2 Krønikebok 32:25
Men Esekias gjengjeldte ikke etter den velgjørenhet som var gjort for ham, for hans hjerte var blitt stolt; derfor var det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Esekias gjengjeldte ikke etter den velgjørenhet som var gjort for ham, for hans hjerte var blitt stolt; derfor var det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke i samsvar med den velgjerningen som var gjort mot ham, for han ble hovmodig i hjertet. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning han hadde fått, for hjertet hans ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia ga ikke uttrykk for takknemlighet for den godheten han hadde fått, for hans hjerte ble hovmodig, og derfor kom sinne over ham, sammen med Judas og Jerusalems folk.
Men Hiskia gjengjeldte ikke til fordel det som var gjort for ham; for hans hjerte ble stolt. Derfor kom det vrede over ham, Juda og Jerusalem.
Men Hiskia ga ikke tilbake i henhold til den velsignelsen som ble gjort mot ham; så hans hjerte ble hovmodig, og ilskheten kom over ham, og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjørenheten som han hadde mottatt, for hans hjerte ble stolt; derfor kom vred over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Esekias vendte ikke tilbake til Herren i samsvar med den velviljen han hadde opplevd, for hans hjerte ble stolt, og derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke godheten som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Esekias gjengjeldte ikke alt det gode han hadde fått, for hans hjerte ble stolt. Derfor kom Herrens vrede over ham, over Juda og over Jerusalem.
But Hezekiah did not respond to the kindness shown to him, for his heart was proud. Therefore, wrath came upon him and upon Judah and Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke for velgjerningene som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom Guds vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Ezechias betalte ikke efter den Velgjerning, (som var beviist) paa ham, thi hans Hjerte ophøiede sig; derfor kom en Vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velvilje som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig, og vred kom over ham og Juda og Jerusalem.
But Hezekiah did not repay the benefit done to him, for his heart was proud, therefore wrath was upon him and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
Men Hiskia gengjeldte ikke for velgjerningen som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig: derfor kom det harme over ham og Juda og Jerusalem.
men Hiskia ga ikke tilbake i samsvar med velgjerningen som var blitt gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig, og det ble vrede over ham, og over Juda og Jerusalem;
Men Hiskia gjorde ikke som hadde blitt gjort for ham; for hans hjerte ble fylt av stolthet; og så kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Ezechias recopensed not acordinde as was geuen vnto him, for his hert was lifted vp: therfore came the wrath vpon him, and vpon Iuda and Ierusalem.
But Hezekiah did not render according to the rewarde bestowed vpon him: for his heart was lift vp, and wrath came vpon him, and vpon Iudah and Ierusalem.
But Hezekia dyd not againe vnto God according to it that he had shewed him: for his heart arose, & there came wrath vpon hym, and vpon Iuda and Hierusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit [done] unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah didn't render again according to the benefit done to him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath on him, and on Judah and Jerusalem.
and Hezekiah hath not returned according to the deed `done' unto him, for his heart hath been lofty, and there is wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem;
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah did not do as had been done to him; for his heart was lifted up in pride; and so wrath came on him and on Judah and Jerusalem.
But Hezekiah didn't render again according to the benefit done to him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath on him, and on Judah and Jerusalem.
But Hezekiah was ungrateful; he had a proud attitude, provoking God to be angry at him, as well as Judah and Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager.
27Og Esekias hadde svært mye rikdom og ære, og han skaffet seg skattkammere for sølv, gull, edle steiner, krydderier, skjold og alle slags vakre gjenstander;
23Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og verdifulle ting til Esekias, kongen av Juda, så han ble opphøyet i alle nasjoners øyne fra den tid av.
24I de dager ble Esekias syk helt til døden, og han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn.
26Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert.
19Drepte Hiskia, Juda konge, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren, og bad om Herrens gunst, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Så skulle vi påføre våre egne sjeler stor ondskap.
30Denne samme Esekias stengte også den øverste kilden til Gihon-vannene, og førte dem rett ned på vestsiden av Davids by. Og Esekias hadde fremgang i alt han foretok seg.
31Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
32Og resten av hendelsene i Esekias' liv og hans gode gjerninger, se, de er skrevet i synet av profeten Jesaja, sønn av Amos, i boken om kongene i Juda og Israel.
15La derfor ikke Esekias lure dere eller overtale dere på denne måten, og tro ikke på ham; for ingen gud av noen nasjon eller rike var i stand til å redde sitt folk ut av min hånd og fra mine fedres hånd: hvor mye mindre skal deres Gud redde dere ut av min hånd?
16Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Esekias.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og talte mot ham ved å si: Som gudene til folkene i landene, som ikke reddet sine folk ut av min hånd, slik skal ikke Hezekias Gud redde sitt folk ut av min hånd.
16Men da han ble sterk, ble hans hjerte hovmodig, så han handlet troløst mot Herren sin Gud; han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsalteret.
12Derfor skal det skje, når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, at jeg vil straffe assyrerkongens stolte hjerte og hans hovmodige blikk.
14Hizkia tok imot brevet fra budbringernes hånd og leste det; så gikk han opp til Herrens hus og la det fram for Herren.
15Hizkia ba til Herren og sa:
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å avlegge ed ved Gud, men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte mot å vende seg til Herren, Israels Gud.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren,
3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullkomment hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Da kom Herrens ord til Jesaja, og han sa,
20Og Herren lyttet til Hiskia og helbredet folket.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne fri dere ut av min hånd.
30Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig fri oss ut, og denne byen skal ikke gis i Assyrias konges hånd.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til forvirring, frykt og spott, som dere ser med egne øyne.
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne redde dere.
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sannelig frelse oss; denne byen skal ikke gis i hendene på kongen av Assyria.
11Overbeviser ikke Esekias dere til å gi dere over til å dø ved sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss ut av kongen av Assyrias hånd?
12Har ikke denne Esekias tatt bort hans offersteder og hans altere, og befalt Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran ett alter, og på det skal dere brenne røkelse?
21For Ahas tok ut en andel fra Herrens hus, fra kongens hus og fra lederne, og ga det til Assyrias konge, men det hjalp ham ikke.
22I hans nød syndet han enda mer mot Herren, denne samme kong Ahas.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:
10Slik skal dere tale til Juda kong Hizkia og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
14Og han gjorde det som var ondt, for han satte ikke sitt hjerte til å søke Jehova.
9Så sier Herren: På denne måten vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
12Og når han ydmyket seg, vendte Jehovas vrede seg fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt; og i Juda ble det funnet gode ting.
20Og kong Esekias og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba på grunn av dette og ropte til himmelen.
2Hiskia ble glad for dem og viste dem huset med alle sine kostbare skatter, sølvet, gullet, krydderne, den dyrebare oljen og hele våpenhuset, og alt som fantes i hans skattkammer: det var ingenting i huset hans eller i hele riket som Hiskia ikke viste dem.
20Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble styrket i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
31Og jeg vil straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres misgjerning; og jeg vil bringe over dem, og over Jerusalems innbyggere, og over Judas menn, alt det onde jeg har forkynt mot dem, men de lyttet ikke.
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var foran Lakisj med all sin styrke, til Esekias, kongen av Juda, og til alle i Juda som var i Jerusalem, og sa:
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, så dere vekker min vrede med deres henders verk, til deres egen skade.
14Hiskia mottok brevet fra budbringernes hånd og leste det; og Hiskia gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.
15Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og i skattkammeret i kongens hus.
29Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud, men syndet mot dine bestemmelser (som et menneske skal leve ved om han følger dem), og de ga en vrang skulder, herdet nakken og ville ikke høre.
20Og slik gjorde Hiskia i hele Juda; og han utførte det som var godt, rett og trofast for Jehovah, hans Gud.
14Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
17For hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred; og han fortsatte å frafalle i sitt hjertes vei.
32på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judamennene og Jerusalems innbyggere.
25Derfor øste han over ham sin brennende vrede, og styrken av krig; og det satte ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.