2 Mosebok 16:8
Moses sa også: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mett på om morgenen, for Herren har hørt deres murmureringer mot ham. For hva er vi? Det er ikke mot oss dere murrer, men mot Herren.»
Moses sa også: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mett på om morgenen, for Herren har hørt deres murmureringer mot ham. For hva er vi? Det er ikke mot oss dere murrer, men mot Herren.»
Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
Moses fortsatte: «Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og metter dere med brød om morgenen, da vil dere vite at Herren har hørt klagene deres mot ham. Hvem er vi? Deres klager går ikke til oss, men til Herren.»
Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'
Og Moses sa: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og om morgenen brød som metter dere; for Herren hører deres klager som dere retter mot ham; hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
Moses sa: "Når Herren gir dere kjøtt å spise i kveld, og brød i morgen til å bli mette, har Herren hørt deres klager mot Ham. Hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren."
Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
Og Moses sa: «Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød til dere er mette, fordi han har hørt deres klager mot ham – hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.»
And Moses added, "The LORD will give you meat to eat in the evening and all the bread you want in the morning, because He has heard your complaints against Him. But who are we? Your complaints are not against us but against the LORD."
Moses sa: ‘Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til morgenen, så dere blir mette, da har Herren hørt deres klager som dere retter mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.’
Og Mose sagde: (I skulle finde det,) naar Herren giver eder Kjød at æde iaften, og Brød imorgen, til at mættes, thi Herren haver hørt eders megen Knur, med hvilken I knurre imod ham; og hvad ere vi? Eders megen Knur var ikke imod os, men imod Herren.
And Moses said, This shall be, when the LORD shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that the LORD heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against the LORD.
Og Moses sa: «Dette skal skje fordi Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette av om morgenen, for Herren har hørt de klagene dere har rettet mot ham. Og hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
And Moses said, This shall be when the LORD gives you meat to eat in the evening and bread to the full in the morning; for the LORD hears your complaints which you make against him: and what are we? Your complaints are not against us, but against the LORD.
And Moses said, This shall be, when the LORD shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that the LORD heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against the LORD.
Moses sa videre: "Nå skal Herren gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød å spise om morgenen, for Herren har hørt deres klager som dere har klaget mot ham. Og hvem er vi? Ikke mot oss, men mot Herren er deres klager."
Og Moses sa: 'Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød om morgenen til dere er mette, så er det fordi Herren har hørt deres knurring, som dere retter mot ham. Og hva er vi? Deres knurring er ikke rettet mot oss, men mot Herren.'
Og Moses sa: Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden, og fullt mål brød om morgenen; for deres klager mot Herren har nådd hans ører: hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
And Moses{H4872} said,{H559} [This shall be], when Jehovah{H3068} shall give{H5414} you in the evening{H6153} flesh{H1320} to eat,{H398} and in the morning{H1242} bread{H3899} to the full;{H7646} for that Jehovah{H3068} heareth{H8085} your murmurings{H8519} which ye murmur{H3885} against him: and what are we?{H5168} your murmurings{H8519} are not against us, but against Jehovah.{H3068}
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)}, This shall be, when the LORD{H3068} shall give{H5414}{(H8800)} you in the evening{H6153} flesh{H1320} to eat{H398}{(H8800)}, and in the morning{H1242} bread{H3899} to the full{H7646}{(H8800)}; for that the LORD{H3068} heareth{H8085}{(H8800)} your murmurings{H8519} which ye murmur{H3885}{(H8688)} against him: and what are we{H5168}? your murmurings{H8519} are not against us, but against the LORD{H3068}.
And moreouer spake Moses. At eue the Lorde will geue you flesh to eate ad in the mornynge bred ynough, because the Lord hath herde youre murmur whiche ye murmur agaynst hi: for what ar we? youre murmurynge is not agaynst vs, but agaynst the Lorde.
Moses sayde morouer: At euen shall the LORDE geue you flesh to eate, and in the mornynge bred ynough: because ye LORDE hath herde youre grudginges, that ye haue grudged agaynst him. For what are we? Youre murmuringe is not agaynst vs, but against the LORDE.
Againe Moses sayd, At euen shal the Lord giue you flesh to eate, and in the morning your fil of bread: for the Lorde hath heard your murmurings, which ye murmure against him: for what are we? Your murmurings are not against vs, but against the Lord.
And Moyses sayde: At euen shall the Lord geue you fleshe to eate, and in the mornyng bread inough, for the Lorde hath heard your murmuringes which ye murmure agaynst him: for what are we? Your murmurings are not against vs, but agaynst the Lorde.
