Daniel 6:10
Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før.
Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før.
Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet.
Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
Kong Darius utstedte så forbudet og skrev det ned.
Da Daniel visste at skriftet var blitt undertegnet, gikk han inn i sitt hus; og med vinduene åpne i sitt kammer mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen, og ba og takket sin Gud, som han alltid hadde gjort.
Da Daniel fikk vite at dekretet var signert, gikk han inn i huset sitt; vinduene hans var åpne mot Jerusalem. Han knelte ned tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han pleide.
Kong Darius lot skrive ned forordningen og forbudet.
Derfor skrev kong Darius dekretet ned.
Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Da Daniel innså at dokumentet var underskrevet, dro han hjem til sitt hus; og med vinduene i kammeret sitt åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen for å be og takke sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Etter at kong Darius skrev under dokumentet og forbudet, gikk Daniel tilbake til sitt hus. Hans vinduer var åpne mot Jerusalem i sin øvre sal. Tre ganger daglig bøyde han knærne, bad og priste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
So King Darius signed the written decree and the edict.
På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.
Derfor lod Kong Darius forfatte den Skrift og det Forbud.
Now when niel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a y, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he knelt on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
Da Daniel visste at dokumentet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus (nå var vinduene i hans kammer åpne mot Jerusalem), og han falt på kne tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da Daniel visste at dokumentet var skrevet under, gikk han opp til sitt hus, hvor vinduene var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne, ba og priste sin Gud, slik han var vant til.
Da satte kong Darius sitt navn på dokumentet og befalingene.
Now when Daniel vnderstode that the wrytynge was made, he wente in to his house: and the wyndowes of his hall towarde Ierusalem stode open. There kneled he downe vpon his knees, thre tymes a daye: there he made his peticion, and praysed his God, like as his maner was to do afore tyme.
Now when Daniel vnderstood that he had sealed the writing, hee went into his house, and his window being open in his chamber toward Ierusalem, he kneeled vpon his knees three times a day, and prayed and praysed his God, as he did aforetime.
Now when Daniel vnderstoode that he had sealed the writing, he went into his house, and the windowes of his chamber towarde Hierusalem stoode open, there kneeled he downe vpon his knees three times a day, he made his petition, and praysed his God, as he dyd afore time.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
When Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
And Daniel, when he hath known that the writing is signed, hath gone up to his house, and the window being opened for him, in his upper chamber, over-against Jerusalem, three times in a day he is kneeling on his knees, and praying, and confessing before his God, because that he was doing `it' before this.
And when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
For this reason King Darius put his name on the writing and the order.
When Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his room toward Jerusalem) and he kneeled on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
When Daniel realized that a written decree had been issued, he entered his home, where the windows in his upper room opened toward Jerusalem. Three times daily he was kneeling and offering prayers and thanks to his God just as he had been accustomed to do previously.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
12Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13Deretter svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller dekretet du har underskrevet, men ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
9Derfor underskrev kong Dareios denne forordningen og orden.
2i det første året av hans regjeringstid forsto jeg, Daniel, ved bøkene antallet av de årene som Herrens ord hadde kommet til Jeremias, profeten, om fullføringen av Jerusalems ødeleggelse, nemlig sytti år.
3Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham gjennom bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
16Og Daniel gikk inn og ba kongen om å sette en tid for ham, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
17Så gikk Daniel hjem og fortalt saken til Hananja, Misael og Asarja, hans venner.
18At de skulle be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i et nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
20Daniel svarte og sa: Velsignet være Guds navn for alltid; for visdom og styrke tilhører ham.
39da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og begjæringer, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, å min Gud, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme på bønnen som blir gjort på dette stedet.
1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en ting åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar, og saken var sann, en stor krig. Han forstod saken og hadde forståelse av synet.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
20Mens jeg talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og framførte min bønn for Herrens, min Guds, hellige fjell;
21ja, mens jeg fortsatt talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, hastig og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
16Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
17Og en stein ble rullet fram og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl, slik at ingenting kunne endres med Daniel.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: Jeg bønnfaller deg, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser godhet mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La øret ditt være oppmerksomt og øynene åpne, så du hører bønnen fra din tjener, som jeg nå ber for dine tjenere, israelittene. Jeg bekjenner syndene som vi, israelittene, har syndet mot deg. Ja, også jeg og min fars hus har syndet.
19Likevel, ha akt på din tjeners bønn og påkallelse, å Herre min Gud, og hør den bønn og påkallelse som din tjener ber for ditt ansikt;
20for at dine øyne må være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet du har sagt at du vil sette ditt navn der, for å høre den bønn som din tjener skal be mot dette stedet.
5Ved aftenofferet reiste jeg meg i ydmykhet, med klærne og kappen min revet i stykker; jeg falt på knærne, og strakte hendene ut mot Herren min Gud.
10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg på mine knær og hender.
23Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp av hulen, og ingen skade var funnet på ham fordi han stolte på sin Gud.
46Da falt kong Nebukadnesar ned på sitt ansikt og tilba Daniel, og befalte at de skulle ofre røkelse og velbehag til ham.
19Så sto kongen opp tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
20Og da han kom nær hulen hvor Daniel var, ropte han med en sorgfull stemme; kongen snakket og sa til Daniel: Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
5Da sa disse mennene: Vi finner ingen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham angående hans Guds lov.
6Deretter samlet disse presidentene og satrapene seg og kom til kongen, og sa til ham: Kong Dareios, måtte du leve evig.
7Alle presidentene i riket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og guvernørene har sammen blitt enige om en kongelig forordning og bestemt en bestemmelse om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
23Jeg takker deg og priser deg, du mine fedres Gud, som har gitt meg visdom og styrke, og som nå har gjort kjent for meg hva vi har bedt om; for du har gjort kjent for oss kongens sak.
12Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
10så de kan bære fram ofre av vellukt til himmelens Gud og be for kongens liv og hans sønner.
54Da Salomo hadde avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med sine hender utstrakt mot himmelen.
8Men Daniel bestemte seg for å ikke gjøre seg uren med kongens fine mat eller vinen han drakk; derfor ba han lederen for evnukkene om at han ikke skulle gjøre seg uren.
26Jeg gir en bestemmelse om at i hele rikets domene skal mennesker frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig trofast, og hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden.
27Han redder og befrir, og han utfører tegn og under i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28Så hadde Daniel fremgang i Dareios' regjeringstid og i Kyros, perserkongens, regjeringstid.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
13(for Salomo hadde laget en bronseplattform, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og hadde satt den midt i forgården; på den sto han, knelte ned på knærne foran hele Israels forsamling og brettet ut hendene mot himmelen;)
28Men ha respekt for din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, og lytte til ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag.
4Da sa kongen til meg: Hva er det du ønsker? Så ba jeg til Himmelens Gud.
1Da ga kong Darius en befaling, og det ble foretatt en leting i arkivhuset hvor skattene var lagret i Babylon.
28Nebukadnesar talte og sa: Velsignet være Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på Ham, og som trosset kongens befaling og overga sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen annen gud enn deres egen Gud.
17Derfor, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans begjæringer, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.