10 Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de, men på byttet la de ikke hånd.
11 På den dagen ble tallet på dem som ble drept i Susans palass lagt fram for kongen.
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre mann i Susans palass, og Hamans ti sønner; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Hva er så din bønn? og den skal bli innvilget deg; eller hva er ditt ønske videre? og det skal gjøres.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt jødene i Susan å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14 Og kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og et dekret ble utstedt i Susan; og de hengte Hamans ti sønner.
15 Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
16 Og de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte seg, og fikk hvile fra sine fiender, og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.
17 Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar; og på den fjortende dagen i den samme hvilte de, og gjorde det til en festdag med glede.
18 Men jødene som var i Susan samlet seg på den trettende dagen i den, og på den fjortende dagen i den; og på den femtende dagen i den samme hvilte de, og gjorde det til en festdag med glede.
19 Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i ubevoktet byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag med glede, og til en god dag med å sende porsjoner til hverandre.
20 Og Mordekai skrev disse ting og sendte brev til alle jødene i alle provinsene til kong Ahasverus, både nær og fjern,
21 for å befale dem at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i den samme, hvert år,
22 som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til festdager med glede, og med å sende porsjoner til hverandre, og gaver til de fattige.
23 Og jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten og fiende av alle jøder, hadde planlagt mot jødene å ødelegge dem, og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å gjøre ende på dem og å ødelegge dem.
25 Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor på grunn av alle ordene i dette brevet, og av det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet til dem,
27 ordnet og påtok jødene seg selv, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unngå å holde disse to dagene i henhold til det skriftlige, og etter den bestemte tiden, hvert år,