Hebreerbrevet 3:6
Men Kristus som sønn, over hans hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og stolthet til vårt håp til enden.
Men Kristus som sønn, over hans hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og stolthet til vårt håp til enden.
Men Kristus er tro som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, så sant vi holder fast frimodigheten og den gleden vi har i håpet urokkelig helt til enden.
men Kristus er som sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast ved frimodigheten og den stolthet vi har i håpet, helt til enden.
Men Kristus er tro som sønn over hans hus. Og vi er hans hus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved frimodigheten og ved vår stolthet over håpet.
Men Kristus er som en sønn over sitt eget hus; hvis hus vi er, dersom vi holder fast på tilliten og vår glede i håpet, fast til enden.
Men Kristus er som en Sønn over sitt hus, og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vårt mot og den stolthet vi har i håpet, helt til slutten.
Men Kristus, som sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, dersom vi holder fast på tilliten og gleden i håpet, fast til enden.
Men Kristus er trofast som Sønnen, satt over Guds hus. Og vi er hans hus, så lenge vi holder fast på vår frimodighet og det håpet som er vår stolthet.
Men Kristus som sønn over sitt eget hus; hvis hus er vi, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden av håpet fast til enden.
men Kristus er tro som Sønn over sitt hus. Vi er hans hus, dersom vi holder frimodigheten og håpets stolthet fast til enden.
Men Kristus som en sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på frimodigheten og gleden i håpet til enden.
men Kristus er som en sønn over sitt eget hus. Hvem vi da er, hvis vi holder fast ved vår dristighet og den gleden som er et løfte om håp helt til slutten?
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
men Kristus er som en sønn over hans hus; og vi er hans hus, hvis vi bare holder fast på vår frimodighet og håpets stolthet inntil enden.
But Christ is faithful as the Son over God's house. And we are his house, if indeed we hold firmly to our confidence and the hope in which we boast.
Men Kristus er trofast som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår tillit og det håpet vi roser oss av, helt til enden.
men Christus (er tro) som Søn over hans Huus; og hans Huus ere vi, saafremt vi indtil Enden holde fast ved Frimodigheden og det Haab, som er vor Ros.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
Men Kristus, som en sønn over sitt eget hus; hvilket hus vi er, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden i håpet like til enden.
But Christ as a Son over His own house; whose house we are, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm until the end.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
men Kristus er tro som en Sønn over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og vår håps stolthet fast til enden.
men Kristus er trofast som Sønnen over Guds hus. Og vi er Hans hus, dersom vi holder fast ved frimodigheten og håpens glede til enden.
men Kristus som sønn, over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår håpefulle gjensvar til enden.
but{G1161} Christ{G5547} as{G5613} a son,{G5207} over{G1909} his{G846} house;{G3624} whose{G3739} house{G3624} are we,{G2070} if{G1437} we{G2249} hold fast{G2722} our boldness{G3954} and{G2532} the glorying{G2745} of our hope{G1680} firm{G949} unto{G3360} the end.{G5056}
But{G1161} Christ{G5547} as{G5613} a son{G5207} over{G1909} his own{G846} house{G3624}; whose{G3739} house{G3624} are{G2070}{(G5748)} we{G2249}, if{G1437}{G4007} we hold fast{G2722}{(G5632)} the confidence{G3954} and{G2532} the rejoicing{G2745} of the hope{G1680} firm{G949} unto{G3360} the end{G5056}.
But Christ as a sonne hath rule over the housse whose housse are we so that we hold fast the confydence and the reioysynge of that hope vnto the ende.
But Christ as a sonne hath rule ouer his house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and reioysinge of that hope vnto the ende.
But Christ is as the Sonne, ouer his owne house, whose house we are, if we holde fast that confidence and that reioycing of that hope vnto the ende.
But Christe as a sonne hath rule ouer his owne house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and the reioycyng of that hope vnto the ende.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
and Christ, as a Son over his house, whose house are we, if the boldness and the rejoicing of the hope unto the end we hold fast.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
But Christ as a son, over his house; whose house are we, if we keep our hearts fixed in the glad and certain hope till the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
But Christ is faithful as a son over God’s house. We are of his house, if in fact we hold firmly to our confidence and the hope we take pride in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 For vi er blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast ved begynnelsen av vår tillit til slutten.
