Daniel 6:15
Så samlet disse mennene seg igjen til kongen og sa til ham: Vær klar over, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen oppretter, kan endres.
Så samlet disse mennene seg igjen til kongen og sa til ham: Vær klar over, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen oppretter, kan endres.
Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
Da kongen hørte dette ordet, tok han det svært tungt. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han for å få ham befridd.
Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og han forsøkte i sitt hjerte å redde Daniel. Han strevde hele dagen for å redde ham.
Deretter samlet disse mennene seg til kongen og sa til kongen: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen forordning eller vedtak som kongen bestemmer, kan forandres.
Da samlet disse mennene seg til kongen og sa: Vet, konge, at loven til mederne og perserne er slik at ingen dekret eller lov som du oppretter kan endres.
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham.
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel, og han jobbet til solnedgang for å sette ham fri.
Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
Så samlet de seg hos kongen igjen og sa: 'Vær oppmerksom, o konge, at medernes og persernes lov sier at ingen forskrift eller befaling som du fastsetter, kan endres.'
Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."
When the king heard this, he was greatly distressed. He set his mind on rescuing Daniel and worked until sunset to find a way to save him.
Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.
Der Kongen da hørte det Ord, blev han meget bedrøvet derfor og satte sit Hjerte til Daniel, til at udfrie ham; og indtil Solen gik ned, gjorde han sig Umage for at redde ham.
Then these men assembled unto the king, and said unto the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians is, That no decree nor statute which the king establisheth may be changed.
Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres.
Then these men assembled to the king, and said to the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians is that no decree or statute which the king establishes may be changed.
Then these men assembled unto the king, and said unto the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians is, That no decree nor statute which the king establisheth may be changed.
Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres.
Så kom mennene til kongen og sa: 'Vær oppmerksom, konge, på at loven til Medien og Persia er slik: At ethvert dekret eller forordning som kongen oppretter, ikke kan endres.'
Da kongen hørte dette, ble han meget bekymret, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel og gjorde alt han kunne fram til solnedgang for å få ham fri.
These men perceauynge the kynges mynde, sayde vnto him: knowe this (o kynge) that the lawe off the Medes and Perses is, that the commaundement and statute which the kynge maketh, maye not be altered.
Then these men assembled vnto the King, and sayde vnto ye King, Vnderstand, O King, that the lawe of the Medes and Persians is, that no decree nor statute which the King confirmeth, may be altered.
Then these men assembled vnto the king, and said vnto him: Knowe this O king, that the lawe of the Medes & Perses is that the commaundement & statute which the king maketh, may not be altered.
Then these men assembled unto the king, and said unto the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians [is], That no decree nor statute which the king establisheth may be changed.
Then these men assembled together to the king, and said to the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no interdict nor statute which the king establishes may be changed.
Then these men have assembled near the king, and are saying to the king, `know, O king, that the law of Media and Persia `is': That any interdict and statute that the king doth establish is not to be changed.'
Then these men assembled together unto the king, and said unto the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no interdict nor statute which the king establisheth may be changed.
When this thing came to the king's ears, it was very evil to him, and his heart was fixed on keeping Daniel safe, and till the going down of the sun he was doing everything in his power to get him free.
Then these men assembled together to the king, and said to the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no decree nor statute which the king establishes may be changed.
Then those men came by collusion to the king and said to him,“Recall, O king, that it is a law of the Medes and Persians that no edict or decree that the king issues can be changed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i hans embetsførsel, men kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, for han var trofast; det ble heller ikke funnet noen feil eller skyld hos ham.
5Da sa disse mennene: Vi finner ingen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham angående hans Guds lov.
6Deretter samlet disse presidentene og satrapene seg og kom til kongen, og sa til ham: Kong Dareios, måtte du leve evig.
7Alle presidentene i riket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og guvernørene har sammen blitt enige om en kongelig forordning og bestemt en bestemmelse om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8Så, konge, kunngjør bestemmelsen og underskriv orden, slik at den ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
9Derfor underskrev kong Dareios denne forordningen og orden.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
12Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13Deretter svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller dekretet du har underskrevet, men ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
16Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
17Og en stein ble rullet fram og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl, slik at ingenting kunne endres med Daniel.
