Josva 2:9
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: "Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle landets innbyggere skjelver foran dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
og sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.'
and said to them, "I know that the LORD has given you this land and that fear of you has fallen on us, so that all who live in this country are melting in fear because of you.
Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Og hun sagde til Mændene: Jeg veed, at Herren haver givet eder Landet, og at eders Forfærdelse er falden paa os, og at alle Landets Indbyggere ere mistrøstige for eders Ansigt.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Og hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere mister motet på grunn av dere.'
And she said unto the men, I know that the LORD has given you the land, and that your terror has fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
og sa til dem: Det er klart for meg at Herren har gitt dere landet, og frykten for dere har kommet over oss.
and she said{H559} unto the men,{H582} I know{H3045} that Jehovah{H3068} hath given{H5414} you the land,{H776} and that the fear{H367} of you is fallen{H5307} upon us, and that all the inhabitants{H3427} of the land{H776} melt{H4127} away before{H6440} you.
And she said{H559}{(H8799)} unto the men{H582}, I know{H3045}{(H8804)} that the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} you the land{H776}, and that your terror{H367} is fallen{H5307}{(H8804)} upon us, and that all the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776} faint{H4127}{(H8738)} because{H6440} of you.
and sayde vnto the: I knowe that the LORDE shal delyuer you the londe, for the feare of you is fallen vpon vs, and all the inhabiters of the londe are discoraged at youre commynge.
And saide vnto the men, I knowe that the Lord hath giuen you the land, and that the feare of you is fallen vpon vs, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And sayd vnto the men: I knowe that the Lorde hath geuen you the land, for the feare of you is fallen vpo vs, and the inhabitantes of the lande faint at the presence of you:
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
and she said to the men, I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you is fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she saith unto the men, `I have known that Jehovah hath given to you the land, and that your terror hath fallen upon us, and that all the inhabitants of the land have melted at your presence.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
And said to them, It is clear to me that the Lord has given you the land, and that the fear of you has come on us;
and she said to the men, "I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you has fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
She said to the men,“I know the LORD is handing this land over to you. We are absolutely terrified of you, and all who live in the land are cringing before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut fra Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene Sihon og Og, som var på den andre siden av Jordan, som dere utryddet totalt.
11 Så snart vi hørte det, smeltet hjertene våre bort, og det var ikke lenger mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor.
23 Deretter vendte de to mennene tilbake, gikk ned fra fjellet og krysset elven, og kom til Josva, sønn av Nun. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.
24 De sa til Josva: Herren har virkelig gitt hele landet i vår hånd; alle innbyggerne i landet har mistet motet foran oss.
8 Før mennene la seg til ro, kom hun opp til dem på taket
24 De svarte Josva: Det var fordi det ble klart for oss, hvordan Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og ødelegge alle innbyggerne i landet foran dere; derfor fryktet vi meget for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.
28 Hvorfor går vi opp? Våre brødre har fått våre hjerter til å miste motet ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen; og vi har sett Anakittenes sønner der.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem.
25 I dag vil jeg begynne å legge frykt for deg og redsel for deg over folkene under hele himmelen, som skal høre om deg, og skal skjelve og være i angst på grunn av deg.
1 Da det skjedde at alle kongene i amorittenes land, som lå vest for Jordan, og alle kongene i kanaanittenes land ved havet, hørte hvordan Herren hadde tørket opp vannet i Jordan foran Israels barn inntil vi hadde gått over, smeltet deres hjerter, og det var ikke lenger noen ånd i dem, på grunn av Israels barn.
2 Et stort og høyt folk, Anakims sønner som du kjenner til, og om hvem du har hørt seg si: Hvem kan stå imot Anakims sønner?
25 Ingen skal kunne stå seg mot dere: Herren deres Gud skal legge frykt og redsel for dere over hele det landet dere trår på, slik som han har lovet dere.
20 Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjellområde som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg: Gå opp, ta det i besittelse, slik som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløs.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.
8 Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
9 Bare gjør ikke opprør mot Herren og frykt ikke folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
2 Og Herren sa til meg: Frykt ikke for ham, for jeg har gitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko, og mennene i Jeriko, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hånd.
15 Da ble Edoms høvdinger lammet av frykt; Moabs mektige menn, skjelving grep dem: Alle innbyggerne i Kanaan er tynget av frykt.
16 Redsel og angst faller på dem; ved din arms storhet blir de som stein; til ditt folk går over, Herre, til folket går over som du har vunnet.
14 Mennene sa til henne: Vårt liv for deres, hvis dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi handle vennlig og trofast mot deg.
15 Da lot hun dem komme ned med et tau ut av vinduet, for huset hennes lå ved siden av bymuren, og hun bodde ved muren.
16 Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere, og gjem dere der i tre dager til de har vendt tilbake. Etterpå kan dere dra videre.
17 Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.
11 Og våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt sa til oss: Ta med proviant til reisen, gå for å møte dem og si: Vi er deres tjenere, inngå derfor en pakt med oss.
9 Jeg reddet dere fra egypterne og fra alle som undertrykte dere, og jeg drev dem bort foran dere og gav dere deres land.
10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amortitts guder, i det landet dere bor. Men dere hørte ikke på min røst.
4 Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
8 Å, Herre, hva skal jeg si, etter at Israel har vendt ryggen til sine fiender!
9 For kanaaneerne og alle landets innbyggere vil høre om det, og de vil omringe oss, og utrydde navnet vårt fra jorden; og hva vil du gjøre for ditt store navn?
7 Og da dere kom til dette stedet, gikk Sihon, kongen av Hesjbon, og Og, kongen av Basjan, ut mot oss i kamp, og vi slo dem.
10 Når dere drar, kommer dere til et folk som er trygge, og landet er romslig, for Gud har gitt det i deres hånd, et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
24 for at alle jordens folk skal kjenne Herrens hånd, at den er mektig, for at dere skal frykte Herren deres Gud for alltid.
2 Kongen i Jeriko fikk høre at det hadde kommet noen menn fra Israels barn denne natten for å utforske landet.
10 Og Joshua sa: Ved dette skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive ut for dere kanaanittene, hetittene, hivittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene.
9 De sa til ham: Fra et land langt borte har dine tjenere kommet på grunn av navnet til Herren din Gud. For vi har hørt om hans berømmelse og alt det han gjorde i Egypt,
8 Jeg førte dere inn i amorittenes land, som bodde på den andre siden av Jordan, og de kjempet mot dere; men jeg overga dem i deres hånd, og dere tok deres land og utryddet dem foran dere.
9 Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
25 Josva sa til dem: «Frykt ikke og mist ikke motet; vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.»
25 De tok med seg frukten fra landet i hendene og brakte den ned til oss, og de brakte bud tilbake og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
3 og si til dem: Hør, Israel! Dere skal i dag gå til kamp mot deres fiender. La ikke hjertet deres bli motløst; frykt ikke, skjelv ikke, og vær ikke redde for dem,
2 ble de veldig redde, for Gibeon var en stor by, som en av de kongelige byene, og større enn Ai, og alle mennene der var sterke.
27 Jeg vil sende min skrekk foran deg og vil skremme alle de folk som du kommer til, og jeg vil få alle dine fiender til å snu ryggen til deg.
1 Og Herren sa til Josva: Frykt ikke, og bli ikke forferdet: ta med deg alle krigerne, reis opp til Ai; se, jeg har gitt kongen av Ai i din hånd, folket hans og byen hans og landet hans.
36 Fra Aroer, som ligger på kanten av Arnons dal, og fra byen som ligger i dalen, helt til Gilead, var det ingen by for høy for oss; Herren vår Gud overga alt til oss: