Salmenes bok 78:17

Norsk oversettelse av ASV1901

Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
  • Hebr 3:16-19 : 16 For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses? 17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 5 Mos 9:8 : 8 Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
  • 5 Mos 9:12-22 : 12 Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg en smeltet bilde. 13 Herren sa også til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk. 14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; og jeg vil gjøre deg til et folk som er mektigere og større enn dem. 15 Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild; og de to paktstavlene var i mine to hender. 16 Da så jeg, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en smeltet kalv: Dere hadde raskt vendt dere bort fra veien Herren hadde befalt dere. 17 Og jeg grep de to tavlene og kastet dem ut av mine to hender og knuste dem for deres øyne. 18 Og jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all synden dere hadde syndet, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke hans vrede. 19 For jeg var redd for vreden og den sterke harmen som Herren var vred på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte også denne gangen på meg. 20 Og Herren var veldig sint på Aron for å ødelegge ham; og jeg ba også for Aron på samme tid. 21 Og jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, og brente den i ild, og knuste den, malte det helt fint til det var så fin som støv, og kastet dette støvet i bekken som renner ned fra fjellet. 22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
  • Sal 78:32 : 32 For alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans underfulle gjerninger.
  • Sal 95:8-9 : 8 Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen; 9 Da deres fedre fristet meg, satt meg på prøve, selv om de så mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på den slekten, og sa: Dette er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
  • Sal 106:13-32 : 13 Men de glemte raskt hans gjerninger og ventet ikke på hans råd. 14 De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Så ga han dem det de ba om, men sendte kraftløshet i deres sjel. 16 De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams flokk. 18 En ild brøt ut i deres krets, flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilbad en støpt statue. 20 De byttet ut sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i landet Ham og skremmende ting ved Rødehavet. 23 Derfor bestemte han seg for å ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort og hindre at de ble utslettet. 24 Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord, 25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst. 26 Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen, 27 og spre deres etterkommere blant nasjonene, og spre dem rundt i landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor og spiste ofrene til døde guder. 29 Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen ble stanset. 31 Og dette ble regnet til ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

    41 De vendte seg igjen og igjen og fristet Gud, og egget Israels Hellighet.

  • 56 Men de fristet og gjorde opprør mot Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd;

  • 81%

    18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster.

    19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?

    20 Se, han slo klippen, så vannet strømmet ut, og bekker flommet over; kan han også gi brød? Vil han gi kjøtt til sitt folk?

  • 14 De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 79%

    30 De var ennå ikke blitt kvitt begjæret; maten var fortsatt i deres munn,

    31 da Guds vrede reiste seg mot dem og slo ned de feteste blant dem, og felte Israels unge menn.

    32 For alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans underfulle gjerninger.

  • 75%

    15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra de store dyp.

    16 Han lot bekker strømme ut av klippen, og lot vannene renne ned som elver.

  • 58 For de vakte hans vrede med sine offerhauger og provoserte ham med sine utskårne bilder.

  • 75%

    16 For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?

    17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?

  • 18 Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner,

  • 22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.

  • 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, slo dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde store provokasjoner.

  • 11 fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyestes råd.

  • 74%

    32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

    33 For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte overilet med sine lepper.

  • 73%

    24 Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord,

    25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

    26 Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen,

  • 29 Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.

  • 73%

    7 Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

    8 Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.

  • 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyeligheter vekket de hans vrede.

  • 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.

  • 72%

    8 forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen,

    9 da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.

    10 Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: De forviller seg alltid i sitt hjerte; de kjente ikke mine veier.

  • 11 Der brente de røkelse på alle offerhaugene, som de folkeslagene Herren hadde ført bort foran dem, og de gjorde onde ting for å vekke Herrens vrede.

  • 43 Mange ganger reddet han dem, men de var trassige i sine planer og ble ydmyket i sin skyld.

  • 14 fordi dere trådte imot mitt ord i Sins ørken under folkets strid, da dere skulle hellige meg ved vannet for deres øyne. (Dette er Meriba-vannet i Kadesj i Sins ørken.)

  • 5 Men de fleste av dem mislikte Gud, for de ble slått ned i ørkenen.

  • 71%

    10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre i hans lov;

    11 de glemte hans gjerninger og de vidunderlige ting han hadde vist dem.

  • 2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og mot Aron i ørkenen.

  • 7 Så mye som de ble mangfoldiggjort, så syndet de mot meg; jeg vil gjøre deres herlighet om til skam.

  • 22 fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,

  • 40 Og de sto tidlig opp om morgenen og dro opp til fjelltoppen, og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.

  • 71%

    2 Derfor kivet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Men Moses svarte dem: Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?

    3 Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?

  • 70%

    8 Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen;

    9 Da deres fedre fristet meg, satt meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.

  • 18 I omtrent førti år tok han vare på dem i ørkenen.

  • 22 Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans sjalusi med alle sine synder som de begikk, mer enn alt deres fedre hadde gjort.

  • 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 26 Likevel ville dere ikke gå opp, men trosset Herrens, deres Guds, befaling.