4 Mosebok 32:9
Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Da de kom til Dalen Eskol og så landet, avskrekket de Israels barn fra å gå inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For de dro opp til Eschols dal og så landet, og de svekket Israelittenes hjerte slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For da de kom til Eshkols dal og så landet, mistet de Israels mot, slik at folket ikke var villig til å gå inn i det landet som HERREN hadde gitt dem.
For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
They went up to the Valley of Eshcol, saw the land, and discouraged the hearts of the Israelites from entering the land that the Lord had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Thi de gik op til Escols Bæk og besaae Landet, og de forvendte Israels Børns Hjerte, at de ikke vilde komme i Landet, som Herren havde givet dem.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
For when they went up to the valley of Eshcol and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, so that they would not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
And they went vp euen vnto the ryuer of Escol and sawe the londe and discoraged the hertes of the childern of Israel that they shulde not goo in to the londe whiche the Lorde had geuen them.
And whan they were come vp to ye ryuer of Escol, and sawe ye londe, they turned the hertes of the children of Israel, so yt they wolde not into the londe which ye LORDE wolde haue geuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eshcol, and sawe the land: they discouraged the heart of the childre of Israel, that they woulde not goe into the lande, which the Lorde had giuen them.
For when they went vp euen vnto the riuer of Eschol, and sawe the lande, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the lande which the Lord hath geue them.
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which the LORD had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
and they go up unto the valley of Eshcol, and see the land, and discourage the heart of the sons of Israel so as not to go in unto the land which Jehovah hath given to them;
For when they went up unto the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Jehovah had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they took from the children of Israel the desire to go into the land which the Lord had given them.
For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel, that they should not go into the land which Yahweh had given them.
When they went up to the Eshcol Valley and saw the land, they frustrated the intent of the Israelites so that they did not enter the land that the LORD had given them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hvorfor vil dere motløse hjertet til Israels barn fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg: Gå opp, ta det i besittelse, slik som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløs.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.
23Og dette behaget meg godt; og jeg valgte tolv menn blant dere, én mann for hver stamme.
24De vendte seg og dro opp til fjellområdet, kom til Eshkoldalen og speidet den ut.
25De tok med seg frukten fra landet i hendene og brakte den ned til oss, og de brakte bud tilbake og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
26Likevel ville dere ikke gå opp, men trosset Herrens, deres Guds, befaling.
27Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.
28Hvorfor går vi opp? Våre brødre har fått våre hjerter til å miste motet ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen; og vi har sett Anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem.
10Og Herrens vrede ble opptent den dagen, og han sverget og sa:
11Sannelig, ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut har fulgt meg,
24Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord,
9De svarte: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Hvorfor sitter dere stille? Vær ikke trege til å dra dit og ta landet i eie.
31Men mennene som hadde dratt opp sammen med ham sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
32De ga en dårlig rapport om landet de hadde speidet til Israels barn, og sa: Landet som vi har dratt gjennom for å speide det, er et land som fortærer sine innbyggere; og alle menneskene vi så der, var av stor vekst.
31Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
23De kom til Eshkoldalen, og der skar de av en gren med en drueklase som de bar på en stang mellom to; de tok også med granatepler og fikener.
24Det stedet ble kalt Eshkoldalen på grunn av drueklasen Israels barn skar av der.
25De vendte tilbake etter førti dager med å ha speidet landet.
26De dro tilbake til Moses, og til Aron, og til hele menigheten av Israels barn, til ørkenen Paran, til Kadesj; og de ga dem rapport og viste dem landets frukt.
27De fortalte ham og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten derfra.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.
20Se også hvordan landet er, om det er fruktbart eller karrig, om det er skog der eller ikke. Vær modige, og ta med av frukten fra landet. Det var nå tiden for de første modne druene.
21Så dro de opp og speidet landet fra ørkenen Zin til Rehob, til inngangen til Hamat.
7Og de talte til hele menigheten av Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom og speidet ut er et meget godt land.
8Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren og frykt ikke folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
23skal de sannelig ikke få se landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg skal få se det.
4De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
36Og de menn som Moses sendte til å speide ut landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig tale om landet,
37selv de menn som brakte dårlig tale om landet, døde av pesten for Herren.
6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
28så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
37Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
17Moses sendte dem for å speide landet Kanaan, og han sa til dem: Dra opp denne veien, mot sør, og gå inn i høylandet.
18Se på landet, hvordan det er, og folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
15Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
35Sannelig skal ingen av disse mennene fra denne onde generasjon se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
52For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn der, til landet jeg gir Israels barn.
39Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse.
24Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du undertrykte foran dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
14Enda har du ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke.
39Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget veldig.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.
9og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
32For deres vintre er fra Sodomas vintre, og fra Gommoras marker; deres druer er giftige druer, deres drueklaser er bitre.