4 Mosebok 14:29
Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle av dem som ble talt, fra tyveårsalderen og oppover, som har klaget mot meg.
Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle av dem som ble talt, fra tyveårsalderen og oppover, som har klaget mot meg.
Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg,
«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»
I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.
Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg.
Deres kropper skal falle i denne ørkenen; og alle som er blitt talt blant dere, fra tjue år gamle og oppover, dere som har klaget mot meg,
Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg,
Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble talt med i deres tall, fra tjue år gamle og oppover, som har klaget mot meg,
I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som er registrert, fra tjueårsalderen og oppover, dere som har klaget mot meg.
Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,
«Deres kadavre skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble telt, fra tjue år og opp, som har sutret mot meg... »
Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,
Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt opp, så mange som var tjue år eller eldre da dere klaget mot meg.
In this wilderness, your dead bodies will fall—every one of you who was numbered in the census, twenty years old or more, who grumbled against me.
I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som ble talt i deres folketelling, alle fra tjue år og oppover, som har klaget mot meg.
Eders døde Kroppe skulle falde i denne Ørk, og alle eders Talte efter alt eders Tal, fra tyve Aar gamle og derover, I, som have knurret imod mig.
Your carcases shall fall in this wilderness; and all that were mbered of you, according to your whole mber, from twenty years old and upward, which have murmured against me,
Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; alle som er talt opp, fra tjue år og oppover, dere som har mumlet mot meg,
Your carcasses shall fall in this wilderness; and all that were numbered of you, according to your whole number, from twenty years old and upward, who have murmured against me,
Your carcases shall fall in this wilderness; and all that were numbered of you, according to your whole number, from twenty years old and upward, which have murmured against me,
Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle fra tjue år og oppover, som er talt blant dere, som har knurret mot meg,
I denne ørkenen skal deres lik falle, alle dere talte opp, alle fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg.
Deres lik skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er blitt talt, som er tjue år eller eldre, og som har klaget mot meg,
your dead bodies{H6297} shall fall{H5307} in this wilderness;{H4057} and all that were numbered{H6485} of you, according to your whole number,{H4557} from twenty{H6242} years{H8141} old{H1121} and upward,{H4605} that have murmured{H3885} against me,
Your carcases{H6297} shall fall{H5307}{(H8799)} in this wilderness{H4057}; and all that were numbered{H6485}{(H8803)} of you, according to your whole number{H4557}, from twenty{H6242} years{H8141} old{H1121} and upward{H4605}, which have murmured{H3885}{(H8689)} against me,
Youre carkasses shall lye in this wildernesse nether shall any of these numbres which were numbred from.xx. yere and aboue of you which haue murmured agenst me
Youre carcases shal lye in this wildernesse. And all ye that were nombred from twentye yeare and aboue, which haue murmured agaynst me,
Your carkeises shall fall in this wildernes, and all you that were counted through all your nombers, from twentie yeere olde and aboue, which haue murmured against me,
Your carkasses shall fall in the wyldernesse: And all you that were tolde throughout your numbers from twentie yeres and aboue, whiche haue murmured against me,
Your carcases shall fall in this wilderness; and all that were numbered of you, according to your whole number, from twenty years old and upward, which have murmured against me,
your dead bodies shall fall in this wilderness; and all who were numbered of you, according to your whole number, from twenty years old and upward, who have murmured against me,
in this wilderness do your carcases fall, even all your numbered ones, to all your number, from a son of twenty years and upward, who have murmured against Me;
your dead bodies shall fall in this wilderness; and all that were numbered of you, according to your whole number, from twenty years old and upward, that have murmured against me,
Your dead bodies will be stretched out in this waste land; and of all your number, all those of twenty years old and over who have been crying out against me,
your dead bodies shall fall in this wilderness; and all who were numbered of you, according to your whole number, from twenty years old and upward, who have murmured against me,
Your dead bodies will fall in this wilderness– all those of you who were numbered, according to your full number, from twenty years old and upward, who have murmured against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Sannelig, ingen av dere skal komme inn i landet som jeg sverget å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31 Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
32 Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.
33 Og deres barn skal være vandrere i ørkenen i førti år, og de skal bære på deres troløshet, inntil deres døde kropper blir utslettet i ørkenen.
34 Etter antallet av dagene dere speidet ut landet, førti dager, én dag for hvert år, skal dere bære på deres misgjerninger i førti år, og dere skal kjenne min misnøye.
35 Jeg, Herren, har talte, sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli utslettet, der skal de dø.
36 Og de menn som Moses sendte til å speide ut landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig tale om landet,
37 selv de menn som brakte dårlig tale om landet, døde av pesten for Herren.
10 Og Herrens vrede ble opptent den dagen, og han sverget og sa:
11 Sannelig, ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut har fulgt meg,
17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
26 Likevel ville dere ikke gå opp, men trosset Herrens, deres Guds, befaling.
27 Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere:
65 For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
22 fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,
23 skal de sannelig ikke få se landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg skal få se det.
2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og mot Aron i ørkenen.
14 Og de dagene vi kom fra Kadesh-Barnea, til vi passerte over Zered-bekken, var tretti åtte år; til hele generasjonen av krigsfolk var fortært fra leirens midte, slik Herren hadde sverget til dem.
16 «Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»
14 fordi dere trådte imot mitt ord i Sins ørken under folkets strid, da dere skulle hellige meg ved vannet for deres øyne. (Dette er Meriba-vannet i Kadesj i Sins ørken.)
39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget veldig.
34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:
35 Sannelig skal ingen av disse mennene fra denne onde generasjon se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
2 Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron: Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
51 fordi dere forbrøt dere mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj, i ødemarken av Sin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
41 Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
13 Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var utryddet.
4 Tell folket, fra tjue år og oppover, slik Herren befalte Moses og Israels barn som kom ut av Egypt.
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.
6 For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
9 da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
2 Tell hele menigheten av Israels barn, fra tjue år og oppover, etter deres ætter - alle som er i stand til å dra ut i krig i Israel.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
5 Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres ble ikke slitt av dere, og skoene ble ikke slitt på føttene.
3 fra tjueårsalderen og oppover, alle som er i stand til å dra ut i krig i Israel, skal du og Aron telle dem etter deres hær.
25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
7 Og i morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt dere murringen mot Herren. Og hva er vi, at dere murrer mot oss?»
8 Moses sa også: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mett på om morgenen, for Herren har hørt deres murmureringer mot ham. For hva er vi? Det er ikke mot oss dere murrer, men mot Herren.»
15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen etterlate dem i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
40 Men for dere, vend om og dra tilbake til ørkenen langs veien mot Rødehavet.
20 men hele en måned, til det kommer ut av nesen deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Jehova som er blant dere, og har grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
45 Så alle de som ble talt av Israels barn etter deres fedrehus, fra tjueårsalderen og oppover, alle som kunne dra ut i krig i Israel;
10 Murmur heller ikke, som noen av dem murret, og ble drept av ødeleggeren.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?