Esekiel 18:3
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke bruke dette ordtaket i Israel mer.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Sannelig, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger få anledning til å bruke dette ordspråket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
As I live, declares the Sovereign Lord, you will no longer use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere aldri mer bruke dette ordtaket i Israel.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, det skal ikke skee iblandt eder ydermere, at dette Ordsprog skal bruges i Israel.
As I live, saith the Lord GOD, ye shall not have occasion any more to use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.
As I live, says the Lord GOD, you shall no longer have occasion to use this proverb in Israel.
As I live, saith the Lord GOD, ye shall not have occasion any more to use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke ha anledning til å bruke dette ordtaket mer i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
As I live,{H2416} saith{H5002} the Lord{H136} Jehovah,{H3069} ye shall not have [occasion] any more to use{H4911} this proverb{H4912} in Israel.{H3478}
As I live{H2416}, saith{H5002}{(H8803)} the Lord{H136} GOD{H3069}, ye shall not have occasion any more to use{H4911}{(H8800)} this proverb{H4912} in Israel{H3478}.
As truly as I lyue, saieth ye LORDE God, ye shal vse this byworde nomore in Israel.
As I liue, sayth the Lord God, ye shall vse this prouerbe no more in Israel.
As truely as I liue saith the Lorde God, ye shall vse this byworde no more in Israel.
[As] I live, saith the Lord GOD, ye shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
As I live, says the Lord Yahweh, you shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Ye have no more the use of this simile in Israel.
As I live, saith the Lord Jehovah, ye shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
By my life, says the Lord, you will no longer have this saying in Israel.
As I live, says the Lord Yahweh, you shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
“As surely as I live, declares the Sovereign LORD, you will not quote this proverb in Israel anymore!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
2 Hva mener dere med å bruke dette ordtaket om Israels land, og si: «Fedrene har spist sure druer, og barnas tenner er blitt ømme?»
21 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
22 Menneskesønn, hva er dette ordspråket dere har i Israels land som sier: Dagene dras ut, og hvert syn svikter?
23 Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil få dette ordspråket til å opphøre, og det skal ikke mer brukes som et ordspråk i Israel; men si til dem: Dagene er nær, og fullbyrdelsen av hvert syn.
24 For det skal ikke mer være noen falsk visjon eller smigrende spådom i Israels hus.
25 For jeg er Herren; jeg vil tale, og det ord jeg skal tale, skal bli fullbyrdet; det skal ikke utsettes mer: for i deres dager, du opprørske folk, vil jeg tale ordet, og vil fullbyrde det, sier Herren Gud.
14 Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra Egyptens land,
7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn ut av landet Egypt;
29 I de dager skal de ikke lenger si: Fedrene har spist sure druer, og barnas tenner er blitt faretruende.
30 Men hver enkelt skal dø for sin egen synd; hver mann som spiser sure druer, hans tenner skal bli faretruende.
4 Se, alle sjeler tilhører meg; som farens sjel, så også sønnens sjel: den sjel som synder, den skal dø.
12 Ja, jeg vil la mennesker vandre på dere, mitt folk Israel; og de skal eie dere, og dere skal være deres arv, og dere skal ikke lenger berøve dem deres barn.
13 Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: Du land eter mennesker, og har vært en barnerøver av ditt folk;
14 derfor skal du ikke lenger ete mennesker, heller ikke lenger berøve ditt folk, sier Herren Gud;
15 heller ikke skal jeg la deg høre folks skam mer, heller ikke skal du bære folkets vanære lenger, og heller ikke skal du få ditt folk til å snuble lenger, sier Herren Gud.
16 Og Herrens ord kom til meg og sa:
3 Menneskesønn, tal til de eldste i Israel og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å rådspørre meg dere har kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
19 Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og har gjort dem, skal han leve.
20 Den sjel som synder, den skal dø: Sønnen skal ikke bære farens synd, og faren skal ikke bære sønnens synd; den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ugudeliges ondskap skal være over ham.
30 Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, enhver etter hans veier, sier Herren Gud. Vend om, og vend dere bort fra alle deres overtredelser; slik at synd ikke blir deres ruin.
31 Kast bort fra dere alle deres overtredelser, hvori dere har syndet; og skap dere et nytt hjerte og en ny ånd: for hvorfor vil dere dø, Israels hus?
32 For jeg har ikke behag i den som dør, sier Herren Gud: derfor, vend om, og lev.
30 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vil dere gjøre dere urene slik deres fedre gjorde, og drive hor med deres avskyeligheter?
31 Når dere bærer frem deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere da urene med alle deres avguder til denne dag? Og skal jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg rådspørre av dere.
11 Denne byen skal ikke være gryten deres, og dere skal ikke være kjøttet i den; jeg vil dømme dere ved Israels grense.
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere:
23 Derfor skal dere ikke mer se falske syner, heller ikke spå falske spådommer: og jeg vil befri mitt folk fra deres hånd; og dere skal vite at jeg er Herren.
28 Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes, men det ord jeg taler, skal bli oppfylt, sier Herren Gud.
11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine avskyeligheter og med alle dine motbydelige handlinger, derfor vil også jeg gjøre ende på deg; mine øyne skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet.
16 Og det skal ikke lenger være tiltroen for Israels hus, slik at de minnes sin synd når de vender seg til dem. Og de skal vite at jeg er Herren Gud.
10 Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik taler dere og sier: Våre overtredelser og synder ligger på oss, og vi visner bort på grunn av dem; hvordan kan vi da leve?
11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ingen glede av den ondes død, men at den onde vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier; for hvorfor vil dere dø, Israels hus?
36 Men om Herrens byrde skal dere ikke lenger snakke, for enhver manns eget ord skal være hans byrde, fordi dere har forvrengt den levende Guds ord, Herrens, vår Guds, ord.
19 Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, min ed som han har foraktet, og min pakt som han har brutt, vil jeg la falle på hans eget hode.
11 Slik skal ikke Israels hus gå vill bort fra meg lenger eller gjøre seg selv urene med alle sine overtredelser, men de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
12 Og Herrens ord kom til meg og sa:
23 Har jeg noe behag i den ugudeliges død? sier Herren Gud; og ikke heller i at han vender om fra sin vei, og lever?
48 Så sant jeg lever, sier Herren Jehova: Sodoma, din søster, hun og hennes døtre har ikke gjort slik som du og dine døtre har gjort.
19 Dere har vanhelliget meg blant mitt folk for en håndfull bygg og for noen brødstykker, for å drepe sjeler som ikke skulle dø, og berge sjeler som ikke skulle leve, ved å lyve til mitt folk som hører på løgner.
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
4 For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve;
11 Herrens ord kom til meg, og sa:
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda mer har deres fedre spottet meg, ved å forbryte seg mot meg.
33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med en sterk hånd, med en utstrakt arm og med utøst vrede vil jeg være konge over dere:
14 Og hærskarenes Gud åpenbarte seg i mine ører: Sannelig, denne urettferdigheten skal ikke tilgis før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
16 Fedrene skal ikke dø for barnas synder, heller ikke barna for fedrenes synder: hver skal dø for sin egen synd.
17 holder seg unna den fattige, ikke tar renter eller økning, har fulgt mine forskrifter, vandrer etter mine lover; han skal ikke dø for farens synder, han skal leve.
5 Så sier Herren Gud til disse beina: Se, jeg vil ånde pust i dere, og dere skal bli levende.
16 Hør nå derfor Herrens ord: Du sier, profeter ikke mot Israel, og tal ikke imot Isaks hus.