2 Kongebok 17:18

Norsk oversettelse av ASV1901

Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt; kun Judas stamme var igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 11:13 : 13 Dog vil jeg ikke rive hele riket bort; jeg vil gi én stamme til din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har utvalgt.»
  • 1 Kong 11:32 : 32 Men han skal ha én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer,
  • 1 Kong 11:36 : 36 Hans sønn vil jeg gi én stamme, slik at min tjener David alltid har en lampe brennende for meg i Jerusalem, byen jeg har valgt for å sette mitt navn der.
  • 1 Kong 12:20 : 20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, unntatt Judas stamme alene.
  • 5 Mos 32:21-26 : 21 De har vakt min sjalusi med det som ikke er Gud; de har vekket min vrede med deres tomhet; og jeg vil vekke deres sjalusi med et folk som ikke er et folk; jeg vil provosere dem til vrede med en uforstandig nasjon. 22 For en ild er opptent i min vrede, og brenner til den laveste dødsrike, og fortærer jorden med sin grøde, og tenner fjellenes grunnvoller. 23 Jeg vil hoppe ulykker på dem; jeg vil bruke mine piler på dem: 24 De skal konsumere av sult, og fortæres av brennende hete og bitter ødeleggelse; jeg vil sende dyrenes tenner mot dem, med krypede dyrs gift av støvet. 25 Utenfor skal sverdet tære, og inne skal skrekken det; det vil ramme både unge menn og kvinner, barnet og den gråhårede mann. 26 Jeg sa, jeg ville spre dem langt bort, jeg ville gjøre at minnet om dem opphørte blant mennesker;
  • Hos 11:12 : 12 Efraim har omringet meg med løgn, og Israels hus med bedrageri; men Juda er ennå trofast med Gud, og er trofast med Den Hellige.
  • 5 Mos 29:20-28 : 20 Herren vil ikke tilgi ham, men Herrens vrede og hans sjalusi skal da røyke mot den mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken skal ligge over ham, og Herren vil utslette hans navn fra under himmelen. 21 Og Herren vil skille ham ut til ulykken fra alle stammene i Israel, etter alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovens bok. 22 Og den kommende generasjon, barna deres som skal vokse opp etter dere, og den fremmede som skal komme fra et fjernt land, skal si når de ser plagene i det landet, og sykdommene som Herren har rammet det med; 23 og at hele landet er svovel, salt og brenning, at det er ikke sådd, bærer ikke frukt, og ikke noe gress vokser der, som ved ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og i sin harme: 24 ja, alle nasjonene skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr heten av denne store vrede? 25 Da skal menneskene si: Fordi de brøt Herrens pakt, deres fedres Gud, som han gjorde med dem da han førte dem ut av landet Egypt, 26 og de gikk og tjente andre guder og tilba dem, guder de ikke kjente, som han ikke hadde gitt dem. 27 Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å bringe over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken; 28 og Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor indignasjon, og kastet dem til et annet land, som det er i dag.
  • Jos 23:13 : 13 da skal dere vite for visst at Herren deres Gud ikke lenger vil drive bort disse nasjonene for dere. De skal bli en snare og felle for dere, en pisk i siden og torner i øynene, inntil dere går til grunne fra dette gode landet Herren deres Gud har gitt dere.
  • Jos 23:15 : 15 Men like sikkert som alt det gode Herren deres Gud lovet dere, har gått i oppfyllelse, så vil Herren også la alt det onde komme over dere, til han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
  • 2 Kong 13:23 : 23 Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og holdt fast ved dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og han ville ikke ødelegge dem, heller ikke nå fjerne dem fra sin nærhet.
  • 2 Kong 23:27 : 27 Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt slik jeg fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen som jeg valgte, Jerusalem, og huset hvor jeg sa: Mitt navn skal være der.
  • Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha vært vennlig innstilt mot dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
  • Hos 9:3 : 3 De skal ikke bo i Herrens land; men Efraim skal vende tilbake til Egypt, og de skal spise uren mat i Assyria.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    19 Juda holdt heller ikke Herrens, deres Guds bud, men fulgte de forskrifter som Israel hadde laget.

    20 Så forkastet Herren hele Israels slekt og plaget dem, og overga dem til røvere, til han hadde kastet dem ut av sitt åsyn.

