Daniel 1:8
Men Daniel bestemte seg for å ikke gjøre seg uren med kongens fine mat eller vinen han drakk; derfor ba han lederen for evnukkene om at han ikke skulle gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg for å ikke gjøre seg uren med kongens fine mat eller vinen han drakk; derfor ba han lederen for evnukkene om at han ikke skulle gjøre seg uren.
Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og med vinen han drakk. Derfor ba han hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Daniel bestemte at han ikke ville bli uren med kongens delikatesser og vin. Han ba øverste hoffmannen om å la ham slippe det.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for å ikke gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk, og han ba hoffsjefen om at han ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville bli uren av kongens mat eller vinen han drakk; derfor ba han prinsen over hoffmennene om ikke å bli uren.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin; derfor ba han den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin, og han ba den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville urengjøre seg med kongens mat og vin, og bad derfor eunukkprinsen om å la ham slippe å vanhellige seg.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller vinen han drakk. Derfor ba han hoffmesteren om lov til å unngå å gjøre seg uren.
But Daniel resolved in his heart not to defile himself with the royal food or wine. So he requested permission from the chief official not to defile himself.
Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.
Men Daniel satte sig for i sit Hjerte, at han vilde ikke besmitte sig med Kongens Mad og med den Viin, som han drak; derfor begjærede han af den øverste Kammertjener, at han maatte ikke besmitte sig.
But niel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.
But Daniel resolved in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's delicacies, nor with the wine he drank; therefore he requested of the chief of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
Daniel bestemte seg for ikke å gjøre seg uren med kongens mat og vin, og bad derfor lederen for hoffmennene om å la være å gjøre ham uren.
Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vin; så han ba lederen for evnukkene om lov til ikke å gjøre seg uren.
But Daniel{H1840} purposed{H7760} in his heart{H3820} that he would not defile{H1351} himself with the{H6598} king's{H4428} dainties,{H6598} nor with the wine{H3196} which he drank:{H4960} therefore he requested{H1245} of the prince{H8269} of the eunuchs{H5631} that he might not defile{H1351} himself.
But Daniel{H1840} purposed{H7760}{(H8799)} in his heart{H3820} that he would not defile{H1351}{(H8691)} himself with the portion{H6598} of the king's{H4428} meat{H6598}, nor with the wine{H3196} which he drank{H4960}: therefore he requested{H1245}{(H8762)} of the prince{H8269} of the eunuchs{H5631} that he might not defile{H1351}{(H8691)} himself.
But Daniel was at a poynt wt himself, that he wolde not be defyled thorow the kynges meate, ner ye wyne which he droke. And this he desyred off the chefe chaberlayne, lest he shulde defyle himselff.
But Daniel had determined in his heart, that hee woulde not defile him selfe with the portion of the Kings meate, nor with the wine which he dranke: therefore he required the chiefe of the Eunuches that he might not defile himselfe.
But Daniel purposed in his heart that he woulde not defile hym selfe with the portion of the kinges meate, nor with the wyne which he dranke: therefore he required the chiefe chamberlayne that he might not defile him selfe.
¶ But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
And Daniel purposeth in his heart that he will not pollute himself with the king's portion of food, and with the wine of his drinking, and he seeketh of the chief of the eunuchs that he may not pollute himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
And Daniel had come to the decision that he would not make himself unclean with the king's food or wine; so he made a request to the captain of the unsexed servants that he might not make himself unclean.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel made up his mind that he would not defile himself with the royal delicacies or the royal wine. He therefore asked the overseer of the court officials for permission not to defile himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for evnukkene.
10 Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen som lederen for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12 Test dine tjenere, ber jeg deg, i ti dager; la dem gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke.
13 La vårt utseende bli sett overfor deg, og utseendet til de unge mennene som spiser av kongens fine mat; og som du ser, så behandle dine tjenere.
14 Så han lyttet til dem i denne saken, og testet dem i ti dager.
15 Ved slutten av ti dager så de bedre ut og var fyldigere av kropp enn alle de unge mennene som hadde spist av kongens fine mat.
16 Derfor tok tilsynsmannen bort deres fine mat og vinen de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.
17 Gud ga disse fire unge menn kunnskap og dyktighet i all lærdom og visdom; og Daniel hadde forstand på alle syner og drømmer.
18 Ved slutten av de dagene som kongen hadde bestemt at de skulle bli brakt inn, førte lederen for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet slike som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor stod de for kongen.
20 I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
21 Og Daniel ble værende til det første året av kong Kyros.
5 Kongen bestemte en daglig porsjon til dem av kongens fine mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå for kongen.
6 Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, av Judas barn.
7 Lederen for evnukkene ga dem nye navn: Daniel ble kalt Beltesasar, Hananja ble kalt Sjadrak, Misjael ble kalt Mesjak og Asarja ble kalt Abed-Nego.
9 Derfor underskrev kong Dareios denne forordningen og orden.
10 Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før.
11 Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
12 Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13 Deretter svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller dekretet du har underskrevet, men ber tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
3 Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
1 Det behaget Dareios å sette over riket ett hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket;
2 og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle avlegge regnskap for dem, slik at kongen ikke skulle lide tap.
3 Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapene, fordi det var en utmerket ånd i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
4 Så forsøkte presidentene og satrapene å finne en anledning mot Daniel i hans embetsførsel, men kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil, for han var trofast; det ble heller ikke funnet noen feil eller skyld hos ham.
5 Da sa disse mennene: Vi finner ingen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham angående hans Guds lov.
15 Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er forordningen så hastig fra kongen? Da gjorde Arjok saken kjent for Daniel.
16 Og Daniel gikk inn og ba kongen om å sette en tid for ham, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
17 Så gikk Daniel hjem og fortalt saken til Hananja, Misael og Asarja, hans venner.
18 At de skulle be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.
3 Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham gjennom bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
7 Alle presidentene i riket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og guvernørene har sammen blitt enige om en kongelig forordning og bestemt en bestemmelse om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
49 Og Daniel ba kongen om, og han utnevnte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ha styring over Babylons provins, mens Daniel var i kongens port.
24 Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise mennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tolkningen.
16 Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
17 Og en stein ble rullet fram og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl, slik at ingenting kunne endres med Daniel.
23 Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp av hulen, og ingen skade var funnet på ham fordi han stolte på sin Gud.
12 Men det er noen jøder som du har satt til å styre provinsen Babylon, Shadrak, Meshak og Abed-Nego. Disse menn, konge, bryr seg ikke om deg. De tilber ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
3 Kongen sa til Aspenas, lederen for hans evnukker, at han skulle hente noen av Israels barn, av kongelig ætt og av de edle,
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, tok med fra Juda?
28 Nebukadnesar talte og sa: Velsignet være Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på Ham, og som trosset kongens befaling og overga sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen annen gud enn deres egen Gud.
15 Meg, Daniel, ble min ånd synt i kroppen, og syner av hodet mitt forstyrret meg.
12 Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
28 Så hadde Daniel fremgang i Dareios' regjeringstid og i Kyros, perserkongens, regjeringstid.
1 I det tredje året av kong Belsasars regjering fikk jeg, Daniel, et syn, som det jeg hadde sett først.
18 Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen som du har satt opp.