1 Korinterbrev 10:5

Norsk oversettelse av ASV1901

Men de fleste av dem mislikte Gud, for de ble slått ned i ørkenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 3:17 : 17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
  • Jud 1:5 : 5 Jeg vil minne dere, selv om dere allerede vet alt dette, om at Herren en gang frelste folket ut av Egypt, men senere ødela dem som ikke trodde.
  • 4 Mos 26:64-65 : 64 Og blant dem var det ingen mann igjen av dem Moses og Aron, presten, som talte i ørkenen Sinai. 65 For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 14:28-35 : 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere: 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle av dem som ble talt, fra tyveårsalderen og oppover, som har klaget mot meg. 30 Sannelig, ingen av dere skal komme inn i landet som jeg sverget å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet. 32 Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal være vandrere i ørkenen i førti år, og de skal bære på deres troløshet, inntil deres døde kropper blir utslettet i ørkenen. 34 Etter antallet av dagene dere speidet ut landet, førti dager, én dag for hvert år, skal dere bære på deres misgjerninger i førti år, og dere skal kjenne min misnøye. 35 Jeg, Herren, har talte, sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli utslettet, der skal de dø.
  • 4 Mos 14:37 : 37 selv de menn som brakte dårlig tale om landet, døde av pesten for Herren.
  • Sal 106:26 : 26 Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen,
  • 4 Mos 14:11-12 : 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og ta fra dem arven, og jeg vil gjøre deg til et større og sterkere folk enn dem.
  • 5 Mos 1:34-35 : 34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget: 35 Sannelig skal ingen av disse mennene fra denne onde generasjon se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
  • 5 Mos 2:15-16 : 15 Dessuten var Herrens hånd imot dem, for å ødelegge dem fra leirens midte, til de var fortært. 16 Så skjedde det, når alle krigsfolkene var omkommet og døde fra folket,
  • Sal 78:32-34 : 32 For alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans underfulle gjerninger. 33 Derfor gjorde han slutt på deres dager i tomhet, og deres år i redsel. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig.
  • Sal 90:1 : 1 Herre, du har vært vårt tilfluktssted i alle slekter.
  • Sal 90:7-8 : 7 For vi fortæres av din vrede, og vi skremmes av din harme. 8 Du setter våre misgjerninger foran deg, våre hemmelige synder i lyset fra ditt åsyn.
  • Sal 95:11 : 11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    16 For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?

    17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?

    18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige?

  • 79%

    6 Nå skjedde dette som eksempler for oss, for at vi ikke skal lengte etter det onde, slik de gjorde.

    7 Bli ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem var; som det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og sto opp for å leke.

    8 La oss heller ikke drive hor, som noen av dem gjorde, og 23000 falt på én dag.

    9 La oss heller ikke prøve Herren, slik noen av dem gjorde, og ble drept av slangene.

    10 Murmur heller ikke, som noen av dem murret, og ble drept av ødeleggeren.

  • 75%

    3 og alle spiste den samme åndelige maten;

    4 og alle drakk den samme åndelige drikken; for de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus.

  • 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 14 De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 5 Jeg vil minne dere, selv om dere allerede vet alt dette, om at Herren en gang frelste folket ut av Egypt, men senere ødela dem som ikke trodde.

  • 72%

    30 De var ennå ikke blitt kvitt begjæret; maten var fortsatt i deres munn,

    31 da Guds vrede reiste seg mot dem og slo ned de feteste blant dem, og felte Israels unge menn.

  • 16 «Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»

  • 15 Dessuten var Herrens hånd imot dem, for å ødelegge dem fra leirens midte, til de var fortært.

  • 72%

    22 fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,

    23 skal de sannelig ikke få se landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg skal få se det.

  • 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.

  • 10 I førti år var jeg harm på den slekten, og sa: Dette er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.

  • 5 Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.

  • 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle av dem som ble talt, fra tyveårsalderen og oppover, som har klaget mot meg.

  • 71%

    24 Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord,

    25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

    26 Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen,

  • 22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.

  • 6 For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.

  • 70%

    9 da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.

    10 Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: De forviller seg alltid i sitt hjerte; de kjente ikke mine veier.

  • 5 Folk talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det ikke brød og ikke vann; og vi avskyr dette usle brødet.

  • 8 Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.

  • 51 fordi dere forbrøt dere mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj, i ødemarken av Sin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 32 Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.

  • 18 I omtrent førti år tok han vare på dem i ørkenen.

  • 32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 11 Sannelig, ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut har fulgt meg,

  • 38 – verden var dem ikke verdig –, drev omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens gjemmer.

  • 14 fordi dere trådte imot mitt ord i Sins ørken under folkets strid, da dere skulle hellige meg ved vannet for deres øyne. (Dette er Meriba-vannet i Kadesj i Sins ørken.)

  • 56 Men de fristet og gjorde opprør mot Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd;

  • 65 For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 1 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;

  • 69%

    10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

    11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 20 For de kunne ikke bære det som ble befalt: Om til og med et dyr rører ved fjellet, skal det steines.

  • 11 Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven, og det strømmet rikelig med vann ut. Menigheten og dyrene deres drakk.

  • 9 Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 11 Ve dem! For de følger Kains vei og kaster seg ut i feilene til Bileam for lønn, og omkom i Koras opprør.

  • 27 Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.

  • 13 Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var utryddet.