15 Mens det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet.
1 Derfor, hellige brødre, deltakere i et himmelsk kall, tenk på apostelen og ypperstepresten for vår bekjennelse, nemlig Jesus.
2 Han som var trofast til ham som innsatte ham, slik også Moses var i hele hans hus.
3 For han er blitt ansett som verdig til mer ære enn Moses, i samme grad som den som bygger huset har mer ære enn selve huset.
4 For hvert hus er bygd av noen, men han som har bygd alt er Gud.
5 Og Moses var trofast i hele hans hus som en tjener, for å vitne om det som skulle bli sagt senere.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
17 Derfor, da Gud ønsket å vise de arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, stadfestet han det med en ed,
18 for at vi ved to uforanderlige ting, hvor det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved håpet som er stilt foran oss.
19 Dette håpet har vi som et anker for sjelen, et håp sikkert og fast, som når inn bak forhenget,
20 hvor Jesus, som en forløper, har gått inn for oss, etter å ha blitt en evig yppersteprest etter Melkisedeks orden.
23 La oss holde fast på bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han som ga løftet, er trofast:
11 Vi ønsker at hver og en av dere viser den samme iver fram til hele håpets fullbyrdelse, inntil enden,
12 så dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
21 og har en stor prest over Guds hus,
12 i ham har vi frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.
1 For vi vet at om vårt jordiske telt legges ned, har vi en bygning fra Gud, et hus ikke laget av menneskehender, evig i himmelen.
2 For i denne stønner vi, og lengter etter å bli ikledd vår bolig som er fra himmelen.
14 Da vi har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast på vår bekjennelse.
4 En slik tillit har vi til Gud gjennom Kristus.
12 Siden vi da har et slikt håp, bruker vi stor frimodighet i tale,
9 Men vi er overbeviste, kjære, om bedre ting for dere, ja, ting som følger med frelsen, selv om vi taler slik.
9 For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds byggverk.
6 Så vi kan trygt si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan mennesker gjøre mot meg?
19 Brødre, da vi har frimodighet til å tre inn i det hellige ved Jesu blod,
15 men hvis jeg blir forsinket, så du kan vite hvordan man bør oppføre seg i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
10 Derfor, så lenge vi har anledning, la oss gjøre godt mot alle, særlig mot dem som hører troen til.
7 Derfor er du ikke lenger en trell, men en sønn; og er du sønn, da er du også arving ved Gud.
2 Elskede, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han blir åpenbart, skal vi bli lik ham; for vi skal se ham slik han er.
2 Men i disse siste dager har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har utpekt til arving av alle ting, og ved hvem han også skapte verden.
1 Hovedbudskapet vi har sagt, er dette: Vi har en slik yppersteprest som har satt seg ved høyre hånd av Majestetens trone i himmelen,
2 en tjener for helligdommen og det sanne tabernakel, som Herren selv har reist, ikke mennesker.
7 for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til håpet om evig liv.
2 Gjennom ham har vi også fått adgang ved tro til denne nåde som vi står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet.
25 Men nå, når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemester.
26 For dere er alle Guds barn ved troen i Kristus Jesus.
3 For vi som har trodd, går inn til den hvilen; slik som han har sagt: Som jeg sverget i min vrede, de skal ikke komme inn til min hvile, enda verkene har vært fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.
12 for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som allerede har satt vårt håp til Kristus.
24 For i håpet er vi frelst. Men et håp som sees, er ikke lenger håp. Hvordan kan man håpe på det man ser?
5 Dere er også levende steiner, bygget opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, for å bære fram åndelige ofre, som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
35 Kast derfor ikke bort frimodigheten deres, som har stor belønning.
3 hvordan skal vi da unnslippe dersom vi forsømmer en så stor frelse? Denne ble først talt gjennom Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.
8 for nå lever vi, hvis dere står fast i Herren.
5 (men hvis noen ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan skal han kunne ta vare på Guds menighet?)
16 La oss derfor med frimodighet tre frem for nådens trone, for at vi kan få miskunnhet og finne nåde til hjelp i rette tid.
11 Men Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gjennom en større og mer fullkommen telt, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne skapningen.
29 Og hvis dere hører Kristus til, så er dere Abrahams ætt, arvinger etter løftet.
1 Derfor, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, la oss legge bort alle byrder, og synden som så lett fanger oss, og la oss løpe med utholdenhet i det løpet som ligger foran oss,
3 Dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater det.