Da skal min vrede flammes opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si den dagen: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss?
Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?
«Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?»
På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli til bytte; mange vonde ting og trengsler vil ramme dem. På den dagen vil de si: 'Kommer ikke disse ubenevnte ondskapene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
Da vil min vrede opptennes mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de bli fortært. Mange ulykker og trengsler vil komme over dem, og de vil si den dagen: Har ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule ansiktet mitt for dem. De skal bli fortært, og mange ulykker og vanskeligheter skal ramme dem, slik at de vil si: Kommer ikke disse ulykkene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Når min vrede flammer opp mot dem den dagen, vil jeg forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de vil bli fortært, og mange ulykker og vanskeligheter vil ramme dem. Da vil de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss, fordi vår Gud ikke er blant oss?
Min vrede skal flamme opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt fra dem. De skal bli fortært, og mange onde ting og vanskeligheter skal komme over dem. Da skal de si: 'Har ikke disse onde ting kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange onde ulykker skal ramme dem, og de skal si den dagen: Har ikke dette rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da vil min vrede blusse opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem, gjemme mitt ansikt for dem, og de skal bli oppslukt, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem; slik at de vil si: 'Er ikke disse ulykker kommet over oss fordi vår Gud ikke er med oss?'
Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange onde ulykker skal ramme dem, og de skal si den dagen: Har ikke dette rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da skal min vrede flamme opp mot dem på den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir prisgitt andres makt, og mange onde ting og trengsler vil ramme dem. Da vil de si: Er det ikke fordi vår Gud ikke er iblant oss at disse tingene har skjedd oss?
On that day, my anger will burn against them, and I will abandon them and hide my face from them, and they will be consumed. Many disasters and calamities will come upon them, and on that day they will say, 'Have not these disasters come upon us because our God is not with us?'
Den dagen vil min vrede bli opptent mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg skal skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de vil den dagen si: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er med oss at disse ulykkene har rammet oss?'
Og naar min Vrede optændes imod det paa den samme Dag, og jeg skal forlade dem og skjule mit Ansigt for dem, saa at de skulle blive fortærede, og mangfoldige onde Ting og Angester skulle ramme det, da skal det sige paa den samme Dag: Have ikke disse onde Ting rammet mig, fordi at min Gud er ikke midt iblandt mig?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hi my face from them, and they shall be voured, and many evils and troubles shall befall them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us, because our God is not among us?
På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de skal si: 'Er ikke disse ondskapene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall befall them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us, because our God is not among us?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall befall them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us, because our God is not among us?
Da skal min vrede flamme opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem. Da skal de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da vil min vrede brenne mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem. Da vil de si på den dagen: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er blant oss at disse ulykkene har rammet oss?'
Da skal min vrede reise seg mot dem, og jeg vil vende meg bort fra dem, skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli fortært av ulykker. Og mange onde og vanskelige ting skal ramme dem, slik at de vil si: Har ikke disse ulykkene rammet oss fordi vår Gud ikke er med oss?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall come upon them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us because our God is not among us?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall befall them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us, because our God is not among us?
And then my wrath will waxe whote agenst them, and I will forsake them and will hyde my face from them, and they shalbe consumed. And when moch aduersyte and tribulacion is come vppon them, then they will saye: because oure God is not amonge us,
And then shall my wrath waxe whote agaynst them, at the same tyme, & I shal forsake the, and hyde my face fro them, that they maye be consumed. And so whan moch aduersite & trouble commeth vpo the, they shal saye: Is not all this euell come vpo me, because God is not with me?
Wherefore my wrath will waxe hote against them at that day, and I will forsake them, and will hide my face from them: then they shalbe consumed, and many aduersities and tribulations shall come vpon them: so then they will say, Are not these troubles come vpon me, because God is not with me?
And then my wrath wyll waxe hot against them in that day, & I wil forsake them, & wyll hide my face from them, and they shalbe consumed, and much aduersitie and tribulations shall come vpon them, so that then they wyll say: Are not these troubles come vpon me, because God is not with me?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall befall them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us, because our God [is] not among us?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall come on them; so that they will say in that day, Haven't these evils come on us because our God is not among us?
and Mine anger hath burned against it in that day, and I have forsaken them, and hidden My face from them, and it hath been for consumption, and many evils and distresses have found it, and it hath said in that day, Is it not because that my God is not in my midst -- these evils have found me?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall come upon them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us because our God is not among us?
In that day my wrath will be moved against them, and I will be turned away from them, veiling my face from them, and destruction will overtake them, and unnumbered evils and troubles will come on them; so that in that day they will say, Have not these evils come on us because our God is not with us?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall come on them; so that they will say in that day, 'Haven't these evils come on us because our God is not among us?'
At that time my anger will erupt against them and I will abandon them and hide my face from them until they are devoured. Many disasters and distresses will overcome them so that they will say at that time,‘Have not these disasters overcome us because our God is not among us?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og jeg vil helt sikkert skjule mitt ansikt den dagen på grunn av alt det onde de har gjort, ved å vende seg til andre guder.
