5 Mosebok 9:8

Norsk oversettelse av ASV1901

Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 32:7-9 : 7 Og Herren talte til Moses: Gå, stig ned; for ditt folk, som du førte opp fra Egyptens land, har fordervet seg. 8 De har hurtig vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt kalv, og tilbad den og ofret til den og sa: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land. 9 Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk. 10 La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og jeg vil utslette dem; men deg vil jeg gjøre til et stort folk.
  • 2 Mos 32:16 : 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, innrisset på tavlene.
  • Sal 106:19-22 : 19 De laget en kalv ved Horeb og tilbad en støpt statue. 20 De byttet ut sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i landet Ham og skremmende ting ved Rødehavet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.

    23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.

    24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.

    25 Så jeg falt ned for Herren de førti dager og de førti nettene som jeg lå der, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.

  • 7 Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

  • 79%

    15 Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild; og de to paktstavlene var i mine to hender.

    16 Da så jeg, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en smeltet kalv: Dere hadde raskt vendt dere bort fra veien Herren hadde befalt dere.

    17 Og jeg grep de to tavlene og kastet dem ut av mine to hender og knuste dem for deres øyne.

    18 Og jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all synden dere hadde syndet, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke hans vrede.

    19 For jeg var redd for vreden og den sterke harmen som Herren var vred på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte også denne gangen på meg.

    20 Og Herren var veldig sint på Aron for å ødelegge ham; og jeg ba også for Aron på samme tid.

  • 34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:

  • 18 Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner,

  • 37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme inn der.

  • 8 Når dere vekker min vrede med deres gjerninger, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, dit dere har reist for å bo, skal dere bli utslettet, og dere skal bli en forbannelse og skam blant alle jordens folkeslag.

  • 27 Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.

  • 75%

    15 for Herren din Gud som er hos deg, er en nidkjær Gud. Da ville Herrens, din Guds vrede flamme opp mot deg, slik at han utslettet deg av jordens overflate.

    16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere gjorde ved Massa.

  • 43 Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke; men dere var trassige mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellområdet.

  • 10 Og Herrens vrede ble opptent den dagen, og han sverget og sa:

  • 14 fordi dere trådte imot mitt ord i Sins ørken under folkets strid, da dere skulle hellige meg ved vannet for deres øyne. (Dette er Meriba-vannet i Kadesj i Sins ørken.)

  • 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 17 Da vil Herrens vrede blusse opp mot dere, og han vil lukke himmelen, så det ikke blir noe regn, og jorden ikke gir sin grøde, og dere vil raskt gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.

  • 26 Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 73%

    9 Da jeg dro opp til fjellet for å få steintavlene, de paktstavlene som Herren hadde laget med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

    10 Og Herren ga meg de to steintavlene skrevet med Guds finger, og på dem sto alle de ord som Herren hadde talt til dere på fjellet midt i ilden på dagen for forsamlingen.

    11 Og da de førti dagene og nettene var omme, ga Herren meg de to steintavlene, paktstavlene.

    12 Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg en smeltet bilde.

  • 73%

    58 For de vakte hans vrede med sine offerhauger og provoserte ham med sine utskårne bilder.

    59 Gud hørte det og ble vred, og avskydde Israel sterkt;

  • 9 Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han forlot dem.

  • 5 Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.

  • 18 At dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, så dere vekker min vrede med deres henders verk, til deres egen skade.

  • 6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.

  • 9 da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.

  • 21 Da hørte Herren det og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, og også sinne reiste seg mot Israel,

  • 27 Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å bringe over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken;

  • 28 så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 20 Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke fulgte min røst,

  • 32 Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,

  • 51 fordi dere forbrøt dere mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj, i ødemarken av Sin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 16 Hvis dere bryter pakten med Herren deres Gud som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da vil Herrens vrede bli tent mot dere, og dere vil fort gå til grunne fra det gode landet han har gitt dere.

  • 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.

  • 19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 21 Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og at jeg ikke skulle komme inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg som arv.

  • 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.

  • 8 Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen;