Hebreerbrevet 3:9
da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger
der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.
Der fristet fedrene deres meg, de prøvde meg, og så mine verk
Da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.
da deres forfedre satte meg på prøve og utfordret meg, selv om de hadde sett mine gjerninger i førti år.
der deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.
hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger
da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.
da deres forfedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»
der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»
der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger
where your ancestors tested and tried me, though for forty years they saw my works.
hvor deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og likevel så mine gjerninger
hvor eders Fædre fristede mig, prøvede mig, enddog de saae mine Gjerninger i fyrretyve Aar.
When your fathers tempted me, proved me, and saw my works forty years.
da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år.
When your fathers tested Me, proved Me, and saw My works forty years.
When your fathers tempted me, proved me, and saw my works forty years.
hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.
hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;
da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
Where{G3757} your{G5216} fathers{G3962} tried{G3985} [me]{G3165} by proving{G1381} [me],{G3165} And{G2532} saw{G1492} my{G3450} works{G2041} forty{G5062} years.{G2094}
When{G3757} your{G5216} fathers{G3962} tempted{G3985}{(G5656)} me{G3165}, proved{G1381}{(G5656)} me{G3165}, and{G2532} saw{G1492}{(G5627)} my{G3450} works{G2041} forty{G5062} years{G2094}.
where youre fathers tempted me proved me and sawe my workes xl. yeare longe.
where youre fathers tempted me, proued me, and sawe my workes fortye yeares longe.
Where your fathers tempted me, prooued me, and sawe my workes fourtie yeeres long.
Where your fathers tempted me, proued me, and sawe my workes 40 yeres.
When your fathers tempted me, proved me, and saw my works forty years.
Where your fathers tested me by proving me, And saw my works for forty years.
in which tempt Me did your fathers, they did prove Me, and saw My works forty years;
Where your fathers tried [me] by proving [me], And saw my works forty years.
When your fathers put me to the test, and saw my works for forty years.
where your fathers tested me by proving me, and saw my works for forty years.
“There your fathers tested me and tried me, and they saw my works for forty years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen;
9 Da deres fedre fristet meg, satt meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
10 I førti år var jeg harm på den slekten, og sa: Dette er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
10 Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: De forviller seg alltid i sitt hjerte; de kjente ikke mine veier.
11 Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
8 forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen,
15 Mens det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet.
16 For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
22 fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,
23 skal de sannelig ikke få se landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg skal få se det.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41 De vendte seg igjen og igjen og fristet Gud, og egget Israels Hellighet.
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
18 I omtrent førti år tok han vare på dem i ørkenen.
2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med ildslanger og skorpioner, et tørt land uten vann, som hentet vann for deg fra klippe som flint,
16 som mettet deg med manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til sist å gjøre godt mot deg,
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.
24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
33 Og deres barn skal være vandrere i ørkenen i førti år, og de skal bære på deres troløshet, inntil deres døde kropper blir utslettet i ørkenen.
34 Etter antallet av dagene dere speidet ut landet, førti dager, én dag for hvert år, skal dere bære på deres misgjerninger i førti år, og dere skal kjenne min misnøye.
18 Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner,
15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster.
14 De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
5 Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres ble ikke slitt av dere, og skoene ble ikke slitt på føttene.
39 Men våre fedre ville ikke adlyde ham, de forkastet ham, og i hjertet vendte de tilbake til Egypt,
36 Denne mannen førte dem ut, gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
4 Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp disse førti årene.
21 I førti år oppholdt du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke.
7 Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
8 Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
25 Brakte dere til meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
56 Men de fristet og gjorde opprør mot Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd;
9 La oss heller ikke prøve Herren, slik noen av dem gjorde, og ble drept av slangene.
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle av dem som ble talt, fra tyveårsalderen og oppover, som har klaget mot meg.
3 de store prøvelsene som øynene deres så, tegnene og de store underene.
8 Og ikke være som deres fedre, en gjenstridig og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvor ånden ikke var trofast mot Gud.
33 som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:
16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere gjorde ved Massa.
7 For jeg har stadig advart deres fedre fra den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, til denne dag, tidlig og konstant advarende, og sa: Lyd min røst.
7 Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
13 Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var utryddet.
30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre, så du ga dem i hendene på folkeslagene.