    21 Han rev Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge; og Jeroboam fikk Israel til å vende seg bort fra Herren og få dem til å begå en stor synd.

    22 Israels barn vandret i alle de synder som Jeroboam hadde begått; de vek ikke fra dem.

    23 Til sist fjernet Herren Israel fra sitt ansikt, som han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel ført bort fra sitt land til Assyria, hvor de er den dag i dag.

  • 17 Og de lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, drev med spådom og trolldom, og solgte seg for å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.

  • 30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som var ondt i mine øyne helt fra deres ungdom; for Israels barn har bare provosert meg til vrede med sine henders gjerninger, sier Herren.

  • 75%

    27 Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å bringe over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken;

    28 og Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor indignasjon, og kastet dem til et annet land, som det er i dag.

  • 11 Der brente de røkelse på alle offerhaugene, som de folkeslagene Herren hadde ført bort foran dem, og de gjorde onde ting for å vekke Herrens vrede.

  • 20 Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke fulgte min røst,

  • 18 De forlot Herrens hus, sine fedres Gud, og tjente Asjerim og avgudene. Da kom det vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne deres skyld.

  • 74%

    26 Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert.

    27 Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt slik jeg fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen som jeg valgte, Jerusalem, og huset hvor jeg sa: Mitt navn skal være der.

  • 16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.

  • 17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alt de har gjort, skal vreden min flamme opp mot dette stedet og ikke slukkes.

  • 8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til forvirring, frykt og spott, som dere ser med egne øyne.

  • 72%

    14 Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han overga dem i røveres hender som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender omkring, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.

    15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.

  • 15 For Herren vil slå Israel som et siv blir rystet i vannet, og han vil røske Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven, fordi de har laget sine Ashera-pæler og vekket Herrens vrede.

  • 32 på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judamennene og Jerusalems innbyggere.

  • 59 Gud hørte det og ble vred, og avskydde Israel sterkt;

  • 72%

    6 Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt øde og tomme, som de er i dag.

    7 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, for å utrydde fra dere mann og kvinne, barn og spedbarn, fra Juda, for å etterlate dere uten noen igjen?

  • 72%

    7 Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

    8 De fulgte skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut for Israels barn, og kongene i Israel, som de hadde innstiftet.

  • 21 Og Herren vil skille ham ut til ulykken fra alle stammene i Israel, etter alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovens bok.

  • 3 I voldsom vrede har han kutte av hele Israels horn; han har trukket sin høyre hånd tilbake fra fienden: Og han har brent opp Jakob som en flammende ild, som fortærer rundt omkring.

  • 7 da vil jeg hugge Israel av fra det landet jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste ut fra mitt åsyn; og Israel skal bli et ordtak og en spott blant alle folk.

  • 13 Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var utryddet.

  • 22 så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.

  • 22 Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans sjalusi med alle sine synder som de begikk, mer enn alt deres fedre hadde gjort.

  • 7 Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.

  • 3 Sikkert ved Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort,

  • 3 De sa: Å Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?

  • 20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, kalte de ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, unntatt Judas stamme alene.

  • 9 Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han forlot dem.

  • 15 Og jeg vil kaste dere ut av mitt åsyn, slik som jeg kastet ut alle deres brødre, hele Efraims ætt.

  • 11 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil sette mitt ansikt mot dere for ulykke, for å utrydde hele Juda.

  • 11 For Israels hus og Judas hus har vært svært svikefulle mot meg, sier Herren.

  • 5 For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

  • 15 Dessuten var Herrens hånd imot dem, for å ødelegge dem fra leirens midte, til de var fortært.

  • 21 Da hørte Herren det og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, og også sinne reiste seg mot Israel,

  • 17 Da skal min vrede flammes opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si den dagen: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?

  • 16 Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.

  • 25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke meg til vrede med alt deres henders verk, skal min vrede utøses over dette stedet og den skal ikke slokkes."

  • 16 Så sto Josva tidlig opp om morgenen og brakte Israel nær ved deres stammer; og Juda stamme ble tatt.

  • 7 Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overga dem til filisterne og ammonittene.

  • 19 Og Herren så det, og foraktet dem, fordi hans sønner og døtre hadde vakt hans harme.

  • 25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.