And Moses said, [This shall be], when the LORD shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that the LORD heareth your murmurings which ye murmur against him: and what [are] we? your murmurings [are] not against us, but against the LORD.
Moses said, "Now Yahweh shall give you meat to eat in the evening, and in the morning bread to satisfy you; because Yahweh hears your murmurings which you murmur against him. And who are we? Your murmurings are not against us, but against Yahweh."
And Moses saith, `In Jehovah's giving to you in the evening flesh to eat, and bread in the morning to satiety -- in Jehovah's hearing your murmurings, which ye are murmuring against Him, and what `are' we? your murmurings `are' not against us, but against Jehovah.'
And Moses said, [This shall be], when Jehovah shall give you in the evening flesh to eat, and in the morning bread to the full; for that Jehovah heareth your murmurings which ye murmur against him: and what are we? your murmurings are not against us, but against Jehovah.
And Moses said, The Lord will give you meat for your food at evening, and in the morning bread in full measure; for your outcry against the Lord has come to his ears: for what are we? your outcry is not against us but against the Lord.
Moses said, "Now Yahweh shall give you meat to eat in the evening, and in the morning bread to satisfy you; because Yahweh hears your murmurings which you murmur against him. And who are we? Your murmurings are not against us, but against Yahweh."
Moses said,“You will know this when the LORD gives you meat to eat in the evening and bread in the morning to satisfy you, because the LORD has heard your murmurings that you are murmuring against him. As for us, what are we? Your murmurings are not against us, but against the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da sa Moses og Aron til alle Israels barn: «I kveld skal dere vite at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt.
7 Og i morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt dere murringen mot Herren. Og hva er vi, at dere murrer mot oss?»
9 Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres murmureringer.»
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 «Jeg har hørt Israels barns murmureringer. Tal til dem og si: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette på brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.»
2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og mot Aron i ørkenen.
3 Israels barn sa til dem: «Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten med sult.»
4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg skal la brød regne fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle dagens porsjon hver dag, for at jeg skal prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.»
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
24 Og folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
18 Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
16 Dette er det Herren har befalt: «Samle så mye dere trenger, hver etter sitt spiseforhold, en omer per hode, etter antall personer i teltene deres, skal dere ta det.»
41 Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
5 Folk talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det ikke brød og ikke vann; og vi avskyr dette usle brødet.
27 Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.
2 Derfor kivet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Men Moses svarte dem: Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?
4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nær ved å steine meg.
11 Derfor har du og hele flokken din samlet dere mot Herren. Og Aron, hva er han at dere klager mot ham?
2 Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron: Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
32 Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: La en omers mengde bli bevart for deres etterkommere, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
33 Moses sa til Aron: «Ta en krukke, legg en omers mengde manna i den, og sett den foran Herren for å bli bevart for deres etterkommere.»
20 men hele en måned, til det kommer ut av nesen deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Jehova som er blant dere, og har grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
1 Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.
19 Og Moses sa til dem: «Ingen må la noe bli igjen til morgenen.»
20 Likevel hørte de ikke på Moses, men noen lot det bli igjen til morgenen, og det ynglet ormer i det og luktet vondt. Moses ble sint på dem.
13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men vil du også gjøre deg til hersker over oss?
10 Moses hørte folk gråte gjennom deres familier, hver mann ved døren til sitt telt, og Jehovas vrede ble stor. Moses var også misfornøyd.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.
4 Den blandede folkemassen blant dem begynte å begjære sterkt, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver nok i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ødemarken? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt?»
12 «Var det ikke det vi sa til deg i Egypt, 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ødemarken.»
10 Og Jehova talte til Moses og sa:
28 Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?»
16 Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron.
6 Men nå, vår sjel er uttørket; det finnes ingenting bortsett fra denne mannaen å se på.
15 Moses talte til Herren og sa:
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle av dem som ble talt, fra tyveårsalderen og oppover, som har klaget mot meg.
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
25 Moses svarte: Du må gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26 Moses svarte: Det er ikke riktig å gjøre slik, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Vil ikke egypterne steine oss dersom vi ofrer det som er en styggedom for dem?
23 Han sa til dem: «Dette er hva Herren har talt: I morgen er det sabbat, en hellig hviledag for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere legge til side til morgenen.»
44 Herren talte til Moses og sa:
23 Herren talte til Moses og sa:
16 som mettet deg med manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til sist å gjøre godt mot deg,
25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.