Hebreerbrevet 3:15
Mens det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet.
Mens det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet.
når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»
Når det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som i opprøret.
Mens det sies, I dag, hvis dere hører hans stemme, harden ikke deres hjerter, slik som i provokasjonen.
Når det blir sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, så forherd ikke hjertene deres, slik som i opprøret.
Mens det er sagt: I dag, hvis dere vil høre hans røst, harden ikke deres hjerter, som i opprøret.
Som det står sagt: 'I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som ved oppvigleriet.'
når det sies: I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved forbitrelsen.
mens det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som i hendelsen som vekket harme.»
Mens det sies: I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.
mens det blir sagt: 'I dag, om dere vil høre hans røst, forherd da ikke hjertene deres, slik det skjedde ved provokasjonen.'
Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»
Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»
mens det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som i opposisjonen.»
As it is said: 'Today, if you hear his voice, do not harden your hearts as you did in the rebellion.'
Som det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, slik de gjorde ved den bitre episoden.»
Idet der siges: Idag, dersom I høre hans Røst, da forhærder ikke eders Hjerter, som (det skede) i Forbittrelsen;
While it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts, as in the provocation.
Mens det blir sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet.
While it is said, Today if you will hear His voice, do not harden your hearts, as in the rebellion.
While it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts, as in the provocation.
mens det er sagt, "I dag, om dere hører hans røst, forharde ikke deres hjerter, som under opprøret."
som det sies: 'I dag, om dere hører Hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen.'
Som det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen.
while{G1722} it is said,{G3004} To-day{G4594} if{G1437} ye shall hear{G191} his{G846} voice,{G5456} Harden{G4645} not{G3361} your{G5216} hearts,{G2588} as{G5613} in{G1722} the provocation.{G3894}
While{G1722} it is said{G3004}{(G5745)}, To day{G4594} if{G1437} ye will hear{G191}{(G5661)} his{G846} voice{G5456}, harden{G4645}{(G5725)} not{G3361} your{G5216} hearts{G2588}, as{G5613} in{G1722} the provocation{G3894}.
so longe as it is sayd: to daye yf ye heare his voyce harde not youre hertes as when ye rebelled.
solonge as it is sayde: Todaye, yf ye shal heare his voyce, harde not youre hertes, as in the prouocacio.
So long as it is sayd, To day if ye heare his voyce, harden not your hearts, as in the prouocation.
So long as it is said: to day yf ye wyll heare his voyce, harden not your heartes, as in the prouokyng.
While it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts, as in the provocation.
while it is said, "Today if you will hear his voice, Don't harden your hearts, as in the rebellion."
in its being said, `To-day, if His voice ye may hear, ye may not harden your hearts, as in the provocation,'
while it is said, To-day if ye shall hear his voice, Harden not your hearts, as in the provocation.
As it is said, Today if you will let his voice come to your ears, be not hard of heart, as when you made him angry.
while it is said, "Today if you will hear his voice, don't harden your hearts, as in the rebellion."
As it says,“Oh, that today you would listen as he speaks! Do not harden your hearts as in the rebellion.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men Kristus som sønn, over hans hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og stolthet til vårt håp til enden.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8 forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen,
9 da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: De forviller seg alltid i sitt hjerte; de kjente ikke mine veier.
11 Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
12 Ta dere i vare, brødre, så det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte som viker bort fra den levende Gud.
13 Men formaner hverandre hver dag, så lenge det heter «I dag», for at ingen av dere skal bli forherdet av syndens bedrag.
14 For vi er blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast ved begynnelsen av vår tillit til slutten.
5 og igjen på dette stedet: De skal ikke komme inn til min hvile.
6 Da det derfor fortsatt er noen som skal komme inn til den, og de som først fikk god nyhet forkynt, ikke klarte å komme inn på grunn av ulydighet,
7 definerer han igjen en spesiell dag, i dag, ved å si gjennom David lang tid etter (slik det er sagt tidligere): I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.
7 For han er vår Gud, og vi er hans beitefolk, fårene han leder. I dag, om dere ville høre hans røst!
8 Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen;
9 Da deres fedre fristet meg, satt meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
16 For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige?
19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
5 Men med ditt harde og ubotferdige hjerte samler du vrede over deg selv på vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres, slik egypterne og Farao gjorde? Da han utførte store tegn blant dem, lot de ikke folket gå, så de kunne dra?
1 La oss derfor frykte, så vi ikke, når et løfte om å komme inn til hans hvile fortsatt står igjen, skal vise oss å ha kommet til kort.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de som avviste han som advarte dem på jorden ikke unnslapp, hvor mye mindre skal vi unnslippe dersom vi vender oss bort fra ham som advarer fra himlen?
11 Om ham har vi mye å si som er vanskelig å forklare, siden dere har blitt trege til å høre.
1 Derfor bør vi gi desto mer alvorlig oppmerksomhet til det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
15 Men likevel, til denne dag, når Moses blir lest, ligger et slør over deres hjerte.
51 Dere stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører, dere står alltid imot Den Hellige Ånd; slik deres fedre gjorde, gjør dere også.
11 La oss derfor strebe etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller i samme eksempel av ulydighet.
3 For vi som har trodd, går inn til den hvilen; slik som han har sagt: Som jeg sverget i min vrede, de skal ikke komme inn til min hvile, enda verkene har vært fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
21 Fedre, tirr ikke deres barn, for at de ikke skal miste motet.
5 Og dere har glemt oppmuntringen som taler til dere som sønner, Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
18 At dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.
13 Og faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
14 Likevel hørte de ikke, men var sta i sitt sinn, som deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
16 Omskjær derfor deres hjertes forhud, og vær ikke stivnakket lenger.
8 Vær nå ikke stivnakket som deres fedre, men overgi dere til Herren, gå inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
15 Pass nøye på at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitterrot spirer frem og volder skade, og at mange blir besmittet av den.
15 Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, vil Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
39 Men våre fedre ville ikke adlyde ham, de forkastet ham, og i hjertet vendte de tilbake til Egypt,
30 Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere er beseglet med til forløsningens dag.
18 For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant i ild, ikke til svarthet, mørke og storm,
19 og lyden av en trompet og stemmen av ord; en stemme som de som hørte den, ba om at det ikke skulle tales mer til dem.
3 hvordan skal vi da unnslippe dersom vi forsømmer en så stor frelse? Denne ble først talt gjennom Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
1 Den som ofte blir irettesatt, men forherder sin nakke, skal plutselig bli ødelagt uten redning.
14 Lykkelig er den mann som bestandig frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
7 For jeg har stadig advart deres fedre fra den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, til denne dag, tidlig og konstant advarende, og sa: Lyd min røst.
31 Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender.