Salmenes bok 78:17
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.
Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.
Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet.
Men de syndet fortsatt mot ham ved å utfordre Den Høyeste i ørkenen.
Og de syndet enda mer mot ham ved å provosere Den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen.
Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen.
Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen.
Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot den Høyeste i ørkenen.
But they continued to sin against Him, rebelling against the Most High in the dry wasteland.
Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken.
Dog bleve de endnu ved at synde imod ham, at forbittre den Høieste i Ørken.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
And they sinned yet more against him by provoking the Most High in the wilderness.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen.
Men de syndet fortsatt mot ham, og utfordret Den Aller Høyeste i det tørre landet.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken.
Yet went they on still{H3254} to sin{H2398} against him, To rebel{H4784} against the Most High{H5945} in the desert.{H6723}
And they sinned{H2398}{H8800)} yet more{H3254}{H8686)} against him by provoking{H4784}{H8687)} the most High{H5945} in the wilderness{H6723}.
He brought waters out of the stony rocke, so that they gusshed out like the ryuers.
Yet they sinned stil against him, and prouoked the Highest in the wildernesse,
Yet for all this they sinned still against hym: so that they prouoked the most hyghest in the wildernesse.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Yet they still went on to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
And they add still to sin against Him, To provoke the Most High in the dry place.
Yet went they on still to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
And they went on sinning against him even more, turning away from the Most High in the waste land;
Yet they still went on to sin against him, to rebel against the Most High in the desert.
Yet they continued to sin against him, and rebelled against the Most High in the desert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41 De vendte seg igjen og igjen og fristet Gud, og egget Israels Hellighet.
56 Men de fristet og gjorde opprør mot Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd;
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster.
19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
20 Se, han slo klippen, så vannet strømmet ut, og bekker flommet over; kan han også gi brød? Vil han gi kjøtt til sitt folk?
14 De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
30 De var ennå ikke blitt kvitt begjæret; maten var fortsatt i deres munn,
31 da Guds vrede reiste seg mot dem og slo ned de feteste blant dem, og felte Israels unge menn.
32 For alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans underfulle gjerninger.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra de store dyp.
16 Han lot bekker strømme ut av klippen, og lot vannene renne ned som elver.
58 For de vakte hans vrede med sine offerhauger og provoserte ham med sine utskårne bilder.
16 For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
18 Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner,
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, slo dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde store provokasjoner.
11 fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyestes råd.
32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
33 For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte overilet med sine lepper.
24 Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord,
25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
26 Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen,
29 Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
7 Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
8 Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyeligheter vekket de hans vrede.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.
8 forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen,
9 da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: De forviller seg alltid i sitt hjerte; de kjente ikke mine veier.
11 Der brente de røkelse på alle offerhaugene, som de folkeslagene Herren hadde ført bort foran dem, og de gjorde onde ting for å vekke Herrens vrede.
43 Mange ganger reddet han dem, men de var trassige i sine planer og ble ydmyket i sin skyld.
14 fordi dere trådte imot mitt ord i Sins ørken under folkets strid, da dere skulle hellige meg ved vannet for deres øyne. (Dette er Meriba-vannet i Kadesj i Sins ørken.)
5 Men de fleste av dem mislikte Gud, for de ble slått ned i ørkenen.
10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre i hans lov;
11 de glemte hans gjerninger og de vidunderlige ting han hadde vist dem.
2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og mot Aron i ørkenen.
7 Så mye som de ble mangfoldiggjort, så syndet de mot meg; jeg vil gjøre deres herlighet om til skam.
22 fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,
40 Og de sto tidlig opp om morgenen og dro opp til fjelltoppen, og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
2 Derfor kivet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Men Moses svarte dem: Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?
8 Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen;
9 Da deres fedre fristet meg, satt meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
18 I omtrent førti år tok han vare på dem i ørkenen.
22 Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans sjalusi med alle sine synder som de begikk, mer enn alt deres fedre hadde gjort.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
26 Likevel ville dere ikke gå opp, men trosset Herrens, deres Guds, befaling.