The queen, on account of the words of the king and his great men, to the banquet-house hath come up. Answered hath the queen, and said, `O king, to the ages live; let not thy thoughts trouble thee, nor thy countenance be changed:
[ Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spake and said, O king, live for ever; let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed.
The queen, because of the words of the king and his lords, came into the house of the feast: the queen made answer and said, O King, have life for ever; do not be troubled by your thoughts or let the colour go from your face:
[Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spoke and said, O king, live forever; don't let your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
Due to the noise caused by the king and his nobles, the queen mother then entered the banquet room. She said,“O king, live forever! Don’t be alarmed! Don’t be shaken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I samme time kom fingrene av en menneskehånd fram, og de skrev på kalken av veggen i kongens palass, over mot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt etter å få inn trollmennene, kaldeerne og spåmennene. Kongen sa til de vise menn i Babel: Den som kan lese denne skriften og tyde den for meg, skal bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje hersker i riket.
8Da kom alle kongens vise menn inn, men de kunne verken lese skriften eller gjøre kjent for kongen dens tydning.
9Da ble kong Belsasar svært forstyrret, ansiktet ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
11Det er en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg, og i din fars dager ble lys, innsikt og visdom som gudenes visdom funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over trollmennene, fortellerne, kaldeerne og spåmennene.
12Fordi en utmerket ånd, kunnskap, forståelse, tydning av drømmer, løsning av gåter og oppklaring av tvil ble funnet i samme Daniel, som kongen kalte Beltshassar. La nå Daniel bli kalt, og han vil vise tydningen.
18Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike er ikke i stand til å gjøre kjent tydningen for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.
19Da ble Daniel, som ble kalt Beltsasar, forundret en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender, og dens tydning dine motstandere.
8Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet til min gud, og i ham er de hellige guders ånd: og jeg fortalte drømmen for ham, og sa:
9Å Beltsasar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er vanskelig for deg, fortell meg synene av min drøm som jeg har sett, og dens tydning.
15Nå har de vise menn, trollmennene, blitt ført inn for meg for å lese denne skriften og gjøre kjent for meg dens tydning, men de kunne ikke forklare det.
1Kongen Belsasar holdt en stor fest for tusen av sine stormenn, og han drakk vin foran de tusen.
2Mens Belsasar smakte på vinen, befalte han at de skulle hente de gylne og sølvbeholdere som Nebukadnesar, hans far, hadde tatt fra tempelet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer kunne drikke av dem.
3Da hentet de de gylne karene som var tatt fra Guds hus i tempelet i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drakk av dem.
9De sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!
10På den sjuende dagen, da kongens hjerte var gledet av vinen, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bikta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente i kong Ahasverus' nærvær,
11å føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og fyrstene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se til.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens befaling formidlet ved hoffmennene: da ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.
13Da sa kongen til de vise mennene, som forsto tidens tegn, (for slik var kongens skikk overfor alle som kunne lov og rett;
14og nærmest ham var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju fyrstene i Persia og Media, som så kongens ansikt, og som satt som de fremste i riket),
15Hva skal vi gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke har utført kong Ahasverus' befaling formidlet ved hoffmennene?
29Når det gjelder deg, konge, kom dine tanker om hva som skal skje heretter mens du var på ditt leie, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30Men for meg er denne hemmeligheten ikke åpenbart på grunn av visdom som jeg har mer enn noen levende, men for at tolkningen skal bli gjort kjent for kongen, og at du skal skjønne ditt hjertes tanker.
3Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.
4Da snakket kaldeerne til kongen på arameisk: Å konge, lev evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi gi tolkningen.
10Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
6Deretter samlet disse presidentene og satrapene seg og kom til kongen, og sa til ham: Kong Dareios, måtte du leve evig.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltasassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg har sett, og dens tolkning?
23men du har løftet deg selv mot himmelens Herre. Beholderne fra hans hus har blitt brakt foran deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har hyllet sølv-, gull-, bronse-, jern-, tre- og steingudene, som verken ser, hører eller vet, men Gud som har din ånde i sin hånd og alle dine veier, har du ikke æret.
24Derfor ble den delen av hånden sendt fram fra ham, og denne skriften ble innrisset.
2Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
30Samme natt ble kaldeerkongen Belsasar drept.
13La vårt utseende bli sett overfor deg, og utseendet til de unge mennene som spiser av kongens fine mat; og som du ser, så behandle dine tjenere.
18Og i dag vil Persias og Medias fyrstinner som har hørt om dronningens handling si det samme til alle kongens fyrster. Og det vil føre til mye forakt og vrede.
19Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det skrives blant persernes og medernes lover, som ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
9Men hvis dere ikke forteller meg drømmen, er det én lov for dere; for dere har forberedt løgnaktige og korrupte ord for å tale for meg, til tiden forandres. Derfor, fortell meg drømmen, så jeg vet at dere kan gi meg tolkningen.
10Kaldeerne svarte foran kongen og sa: Det er ingen mann på jorden som kan vise kongens sak, ettersom ingen konge, herre eller hersker har spurt om en slik ting fra noen magiker, åndemaner eller kaldeer.
5Jeg så en drøm som gjorde meg redd; og tankene på min seng og synene i mitt hode forstyrret meg.
6Derfor ga jeg en befaling om å bringe alle de vise menn i Babylon til meg, så de kunne fortelle meg drømmens tydning.
4Og la den unge kvinnen som behager kongen, bli dronning i stedet for Vashti. Dette behaget kongen, og han gjorde så.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.
18Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar riket, storhet, ære og majestet.
21Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig.
24dette er tydningen, konge, og det er den Høyestes dom som er kommet over min herre kongen:
27Derfor, konge, la mitt råd bli akseptert, bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kunne føre til en forlengelse av din fred.
1I det andre året av Nebukadnesars regjering hadde Nebukadnesar drømmer; og hans ånd ble urolig, og hans søvn forlot ham.
31Mens ordene ennå var i kongens munn, falt det en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
5maten på hans bord, bolighusene for hans tjenere, tjenerskapets plikter, deres klær, hans munnskjenkere og hans stige hvor han gikk opp til Herrens hus, ble hun helt overveldet.
15Så samlet disse mennene seg igjen til kongen og sa til ham: Vær klar over, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen oppretter, kan endres.