1 Mosebok 43:29
Han så opp og så Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror som dere talte om til meg? Måtte Gud være nådig mot deg, min sønn.
Han så opp og så Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror som dere talte om til meg? Måtte Gud være nådig mot deg, min sønn.
Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, han dere talte om? Han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
Da løftet han blikket og fikk se Benjamin, sin mors sønn, og han sa: Er dette deres yngste bror, han som dere fortalte meg om? Og han sa: Gud være nådig mot deg, min sønn.
Han løftet blikket og fikk øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og sa: Er dette den yngste broren deres, han dere talte til meg om? Så sa han: Gud være nådig mot deg, min sønn!
Så han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: 'Er dette deres yngste bror som dere snakket om til meg?' Og han sa: 'Gud være nådig mot deg, min sønn.'
Og han løftet sine øyne og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngre bror som dere snakket til meg om? Og han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
Og han løftet opp øynene sine og så sin bror Benjamin, morens sønn, og sa: "Er dette broren deres, den yngste, som dere sa til meg om?" Og han sa: "Gud være nådig mot deg, min sønn."
Josef ble raskt rørt i hjertet for sin bror, og han søkte et sted å gråte. Han gikk inn i kammeret og gråt der.
Da han så opp, fikk han øye på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, og spurte: Er dette deres yngste bror som dere fortalte om? Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Da han så opp, fikk han øye på sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om? Og han sa: Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Josef løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og spurte: 'Er dette deres yngste bror, den dere snakket om?' Og de sa: 'Må Gud være nådig mot deg, min sønn.'
Da han så opp, fikk han øye på sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om? Og han sa: Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
Da han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin morens sønn, sa han: «Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om?» Og han sa: «Må Gud gi deg sin nåde, min sønn.»
Looking up, Joseph saw his brother Benjamin, his mother's son, and asked, "Is this your youngest brother, the one you told me about?" Then he said, "May God be gracious to you, my son."
Da han så seg omkring og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, sa han: "Er dette deres yngste bror, som dere talte om til meg?" Og han sa: "Gud være deg nådig, min sønn."
Og Joseph skyndte sig, thi hans Hjerte brændte imod hans Broder, og han opsøgte, hvor han kunde græde; og han gik ind i Kammeret og græd der.
And he lifted up his eyes, and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, Is this your younr brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, han dere talte om? Og han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
And he lifted his eyes and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, Is this your younger brother, of whom you spoke to me? And he said, God be gracious to you, my son.
And he lifted up his eyes, and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, Is this your younger brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: "Er dette deres yngste bror, som dere talte til meg om?" Han sa: "Gud være dere nådig, min sønn."
Han løftet blikket og så Benjamin, sin egen mors sønn, og sa: «Er dette deres yngste bror, som dere talte om til meg?» Og han sa: «Måtte Gud være nådig mot deg, min sønn.»
Josef ble svært rørt overfor sin bror, så han gikk fort bort til et rom hvor han gråt.
And he lyfte vp his eyes and behelde his brother Ben Iamin his mothers sonne and sayde: is this youre yongest brother of whome ye sayde vnto me? And sayde: God be mercyfull vnto ye my sonne.
And he lift vp his eyes, and sawe his brother Ben Iamin his mothers sonne, and saide: Is this youre yongest brother, that ye tolde me of? And he sayde morouer: God be mercifull vnto the my sonne.
And he lifting vp his eyes, beheld his brother Beniamin his mothers sonne, and sayde, Is this your yonger brother, of whome ye tolde me? And he said, God be merciful vnto thee, my sone.
And he lifting vp his eyes, behelde his brother Beniamin his mothers sonne, and sayd: is this your younger brother of whom ye spake vnto me? And he said: God be mercyfull vnto thee my sonne.
And he lifted up his eyes, and saw his brother Benjamin, his mother's son, and said, [Is] this your younger brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
He lifted up his eyes, and saw Benjamin, his brother, his mother's son, and said, "Is this your youngest brother, of whom you spoke to me?" He said, "God be gracious to you, my son."
And he lifteth up his eyes, and seeth Benjamin his brother, his mother's son, and saith, `Is this your young brother, of whom ye have spoken unto me?' and he saith, `God favour thee, my son.'
And he lifted up his eyes, and saw Benjamin his brother, his mother's son, and said, Is this your youngest brother, of whom ye spake unto me? And he said, God be gracious unto thee, my son.
Then Joseph's heart went out to his brother, and he went quickly into his room, for he was overcome with weeping.
He lifted up his eyes, and saw Benjamin, his brother, his mother's son, and said, "Is this your youngest brother, of whom you spoke to me?" He said, "God be gracious to you, my son."
When Joseph looked up and saw his brother Benjamin, his mother’s son, he said,“Is this your youngest brother, whom you told me about?” Then he said,“May God be gracious to you, my son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Ta også med dere broren deres og dra tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet foran mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin få dra. Hvis jeg må miste barna mine, så får jeg miste dem.
15Mennene tok gaven, tok dobbelt så mye penger i hånden og Benjamin, reiste seg og dro ned til Egypt og sto framfor Josef.
12Se, dere ser med egne øyne, og min bror Benjamin ser også, at det er jeg som taler til dere.
13Fortell faren min om all min ære i Egypt, og om alt dere har sett, og skynd dere og bring faren min hit.
14Så kastet han seg om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt på hans skulder.
15Han kysset alle sine brødre og gråt over dem; og etterpå snakket brødrene med ham.
30Josef skyndte seg bort, for hans hjerte ble fylt av medlidenhet med sin bror; han søkte et sted hvor han kunne gråte, og han gikk inn i kammertet sitt og gråt der.
27Han spurte dem om deres velvære og sa: Er deres far, den gamle mannen dere snakket om, frisk? Lever han fortsatt?
28De svarte: Din tjener, vår far, er frisk; han lever fortsatt. De bøyde hodet og hyllet ham.
17Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.
18Hans brødre gikk også selv til ham, kastet seg ned foran ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
5Da Esau løftet blikket og så kvinnene og barna, spurte han, Hvem er disse med deg? Jakob svarte, Barna som Gud har gitt din tjener i nåde.
8Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
10Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
12Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
3Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef; lever faren min ennå? Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de ble forskrekket over hans nærvær.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
8Esau spurte, Hva betyr hele denne flokken som jeg møtte? Jakob svarte, For å finne velvilje i din øyne, min herre.
23Og du sa til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
36Og Jakob deres far sa til dem: Dere har gjort meg barnløs: Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er imot meg.
6Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?
7De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
20Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en sønn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor; og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Bring ham hit til meg, så jeg kan få se ham.
23Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i deres sekker; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon ut til dem.
29Josef gjorde sin vogn klar og reiste for å møte sin far Israel i Gosjen. Da han traff ham, falt han om halsen hans og gråt lenge.
28Og han sa til sine brødre: Mine penger er blitt lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sviktet hjertet dem, og de sa skjelvende til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?