2 Kongebok 23:26
Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert.
Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert.
Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.
Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt.
Likevel vek ikke Herren fra sin store harme, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde fremprovosert.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.
Men Herren vendte seg ikke bort fra sin store vrede, som tent var mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede som var antent mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans sinne.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel avsto ikke Herren fra sin intense vrede, med hvilken hans sinne var tent mot Juda på grunn av alle de fornærmelser Manasseh hadde påført ham.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store brennende vrede, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
However, the LORD did not turn from the fierce anger that burned against Judah because of all that Manasseh had done to provoke Him to anger.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
Dog vendte Herren ikke om fra sin store Vredes Grumhed, som hans Vrede var optændt med mod Juda for alle de Opirrelser, som Manasse havde opirret ham med.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Men Herren vendte ikke bort sin store, brennende vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det som Manasse hadde utfordret ham med.
Nevertheless, the LORD did not turn from the fierceness of His great wrath, with which His anger was kindled against Judah, because of all the provocations with which Manasseh had provoked Him.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede, som hans harme var flammet opp for mot Juda, på grunn av det Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket.
Men fortsatt hadde ikke Herrens vrede vendt seg bort fra Juda, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke Herrens vrede.
Notwithstanding, Jehovah{H3068} turned{H7725} not from the fierceness{H2740} of his great{H1419} wrath,{H639} wherewith his anger{H639} was kindled{H2734} against Judah,{H3063} because of all the provocations{H3708} wherewith Manasseh{H4519} had provoked{H3707} him.
Notwithstanding the LORD{H3068} turned{H7725}{(H8804)} not from the fierceness{H2740} of his great{H1419} wrath{H639}, wherewith his anger{H639} was kindled{H2734}{(H8804)} against Judah{H3063}, because of all the provocations{H3708} that Manasseh{H4519} had provoked{H3707}{(H8689)} him withal.
Yet turned not the LORDE from the indignacion of his greate wrath, wherwith he was displeased ouer Iuda, because of all the prouocacion wherwith Manasses had prouoked him.
Notwithstanding the Lord turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angrie against Iudah, because of all the prouocatios wherwith Manasseh had prouoked him.
Notwithstanding, the Lorde turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angry against Iuda, because of all the prouocations that Manasse had prouoked him withall.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Only, Jehovah hath not turned back from the fierceness of His great anger with which His anger burned against Judah, because of all the provocations with which Manasseh provoked him,
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
But still the heat of the Lord's wrath was not turned back from Judah, because of all Manasseh had done in moving him to wrath.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Yet the LORD’s great anger against Judah did not subside; he was still infuriated by all the things Manasseh had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Sikkert ved Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort,
9 Men Manasse forførte Judea og innbyggerne i Jerusalem til å gjøre verre enn de nasjonene som Herren hadde ødelagt for Israels barn.
10 Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke.
9 Men de hørte ikke; og Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de nasjonene Herren hadde ødelagt for Israels barn.
10 Herren talte ved sine tjenere, profetene, og sa:
11 Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse avskyelighetene og har syndet mer enn amorittene før ham, og har fått Juda til å synde med sine avguder,
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt i henhold til ordene i boken som Judas konge har lest.
17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alt de har gjort, skal vreden min flamme opp mot dette stedet og ikke slukkes.
25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke meg til vrede med alt deres henders verk, skal min vrede utøses over dette stedet og den skal ikke slokkes."
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,
25 Men Esekias gjengjeldte ikke etter den velgjørenhet som var gjort for ham, for hans hjerte var blitt stolt; derfor var det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26 Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager.
21 Manasse spiser Efraim, og Efraim Manasse, og sammen vender de seg mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som var ondt i mine øyne helt fra deres ungdom; for Israels barn har bare provosert meg til vrede med sine henders gjerninger, sier Herren.
31 For denne byen har vært en grunn til min vrede og harme fra den dagen de bygde den til denne dag; slik at jeg skulle fjerne den fra mitt åsyn,
32 på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judamennene og Jerusalems innbyggere.
6 Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt øde og tomme, som de er i dag.
15 fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vekket min vrede, fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt, til denne dag.
16 Manasse utøste også mye uskyldig blod, til han hadde fylt Jerusalem fra den ene enden til den andre, i tillegg til den synd som han drev Juda til å begå, å gjøre det som var ondt i Herrens øyne.
17 Nå, resten av Manasses historie, alt det han gjorde, og hans synder som han syndet, er de ikke skrevet i Juda kongers krønikebok?
25 I hver by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder og vakte Herrens, deres fedres Guds, vrede.
4 Jeg vil la dem drives omkring blant alle jordens riker på grunn av Manasse, Hiskias sønn, Judas konge, for det han gjorde i Jerusalem.
20 For i Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
27 Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt slik jeg fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen som jeg valgte, Jerusalem, og huset hvor jeg sa: Mitt navn skal være der.
20 Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke fulgte min røst,
23 Men han ydmyket seg ikke for Herren, slik Manasse, hans far, hadde gjort; men denne Amon syndet mer og mer.
18 Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt; kun Judas stamme var igjen.
25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
27 Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å bringe over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken;
24 Herrens brennende vrede vil ikke vende tilbake før han har fullført og utført sitt hjertes hensikter: i de siste dager skal dere forstå dette.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, slo dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde store provokasjoner.
3 På grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen i Babylon.
25 Før ham var det ingen konge som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin kraft, i samsvar med hele Moseloven, og det sto ingen opp etter ham lik ham.
19 Drepte Hiskia, Juda konge, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren, og bad om Herrens gunst, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Så skulle vi påføre våre egne sjeler stor ondskap.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til forvirring, frykt og spott, som dere ser med egne øyne.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, så dere vekker min vrede med deres henders verk, til deres egen skade.
12 Og når han ydmyket seg, vendte Jehovas vrede seg fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt; og i Juda ble det funnet gode ting.
26 For han fulgte alle Jeroboams, sønn av Nebats, veier, og i hans synder som han fikk Israel til å synde, for å vekke Herrens, Israels Guds, vrede med sine tomhet.
18 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke i sine dager fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
22 Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans sjalusi med alle sine synder som de begikk, mer enn alt deres fedre hadde gjort.
3 Likevel holdt han fast ved Jeroboams synder, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde. Han vendte seg ikke bort fra dem.
10 Og likevel for alt dette vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg med hele sitt hjerte, men forstilt seg, sier Herren.
9 men har gjort ondt mer enn alle dem som var før deg, og har gått hen og laget deg andre guder, støpte bilder, for å vekke min vrede, og har kastet meg bak din rygg.
38 Men han, som er barmhjertig, tilga deres skyld og ødela dem ikke; mange ganger vendte han bort sin vrede, og vekket ikke all sin harme.
15 Da ble Herrens vrede opptent mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke har frelst sitt eget folk fra din hånd?'
2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige skikker fra de nasjonene som Herren hadde drevet ut for Israels barn.
9 Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte var vendt bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger.
20 Herrens vrede skal ikke vike, før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes planer. I de dager skal dere forstå det fullt ut.
13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å avlegge ed ved Gud, men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte mot å vende seg til Herren, Israels Gud.
13 Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.