24Og kongen befalte at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, de og deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein før de nådde bunnen av hulen.
25Deretter skrev kong Dareios til alle folkene, nasjonene og språkene som bor over hele jorden: Fred være med dere i overflod.
26Jeg gir en bestemmelse om at i hele rikets domene skal mennesker frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig trofast, og hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden.
13Da sa kongen til de vise mennene, som forsto tidens tegn, (for slik var kongens skikk overfor alle som kunne lov og rett;
15Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er forordningen så hastig fra kongen? Da gjorde Arjok saken kjent for Daniel.
16Og Daniel gikk inn og ba kongen om å sette en tid for ham, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
1Da ga kong Darius en befaling, og det ble foretatt en leting i arkivhuset hvor skattene var lagret i Babylon.
1Det behaget Dareios å sette over riket ett hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket;
2og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle avlegge regnskap for dem, slik at kongen ikke skulle lide tap.
9Men hvis dere ikke forteller meg drømmen, er det én lov for dere; for dere har forberedt løgnaktige og korrupte ord for å tale for meg, til tiden forandres. Derfor, fortell meg drømmen, så jeg vet at dere kan gi meg tolkningen.
10Kaldeerne svarte foran kongen og sa: Det er ingen mann på jorden som kan vise kongens sak, ettersom ingen konge, herre eller hersker har spurt om en slik ting fra noen magiker, åndemaner eller kaldeer.
12Men det er noen jøder som du har satt til å styre provinsen Babylon, Shadrak, Meshak og Abed-Nego. Disse menn, konge, bryr seg ikke om deg. De tilber ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
11Jeg har også gitt en befaling om at den som endrer denne ordren, skal få en bjelke trukket ut av sitt hus, og han skal henges der, og hans hus skal gjøres til en møkkhaug for dette:
12Og den Gud som har latt sitt navn bo der, styrte alle konger og folk som strekker ut hånden for å endre dette, for å ødelegge Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Darius, har gitt en befaling; la det bli gjort med all flid.
19Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det skrives blant persernes og medernes lover, som ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
12Av denne grunn ble kongen rasende og svært sint, og han befalte å ødelegge alle de vise mennene i Babylon.
13Så ble forordningen gitt, og de vise mennene skulle drepes; og de søkte etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
19Så sto kongen opp tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
20Og da han kom nær hulen hvor Daniel var, ropte han med en sorgfull stemme; kongen snakket og sa til Daniel: Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
28Nebukadnesar talte og sa: Velsignet være Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på Ham, og som trosset kongens befaling og overga sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen annen gud enn deres egen Gud.
29Derfor gir jeg et dekret, at hver nasjon, folk og språk som sier noe galt mot Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, skal bli stykket opp, og deres hus skal bli gjort til en ruinhaug, fordi det ikke er noen annen gud som kan redde slik.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet slike som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor stod de for kongen.
27Daniel svarte foran kongen og sa: Hemmeligheten som kongen krever kan verken vise menn, trollmenn, magikere eller spåmenn å vise kongen.
15Hva skal vi gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke har utført kong Ahasverus' befaling formidlet ved hoffmennene?
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
15Nå har de vise menn, trollmennene, blitt ført inn for meg for å lese denne skriften og gjøre kjent for meg dens tydning, men de kunne ikke forklare det.
1Den natten fikk ikke kongen sove, så han ba om å få kronikernes bok brakt inn, og de ble lest opp for ham.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise mennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tolkningen.
10Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
28Så hadde Daniel fremgang i Dareios' regjeringstid og i Kyros, perserkongens, regjeringstid.
28PERES; ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, tok med fra Juda?
10Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.
6Derfor ga jeg en befaling om å bringe alle de vise menn i Babylon til meg, så de kunne fortelle meg drømmens tydning.
21Og dette ordet behaget kongen og fyrstene; og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
18Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen som du har satt opp.
18At de skulle be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.