2 Mosebok 33:20

Norsk oversettelse av ASV1901

Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 6:5 : 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
  • 1 Mos 32:30 : 30 Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.
  • 2 Mos 24:10 : 10 De så Israels Gud, og under hans føtter var det som et gulv av safirsten, og som selve himmelen i klarhet.
  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet, som bor i lys utilnærmelig; han som intet menneske har sett eller kan se, ham være ære og evig makt. Amen.
  • 5 Mos 5:24 : 24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og han lever.
  • Dom 6:22 : 22 Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
  • Dom 13:22 : 22 Manoah sa til sin kone: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.»
  • Hebr 1:13 : 13 Men til hvilken av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter?
  • Åp 1:16-17 : 16 I sin høyre hånd holdt han syv stjerner, og fra hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd; og hans ansikt var som solen når den skinner i all sin kraft. 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    21Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.

    22Og det skal skje, mens min herlighet går forbi, at jeg vil sette deg i en klippespalte, og jeg vil dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.

    23Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.

  • 77%

    28Da sa farao til ham: Gå bort fra meg! Vokt deg, se meg ikke mer, for den dagen du ser meg, skal du dø.

    29Moses sa: Som du sier! Jeg skal ikke se deg mer.

  • 75%

    11Og Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Så vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.

    12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp; men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.

    13Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.

    14Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.

    15Da sa han til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.

    16For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?

    17Og Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre det du har sagt, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

    18Da sa han: La meg få se din herlighet.

    19Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og utroper Herrens navn foran deg; og jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet mot.

  • 73%

    2Vær klar til morgenen, og kom opp til Sinaifjellet og stå frem for meg der på toppen av fjellet.

    3Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må heller synes noe sted på fjellet. Verken sauer eller storfe må beite i nærheten av fjellet.

  • 73%

    4Da Herren så at han gikk nærmere for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.

    5Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.

    6Og han fortsatte: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 8med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?

  • 73%

    18Og hele folkemengden så tordenen, lynene, lyden av trompeten og fjellet som røk. Da folket så det, skalv de og sto langt unna.

    19De sa til Moses: Snakk du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for ellers dør vi.

    20Moses sa til folket: Frykt ikke, for Gud har kommet for å prøve dere, så hans frykt kan være blant dere, så dere ikke synder.

    21Folket sto langt unna, mens Moses nærmet seg den mørke skyen der Gud var.

    22Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren i de levendes land, ikke lenger skue mennesket blant verdens innbyggere.

  • 24og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og han lever.

  • 20Bare ikke gjør to ting mot meg, da vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt:

  • 71%

    23Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grenser omkring fjellet og helliggjør det.

    24Og Herren sa til ham: Gå ned, og du skal komme opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at Han ikke skal bryte ut mot dem.

  • 71%

    31Da Moses så dette, undret han seg over synet, og mens han nærmet seg for å se nærmere, hørtes Herrens røst:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.

    33Og Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig jord.

  • 16slik du ønsket av Herren din Gud på Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke lenger høre Herrens, min Guds, stemme, og la meg ikke lenger se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.

  • 30Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.

  • 20Men de skal ikke gå inn for å se helligdommen, ikke et øyeblikk, for at de ikke skal dø.

  • 52For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn der, til landet jeg gir Israels barn.

  • 6Herren gikk forbi foran ham og ropte: Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet,

  • 4Herren talte til dere ansikt til ansikt på fjellet ut av ilden,

  • 2Og Moses alene skal komme nær til Herren; men de andre skal ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp med ham.

  • 3Du skal ikke ha andre guder enn meg.

  • 3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp med deg, for du er et stivnakket folk, så jeg ikke skulle fortære deg på veien.

  • 27Han, som jeg skal se på min side, Og mine øyne skal se ham, og ikke som en fremmed. Mitt hjerte er forbrent i meg.

  • 22Manoah sa til sin kone: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.»

  • 17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 21Og Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket slik at de ikke trenger gjennom for å se Herren og mange av dem faller.

  • 21Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg frykter meget og er meget forskrekket.

  • 12Og du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Se opp for at dere ikke går opp på fjellet eller rører ved dets kant. Enhver som rører ved fjellet, skal visselig bli straffet med døden.

  • 15Hvis du behandler meg slik, så ta livet mitt, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.

  • 22fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,