Daniel 6:23
Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp av hulen, og ingen skade var funnet på ham fordi han stolte på sin Gud.
Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp av hulen, og ingen skade var funnet på ham fordi han stolte på sin Gud.
Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett.
Da ble kongen meget glad for ham, og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Så Daniel ble løftet opp av hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
Da ble kongen overordentlig glad for ham, og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel hentet opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, konge.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, og de har ikke skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noen ondskap mot deg, konge."
Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
Kongen ble da svært glad for Daniel og befalte at han straks skulle hentes opp av løvehulen. Så ble Daniel løftet ut, og han bar ingen skade, fordi han hadde tro på sin Gud.
Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
Da ble kongen svært glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Og ingen skade ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
My God sent His angel and shut the mouths of the lions. They have not hurt me, because I was found innocent before Him. Also, I have committed no offense against you, O king.'
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'
Min Gud sendte sin Engel og lukkede Løvernes Mund, at de ikke have fordærvet mig, fordi der er funden Uskyldighed hos mig for ham, saa haver jeg og ingen Misgjerning gjort for dig, o Konge!
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take niel up out of the den. So niel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
Then the king was exceedingly glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no harm was found upon him because he believed in his God.
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Da ble kongen utrolig glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så ble Daniel tatt opp av hulen, og ikke noe sår ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
Da ble kongen veldig glad for ham, og han beordret at Daniel skulle tas opp fra hulen. Da Daniel ble løftet opp fra hulen, ble det ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
Min Gud sendte sin engel for å lukke løvenes munner, og de har ikke gjort meg noen skade, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; og også for deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
Then was the kynge exceadinge glad, ad commaunded to take Daniel out off the denne. So Daniel was brought out of the dene, and no maner of hurte was founde vpo him For he put his trust in his God.
Then was the King exceeding glad for him, and commaunded that they should take Daniel out of the denne: so Daniel was brought out of the denne, and no maner of hurt was found vpon him, because he beleeued in his God.
Then was the king exceeding glad for him, & commaunded to take Daniel out of the denne: So Daniel was brought out of ye denne, & no maner of hurt was founde vpon him, for he put his trust in his God.
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found on him, because he had trusted in his God.
Then was the king very glad for him, and he hath commanded Daniel to be taken up out of the den, and Daniel hath been taken up out of the den, and no injury hath been found in him, because he hath believed in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he had trusted in his God.
My God has sent his angel to keep the lions' mouths shut, and they have done me no damage: because I was seen to be without sin before him; and further, before you, O King, I have done no wrong.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no kind of harm was found on him, because he had trusted in his God.
Then the king was delighted and gave an order to haul Daniel up from the den. So Daniel was hauled up out of the den. He had no injury of any kind, because he had trusted in his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
17Og en stein ble rullet fram og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl, slik at ingenting kunne endres med Daniel.
18Så gikk kongen tilbake til palasset sitt og tilbrakte natten med faste; ingen musikk ble brakt for ham, og søvnen rømte fra ham.
19Så sto kongen opp tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
20Og da han kom nær hulen hvor Daniel var, ropte han med en sorgfull stemme; kongen snakket og sa til Daniel: Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig.
22Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munn, slik at de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for hans åsyn; også overfor deg, konge, har jeg gjort uten skade.
24Og kongen befalte at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, de og deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein før de nådde bunnen av hulen.
25Deretter skrev kong Dareios til alle folkene, nasjonene og språkene som bor over hele jorden: Fred være med dere i overflod.
26Jeg gir en bestemmelse om at i hele rikets domene skal mennesker frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig trofast, og hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden.
27Han redder og befrir, og han utfører tegn og under i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28Så hadde Daniel fremgang i Dareios' regjeringstid og i Kyros, perserkongens, regjeringstid.
24Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i midten av ilden? De svarte og sa til kongen: Jo, konge.
25Han svarte og sa: Se, jeg ser fire menn gå fritt omkring i midten av ilden, og de er ikke skadet, og utseendet til den fjerde er som en gudesønn.
26Deretter nærmet Nebukadnesar seg munningen av den brennende ildovnen. Han talte og sa: Shadrak, Meshak og Abed-Nego, dere tjenere av Den Høyeste Gud, kom ut og kom hit. Da kom Shadrak, Meshak og Abed-Nego ut av ilden.
27Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg sammen og så at flammene ikke hadde makt over kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodet deres var singet, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke engang røyk.
28Nebukadnesar talte og sa: Velsignet være Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på Ham, og som trosset kongens befaling og overga sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen annen gud enn deres egen Gud.
29Derfor gir jeg et dekret, at hver nasjon, folk og språk som sier noe galt mot Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, skal bli stykket opp, og deres hus skal bli gjort til en ruinhaug, fordi det ikke er noen annen gud som kan redde slik.
2og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle avlegge regnskap for dem, slik at kongen ikke skulle lide tap.
3Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapene, fordi det var en utmerket ånd i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
4Så forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i hans embetsførsel, men kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, for han var trofast; det ble heller ikke funnet noen feil eller skyld hos ham.
5Da sa disse mennene: Vi finner ingen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham angående hans Guds lov.
6Deretter samlet disse presidentene og satrapene seg og kom til kongen, og sa til ham: Kong Dareios, måtte du leve evig.
7Alle presidentene i riket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og guvernørene har sammen blitt enige om en kongelig forordning og bestemt en bestemmelse om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
10Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
12Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13Deretter svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller dekretet du har underskrevet, men ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
8Men Daniel bestemte seg for å ikke gjøre seg uren med kongens fine mat eller vinen han drakk; derfor ba han lederen for evnukkene om at han ikke skulle gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for evnukkene.
10Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som lederen for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet slike som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor stod de for kongen.
12Fordi en utmerket ånd, kunnskap, forståelse, tydning av drømmer, løsning av gåter og oppklaring av tvil ble funnet i samme Daniel, som kongen kalte Beltshassar. La nå Daniel bli kalt, og han vil vise tydningen.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, tok med fra Juda?
17Så gikk Daniel hjem og fortalt saken til Hananja, Misael og Asarja, hans venner.
18At de skulle be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i et nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
20Daniel svarte og sa: Velsignet være Guds navn for alltid; for visdom og styrke tilhører ham.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise mennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tolkningen.
25Så førte Arjok raskt Daniel inn for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene som kan gjøre kongen kjent med tolkningen.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltasassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg har sett, og dens tolkning?
46Da falt kong Nebukadnesar ned på sitt ansikt og tilba Daniel, og befalte at de skulle ofre røkelse og velbehag til ham.
47Kongen svarte Daniel og sa: Sannelig, din Gud er gudenes Gud og kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har vært i stand til å åpenbare denne hemmeligheten.
48Da gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver, og satte ham til å styre hele provinsen Babylon og være leder over alle de vise mennene i Babylon.
49Og Daniel ba kongen om, og han utnevnte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ha styring over Babylons provins, mens Daniel var i kongens port.
19Da ble Daniel, som ble kalt Beltsasar, forundret en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender, og dens tydning dine motstandere.
8Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet til min gud, og i ham er de hellige guders ånd: og jeg fortalte drømmen for ham, og sa:
6Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, av Judas barn.