2 Mosebok 16:24
De la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og var ikke ormer i det.
De la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og var ikke ormer i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.
De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
Så la de det til side til morgendagen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og det var ingen mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
Og de la det bort til morgenen, slik som Moses hadde befalt; og det stank ikke, verken var det noen larve i det.
De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt; og det stinket ikke, og det var ingen ormer i det.
Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
De oppbevarte det til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og var ikke rammet av ormer.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
Så la de det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og ingen mark var i det.
So they saved it until morning as Moses commanded, and it did not stink or have maggots in it.
De la det til side til morgenen, slik Moses befalte, og det luktet ikke ille, og det var ingen mark i det.
Og de lode det ligge indtil Morgenen, saasom Mose befalede; og det lugtede ikke ilde, og der var ikke Orm i det.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
So they laid it up till the morning, as Moses commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det ble ikke ødelagt, og det var ingen mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ingen makk i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde sagt: og det luktet ikke, og det var ingen makk i det.
And they layde it vp till the mornynge as Moses bad ad it stake not nether was there any wormes theri
And they let it remayne tyll the morow, as Moses commaunded. Then stanke it not, nether was there eny worme therin.
And they laied it vp till the morning, as Moses bade, and it stanke not, neyther was there any worme therein.
And they layed it vp till the morning as Moyses bad: and it did not corrupt, neyther bred there any worme therein.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
And they let it rest until the morning, as Moses hath commanded, and it hath not stank, and a worm hath not been in it.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not become foul, neither was there any worm therein.
And they kept it till the morning as Moses had said: and no smell came from it, and it had no worms.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
So they put it aside until the morning, just as Moses had commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye intet til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ingenting. Hver samlet etter sitt spiseforhold.
19Og Moses sa til dem: «Ingen må la noe bli igjen til morgenen.»
20Likevel hørte de ikke på Moses, men noen lot det bli igjen til morgenen, og det ynglet ormer i det og luktet vondt. Moses ble sint på dem.
21Så samlet de det hver morgen, hver etter sitt spiseforhold. Når solen ble varm, smeltet det bort.
22På den sjette dagen skjedde det at de samlet dobbelt så mye brød, to omer for hver person. Og alle lederne i menigheten kom og fortalte Moses.
23Han sa til dem: «Dette er hva Herren har talt: I morgen er det sabbat, en hellig hviledag for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere legge til side til morgenen.»
25Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne det på marken.»
26Seks dager skal dere samle det, men på den syvende dagen, sabbaten, skal det ikke være noe.
27Og det skjedde på den syvende dagen at noen av folket gikk ut for å samle, men de fant ingenting.
28Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?»
29Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli værende hver på sin plass, ingen må gå ut av sitt sted på den syvende dagen.»
30Så hvilte folket på den syvende dagen.
31Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.
32Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: La en omers mengde bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
33Moses sa til Aron: «Ta en krukke, legg en omers mengde manna i den, og sett den foran Herren for å bli bevart for deres etterkommere.»
34Som Herren hadde befalt Moses, la Aron det foran vitnesbyrdet for å bli bevart.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land, de spiste manna til de kom til kanten av Kanaans land.
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg skal la brød regne fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle dagens porsjon hver dag, for at jeg skal prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.»
5Og på den sjette dagen skal det skje at de skal forberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag.
10Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen; men det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne med ild.
13Og det skjedde om kvelden at vaktlene kom opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
14Da duggen gikk opp, se, lå det over ørkenens overflate en liten rund ting, liten som rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
16Dette er det Herren har befalt: «Samle så mye dere trenger, hver etter sitt spiseforhold, en omer per hode, etter antall personer i teltene deres, skal dere ta det.»
3Du skal ikke spise syret brød med det; i sju dager skal du spise usyret brød sammen med det, slektens brød, for i hast dro du ut av Egypt. Så du skal huske dagen du dro ut av Egypt alle dine livsdager.
4Det må ikke finnes noe surdeig hos deg i hele ditt landområde i sju dager; og av kjøttet du ofrer den første dagen om kvelden, skal ikke noe bli liggende til morgenen.
34Hvis noe av kjøttet fra innvielsen eller brødet blir til overs til morgenen, skal du brenne det som er igjen; det skal ikke spises, for det er hellig.
30Samme dag skal det spises; dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen: Jeg er Herren.
12De skal ikke legge igjen noe av det til morgenen, og ikke bryte et bein på det: etter alle forskriftene for påsken skal de holde den.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller slo den i mortere, kokte den i gryter og laget kaker av den. Den smakte som fersk olje.
9Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
32Og det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp med ild.
26Og Herren talte til Moses og sa:
32Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut rundt leiren.
8Moses sa også: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mett på om morgenen, for Herren har hørt deres murmureringer mot ham. For hva er vi? Det er ikke mot oss dere murrer, men mot Herren.»
11Og Herren talte til Moses og sa:
34Og folket tok deigen sin før den var hevet, og pakket deigtrauene sine inn i klærne sine på skuldrene.
3Og Moses sa til folket: Husk denne dagen, da dere kom ut fra Egypt, fra slavehuset; for med sterk hånd førte Herren dere ut fra dette stedet: det skal ikke spises syret brød.
23Og han satte i orden brødene på det foran Herren; som Herren hadde befalt Moses.
18Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise.
24Og Herren talte til Moses og sa:
16Og det som blir igjen av matofferet, skal Aaron og hans sønner spise; det skal spises uten surdeig på et hellig sted; i forgården til møteteltet skal de spise det.
17Det skal ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt det som deres del av mine ofre som blir brent i ild; det er høyhellig, lik syndofferet og skyldofferet.
16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron.
14De samlet dem sammen i hauger, og landet stinket.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
39Og de bakte usyrede kaker av deigen som de hadde tatt med fra Egypt; det var ikke syret, for de ble drevet ut av Egypt og kunne ikke vente, og de hadde heller ikke forberedt proviant for seg selv.
25Du skal ikke ofre blodet fra mitt offer sammen med syret brød, og påskehøytidens offer skal ikke bli liggende til morgenen.
13Og Herren talte til Moses og sa,
25Og Herren talte til Moses og sa: