Daniel 4:27
Derfor, konge, la mitt råd bli akseptert, bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kunne føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, konge, la mitt råd bli akseptert, bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kunne føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje kan din ro da bli forlenget.
Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til kongelig bolig ved min veldige kraft, til ære for min herlighet?
Kongen tok til orde og sa: Er dette ikke det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?
utbrøt kongen og sa: 'Er dette ikke det store Babel som jeg har bygget som et kongelig hus ved min mektige kraft og til min ærerikdom?'
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de fattige, slik at din trygghet kan bli forlenget.
Derfor, O konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urett med å vise barmhjertighet mot de fattige; hvis det kan føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, konge, la mitt råd være gunstig for deg: avbryt dine synder med rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de undertrykte, slik at din fred kanskje kan forlenges.
talte han og sa: Er ikke denne store Babylon, som jeg har bygd som kongelig residens ved min mektige makt og for min majestets ære?
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg: Bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urettferdigheter ved å vise barmhjertighet til de fattige, om det kan være en forlenges av din fred.
Derfor, o konge, la mitt råd være godtatt: omvend dine synder ved rettferdighet, og dine ugjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan forlenge din ro.
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg: Bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urettferdigheter ved å vise barmhjertighet til de fattige, om det kan være en forlenges av din fred.
talte kongen og sa: «Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som en kongelig bolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?»
the king said, "Is not this the great Babylon which I have built as a royal residence by my mighty power and for the glory of my majesty?"
sa kongen: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som et kongelig residens ved min mektige kraft og til mitt majestets ære?
Derfor, o Konge! lad mit Raad behage dig, og afbryd dine Synder ved Retfærdighed, og dine Misgjerninger ved Barmhjertighed mod de Elendige; om din Fred maaskee kunde forlænges.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, slik at din ro kan forlenges.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness and your iniquities by showing mercy to the poor, if it may be a lengthening of your tranquility.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Konge, la derfor mitt råd være til behag for deg, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; så din ro kan bli forlenget.
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan føre til en forlengelse av din fred.
Av denne grunn, O konge, la mitt forslag være tiltalende for deg, og la dine synder være dekket av rettferdighet og din ondskap av barmhjertighet mot de fattige, så tiden for din velstand kan bli lenger.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherfore (o kinge) be contet with my councel, that thou mayest lowse thy synnes with rightuousnesse, ad thyne offences with mercy to poore people: for soch thinges shall prolonge thy peace.
(4:24) Wherefore, O King, let my counsell be acceptable vnto thee, and breake off thy sinnes by righteousnes, and thine iniquities by mercy toward the poore: lo, let there be an healing of thine errour.
Wherfore, O king, let my counsel be acceptable vnto thee, and breake of thy sinnes by righteousnesse, and thyne iniquities by mercie towarde the poore: lo, let there be a healing of thyne errour.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness, and your iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of your tranquillity.
`Therefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and thy sins by righteousness break off, and thy perversity by pitying the poor, lo, it is a lengthening of thine ease.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
For this cause, O King, let my suggestion be pleasing to you, and let your sins be covered by righteousness and your evil-doing by mercy to the poor, so that the time of your well-being may be longer.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness, and your iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of your tranquility.
Therefore, O king, may my advice be pleasing to you. Break away from your sins by doing what is right, and from your iniquities by showing mercy to the poor. Perhaps your prosperity will be prolonged.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
22det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ender.
23Og at kongen så en vokter og en hellig komme ned fra himmelen og si: Hogg ned treet og ødelegg det; men la stubbens røtter bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og ha sin del med markens dyr, inntil syv tider går over det;
24dette er tydningen, konge, og det er den Høyestes dom som er kommet over min herre kongen:
25at du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr, og du skal spise gress som okser, og bli våt av himmelens dugg, og syv tider skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
26Og at de befalte å la stubbens røtter bli igjen: ditt rike skal være trygt for deg etter at du har lært at himmelen styrer.
30Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til en kongelig bolig ved min makt og til min egen æres herlighet?
31Mens ordene ennå var i kongens munn, falt det en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32Og du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr; du skal spise gress som okser; og syv tider skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
34Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min fornuft kom tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra slekt til slekt.
1Nebukadnesar, kongen, til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Fred være med dere i overflod.
