1 Mosebok 42:14
Da sa Josef til dem: Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Da sa Josef til dem: Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Dere er spioner.
Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
Josef sa til dem: 'Som jeg sa før: Dere er spioner.'
Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til dere, dere er spioner.
Og Josef sa til dem: Dette sa jeg til dere, at dere er spioner.
Josef sa til dem: "Det er slik jeg sa dere: Dere er spioner."
14 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt dere – dere er spioner.
Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Men Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere – dere er spioner!
But Joseph said to them, 'It is just as I said: You are spies!
Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt, dere er spioner.
Og Joseph sagde til dem: Det er det, som jeg haver talet til eder, der jeg sagde: I ere Speidere.
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
Josef sa til dem: Det er som jeg sa til dere, dere er spioner.
And Joseph said to them, That is it that I spoke to you, saying, You are spies:
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
Josef sa til dem: "Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
Og Josef sier til dem: «Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner!
Og Josef sa: Det er som jeg sa; dere har kommet med en hemmelig hensikt.
Ioseph sayde vnto them that is it that I sayde vnto you that ye are surelye spies.
Ioseph sayde vnto them: This is it that I sayde vnto you: spyes are ye.
Againe Ioseph sayde vnto them, This is it that I spake vnto you, saying, Ye are spies.
And Ioseph saide vnto them: that is it that I spake vnto you when I sayd, ye are spyes.
And Joseph said unto them, That [is it] that I spake unto you, saying, Ye [are] spies:
Joseph said to them, "It is like I told you, saying, 'You are spies.'
And Joseph saith unto them, `This `is' that which I have spoken unto you, saying, Ye `are' spies,
And Joseph said unto them, That is it that I spake unto you, saying, Ye are spies:
And Joseph said, It is as I said; you have come with some secret purpose;
Joseph said to them, "It is like I told you, saying, 'You are spies!'
But Joseph told them,“It is just as I said to you: You are spies!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og snakket strengt til dem. Og han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Og Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham.
9Da husket Josef de drømmene han hadde drømt om dem, og sa til dem: Dere er spioner. Dere har kommet for å se det nakne av landet.
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
12Og han sa til dem: Nei, men for å se det nakne av landet har dere kommet.
13De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
15Ved dette skal dere prøves: Ved faraos liv skal dere ikke forlate stedet før deres yngste bror kommer hit.
16Send én av dere og hent broren deres, mens dere andre skal holdes fanget, så deres ord kan testes, om det er sannhet i dere; ellers, ved faraos liv, er dere visselig spioner.
17Og han satte dem alle i forvaring i tre dager.
29Da de kom tilbake til Jakob deres far i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, landets herre, snakket hardt med oss og tok oss for å være spioner i landet.
31Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Og mannen, landets herre, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av deres brødre bli hos meg, og ta korn til hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
34Og bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Så vil jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan ferdes i landet.
35Og da de tømte sine sekker, se, hver manns pengepose var i sekken hans; og da de og deres far så pengeposene, ble de redde.
15Josef sa til dem: Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?
3Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef; lever faren min ennå? Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de ble forskrekket over hans nærvær.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
19Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre forbli fengslet i huset dere er holdt i, men dere andre kan dra og ta med korn til deres sultende hjem.
20Og bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord verifiseres, og dere skal ikke dø. Og dette gjorde de.
23Men de visste ikke at Josef forstod dem, for det var en tolk mellom dem.
7De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
5Farao sa til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
17Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Slik gjør dere: Laste dyrene deres og dra til Kanaans land.
31Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, er kommet til meg.
32Disse mennene er gjetere, for de har vært dyreholdere; de har brakt med seg buskapen sin og alt de eier.’
3Og ti av Josefs brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.
23Og du sa til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
12Se, dere ser med egne øyne, og min bror Benjamin ser også, at det er jeg som taler til dere.
7De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
17Mannen sa: De har dratt herfra, for jeg hørte at de sa: La oss dra til Dotan. Josef dro etter sine brødre og fant dem i Dotan.
18De så ham på lang avstand, og før han kom nær dem, planla de å drepe ham.
17Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.
18Hans brødre gikk også selv til ham, kastet seg ned foran ham og sa: Se, vi er dine tjenere.