4 Mosebok 12:9

Norsk oversettelse av ASV1901

Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han forlot dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:22 : 22 Da Gud hadde talt ferdig med Abraham, steg han opp fra ham.
  • 4 Mos 11:1 : 1 Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.
  • Hos 5:15 : 15 Jeg vil gå og vende tilbake til mitt sted, til de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt: i sin nød vil de søke meg inderlig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Skyen fjernet seg fra teltet, og se, Miriam var spedalsk, like hvit som snø; og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.

  • 20Da dro hele menigheten av Israels barn bort fra Moses' ansikt.

  • 17Da skal min vrede flammes opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si den dagen: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?

  • 10Moses hørte folk gråte gjennom deres familier, hver mann ved døren til sitt telt, og Jehovas vrede ble stor. Moses var også misfornøyd.

  • 74%

    4Og Herren talte plutselig til Moses, Aron og Miriam og sa: Kom ut, dere tre, til telthelligdommen. Og de tre gikk ut.

    5Herren steg ned i en skystøtte og stod ved inngangen til teltet, og kalte på Aron og Miriam; og de begge trådte frem.

  • 8Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.

  • 1Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.

  • 10Og Herrens vrede ble opptent den dagen, og han sverget og sa:

  • 73%

    44Herren talte til Moses og sa:

    45Gå vekk fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk. Og de falt på sine ansikter.

  • 37Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme inn der.

  • 26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 20Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke fulgte min røst,

  • 15Miriam ble stengt ute fra leiren i sju dager, og folket fortsatte ikke reisen før Miriam ble ført inn igjen.

  • 14Da ble Herren harm på Moses og sa: Er ikke din bror Aron, levitten, der? Jeg vet at han kan tale godt. Se, han kommer for å møte deg. Når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.

  • 22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.

  • 34Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:

  • 10Og Jehova talte til Moses og sa:

  • 8med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?

  • 24Og Herren sa til ham: Gå ned, og du skal komme opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at Han ikke skal bryte ut mot dem.

  • 72%

    10La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og jeg vil utslette dem; men deg vil jeg gjøre til et stort folk.

    11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?

    12Hvorfor skal egypterne si: For ondsinnet hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend din brennende vrede, og angre det onde mot ditt folk.

  • 32De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 34Herrens sky var over dem om dagen når de dro fram fra leiren.

  • 8Og alle disse tjenerne dine skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg. Og først da vil jeg dra ut. Og han gikk bort fra farao i stor vrede.

  • 27Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å bringe over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken;

  • 71%

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk.

  • 16Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.

  • 13Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var utryddet.

  • 21Da hørte Herren det og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, og også sinne reiste seg mot Israel,

  • 59Gud hørte det og ble vred, og avskydde Israel sterkt;

  • 71%

    19For jeg var redd for vreden og den sterke harmen som Herren var vred på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte også denne gangen på meg.

    20Og Herren var veldig sint på Aron for å ødelegge ham; og jeg ba også for Aron på samme tid.

  • 18At dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 26Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder.

  • 18Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt; kun Judas stamme var igjen.

  • 12Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg en smeltet bilde.

  • 42Da hele menigheten samlet seg mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, så de at skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.

  • 70%

    10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

    11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 13Og Herren talte til Moses og sa,

  • 23Herren talte til Moses og sa:

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det ble tygget, flammet Jehovas vrede opp mot folket, og Jehova slo folket med en svært stor plage.

  • 40Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han foraktet sin arv.