19Og Herren så det, og foraktet dem, fordi hans sønner og døtre hadde vakt hans harme.
20Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en meget fordervet generasjon, barn i hvem det ikke er trofasthet.
21De har vakt min sjalusi med det som ikke er Gud; de har vekket min vrede med deres tomhet; og jeg vil vekke deres sjalusi med et folk som ikke er et folk; jeg vil provosere dem til vrede med en uforstandig nasjon.
16Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove hos dine fedre. Dette folket vil stå opp og gå hore etter de fremmede gudene i landet der de går for å være blant dem, og de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har laget med dem.
9Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han forlot dem.
24Etter deres urenhet og deres overtredelser handlet jeg mot dem, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem; ja, han vil skjule sitt ansikt for dem på den tid, på grunn av all den ondskapen de har gjort.
18At dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
29For jeg vet at etter min død vil dere helt forderve dere selv og vende dere bort fra den veien jeg har befalt dere, og ondt skal ramme dere i de sidste dager fordi dere gjør det onde i Herrens øyne og egger ham til vrede ved deres henders verk.
25Da skal menneskene si: Fordi de brøt Herrens pakt, deres fedres Gud, som han gjorde med dem da han førte dem ut av landet Egypt,
15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen etterlate dem i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
17Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke hørte på ham; og de skal bli vandrere blant folkene.
39derfor, se, jeg vil fullstendig glemme dere og kaste dere bort, samt byen jeg ga dere og deres fedre, fra mitt ansikt.
19Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor har Herren, vår Gud, gjort alle disse tingene mot oss? Da skal du si til dem: Slik som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.
20For når jeg har ført dem til det landet som jeg sverget til deres fedre, som flyter av melk og honning, og de har spist og blitt mette og fete, da vil de vende seg til andre guder og tjene dem og forakte meg og bryte min pakt.
21Og det skal skje når mange ulykker og trengsler kommer over dem, at denne sangen skal vitne for dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommers munn. For jeg kjenner deres tanker og hva de har planlagt i dag, før jeg har ført dem inn i det landet som jeg har sverget.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alt de har gjort, skal vreden min flamme opp mot dette stedet og ikke slukkes.
27Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å bringe over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken;
28og Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor indignasjon, og kastet dem til et annet land, som det er i dag.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
22Og de skal svare: «Fordi de forlot Herren, deres fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, tilbedte dem og tjente dem. Derfor har han brakt all denne ulykken over dem.»
17Da vil Herrens vrede blusse opp mot dere, og han vil lukke himmelen, så det ikke blir noe regn, og jorden ikke gir sin grøde, og dere vil raskt gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
17For hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred; og han fortsatte å frafalle i sitt hjertes vei.
10Når du forkynner alle disse ordene til dette folket, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning? Hva er synden vi har begått mot Herren vår Gud?
11Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent dem og tilbedt dem, og forlatt meg og ikke holdt min lov.
10La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og jeg vil utslette dem; men deg vil jeg gjøre til et stort folk.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke meg til vrede med alt deres henders verk, skal min vrede utøses over dette stedet og den skal ikke slokkes."
16Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.
20Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke fulgte min røst,
7Og jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal gå ut av ilden, men ilden skal fortære dem; og dere skal forstå at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt mot dem.
17Jeg vil spre dem som en østlig vind foran fienden; jeg skal vise dem ryggen, ikke ansiktet, på deres ulykkes dag.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
24Og min vrede skal bli heftig, og jeg vil drepe dere med sverdet; og deres koner skal bli enker, og deres barn farløse.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort hver mann sine avskyeligheter for sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
6De skal gå med sine flokker og med sitt fe for å søke Herren; men de skal ikke finne ham: han har trukket seg tilbake fra dem.
9Og de skal svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, og tilba dem, og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykke over dem.
14Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendens hånd. De skal bli til bytte og plyndring for alle sine fiender;
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vekket min vrede, fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt, til denne dag.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil sette mitt ansikt mot dere for ulykke, for å utrydde hele Juda.
4For da kommer han til å vende din sønn bort fra meg, så de dyrker andre guder. Da vil Herrens vrede flamme opp mot deg, og han vil utslette deg raskt.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha vært vennlig innstilt mot dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
10Og Herrens vrede ble opptent den dagen, og han sverget og sa:
21Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
16Hvis dere bryter pakten med Herren deres Gud som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da vil Herrens vrede bli tent mot dere, og dere vil fort gå til grunne fra det gode landet han har gitt dere.
17Jeg vil vende meg mot dere, og dere skal bli slått foran deres fiender: de som hater dere skal herske over dere, og dere skal flykte når ingen forfølger.
13Ve dem! For de har vandret bort fra meg; ødeleggelse over dem! For de har syndet mot meg; selv om jeg ville forløse dem, har de likevel løyet mot meg.
21Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk.
16Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.