5I samme time kom fingrene av en menneskehånd fram, og de skrev på kalken av veggen i kongens palass, over mot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt etter å få inn trollmennene, kaldeerne og spåmennene. Kongen sa til de vise menn i Babel: Den som kan lese denne skriften og tyde den for meg, skal bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje hersker i riket.
36På samme tid kom min fornuft tilbake til meg; og for min rikets herlighet kom min majestet og stråleglans tilbake til meg; mine rådgivere og herrer søkte meg, og jeg ble satt på tronen igjen, og enda større storhet ble gitt til meg.
37Nå, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer jeg himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans veier er rettferdighet; og de som vandrer i stolthet kan han ydmyke.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene i ditt hode på ditt leie, er slik:
29Når det gjelder deg, konge, kom dine tanker om hva som skal skje heretter mens du var på ditt leie, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30Men for meg er denne hemmeligheten ikke åpenbart på grunn av visdom som jeg har mer enn noen levende, men for at tolkningen skal bli gjort kjent for kongen, og at du skal skjønne ditt hjertes tanker.
31Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var mektig, og med sitt glimrende skinn, sto foran deg; og dens utseende var fryktelig.
16Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse tvil; nå, hvis du kan lese skriften og gjøre kjent for meg dens tydning, skal du bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje hersker i riket.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.
18Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar riket, storhet, ære og majestet.
14Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
15Men la stubbens røtter bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress; og la det bli vått av himmelens dugg og ha sin del med markens dyr i jordens gress:
16la dets hjerte forandres fra menneskets, og la et dyrehjerte bli gitt til det; og la syv tider gå over det.
17Denne dommen er etter vokternes befaling, og etter de helliges ord, for at de levende skal vite at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og innsetter den ringeste blant mennesker over det.
18Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike er ikke i stand til å gjøre kjent tydningen for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.
19Da ble Daniel, som ble kalt Beltsasar, forundret en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender, og dens tydning dine motstandere.
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, og hvis høyde nådde himmelen, og som kunne sees av hele jorden;
10Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
11Det er en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg, og i din fars dager ble lys, innsikt og visdom som gudenes visdom funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over trollmennene, fortellerne, kaldeerne og spåmennene.
4Og nå, se, jeg løser deg i dag fra lenkene som er på hendene dine. Hvis du synes det er godt å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil ta vel vare på deg; men hvis det ikke synes deg godt å komme med meg til Babylon, så la det være: Se, hele landet ligger foran deg; hvor det synes godt og riktig for deg å gå, dit kan du gå.
2Jeg råder deg til å holde kongens befaling, på grunn av eden til Gud.
18At de skulle be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
45Slik du så at en stein ble hogd ut av fjellet uten menneskehand, og at den knuste jernet, bronset, leiren, sølvet og gullet; den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje fremover: og drømmen er sikker, og tolkningen er pålitelig.
23Hva enn som er påbudt av himmelens Gud, la det bli gjort nøyaktig for himmelens Guds hus; for hvorfor skulle det være vrede mot kongens rike og sønner?
7Alle presidentene i riket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og guvernørene har sammen blitt enige om en kongelig forordning og bestemt en bestemmelse om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9Å Beltsasar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er vanskelig for deg, fortell meg synene av min drøm som jeg har sett, og dens tydning.
10Dette var synene i mitt hode på min seng: Jeg så, og se, et tre i jordens midte; og høyden var stor.
4Jeg, Nebukadnesar, var trygg i mitt hus og blomstrende i mitt palass.
36Dette er drømmen; og vi skal fortelle dens tolkning for kongen.
37Du, konge, er kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt riket, makten, styrken og æren.
50og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har forbrutt seg med mot deg, og gi dem medfølelse hos dem som fanget dem, så de finner medlidelse med dem.
3se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.
27TEKEL; du er veid på vekten og funnet for lett.
28PERES; ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: Det er gått fra meg; hvis dere ikke forteller meg drømmen og dens tolkning, skal dere hugges i stykker, og deres hus skal bli til en søppelhaug.
22Vær oppmerksomme på å ikke overse dette; hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
18Å, min Gud, vend ditt øre mot oss og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn: for vi fremfører ikke våre bønnfallinger for vår rettferdighets skyld, men for din store barmhjertighets skyld.