1 Mosebok 42:28
Og han sa til sine brødre: Mine penger er blitt lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sviktet hjertet dem, og de sa skjelvende til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Og han sa til sine brødre: Mine penger er blitt lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sviktet hjertet dem, og de sa skjelvende til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er lagt tilbake; se, de er i sekken min! Da sank hjertet i dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: 'Mine penger er blitt tilbakegitt; se, de ligger her i sekken min!' Da sank hjertene deres, og de rystet og sa til hverandre: 'Hva er det Gud har gjort med oss?'
Han sa til sine brødre: Mine penger er gitt tilbake; se, de er i sekken min! Da smeltet hjertene deres, og de var redde mens de sa til hverandre: Hva har Gud gjort mot oss?
Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake; se, de er allerede i sekken min! Og hjertet deres sviktet dem, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
Han sa til sine brødre: "Pengene mine er kommet tilbake! Se, de er i sekken min!" De mistet motet og ble redde, og spurte hverandre: "Hva har Gud gjort mot oss?"
28 Han sa til sine brødre: Pengene mine er tilbake, se, det ligger i sekken min! Og hjertene deres sank, og de så redde på hverandre og sa: Hva har Gud gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake – her i sekken! Da mistet hjertene deres motet, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
He said to his brothers, 'My money has been returned! Look, it is here in my sack.' Their hearts sank, and trembling, they turned to one another, saying, 'What is this that God has done to us?'
Han sa til sine brødre: Pengene mine er blitt lagt tilbake, her er de i sekken min! Da sank deres hjerter, og de skjelvet og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
Og han sagde til sine Brødre: Mine Penge ere komne igjen, og see, de ere ogsaa i min Pose; da faldt deres Mod, og de forskrækkedes imellem hverandre og sagde: Hvorfor haver Gud gjort os dette?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God hath done unto us?
Han sa til brødrene sine: Mine penger er blitt tilbakebetalt; ja, det ligger i sekken min. Da mistet de motet og kvapp av redsel og sa til hverandre: Hva er dette som Gud har gjort mot oss?
And he said to his brothers, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their hearts failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God has done to us?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they were afraid, saying one to another, What is this that God hath done unto us?
Han sa til brødrene sine: "Pengene mine er gitt tilbake! Se, de er i sekken min." Da ble de redde og skjelvende sa de til hverandre: "Hva er dette Gud har gjort mot oss?"
Og han sier til sine brødre: «Mine penger er lagt tilbake, se, de er i sekken min.» Da mistet de motet og skalv, og de sa til hverandre: «Hva er dette som Gud har gjort mot oss?»
Og han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake; de er i sekken min; da ble deres hjerter fylt av frykt, og de sa til hverandre: Hva har Gud gjort med oss?
And he said{H559} unto his brethren,{H251} My money{H3701} is restored;{H7725} and, lo,{H2009} it is even in my sack:{H572} and their heart{H3820} failed{H3318} them, and they turned trembling{H2729} one{H376} to another,{H251} saying,{H559} What is this that God{H430} hath done{H6213} unto us?
And he said{H559}{(H8799)} unto his brethren{H251}, My money{H3701} is restored{H7725}{(H8717)}; and, lo{H2009}, it is even in my sack{H572}: and their heart{H3820} failed{H3318}{(H8799)} them, and they were afraid{H2729}{(H8799)}, saying{H559}{(H8800)} one{H376} to another{H251}, What is this that God{H430} hath done{H6213}{(H8804)} unto us?
And he sayde vnto his brethren: my money is restored me agayne and is eue in my sackes mouth Than their hartes fayled them and were astoynyed and sayde one to a nother: how cometh it that God dealeth thus with us?
and sayde vnto his brethren: My money is restored me agayne: lo, it is in my sack. Then their hertes fayled them, and they were afrayed amonge them selues, and sayde: Wherfore hath God done this vnto vs?
Then he sayde vnto his brethren, My money is restored: for loe, it is euen in my sacke; their heart fayled them, and they were astonished, and sayde one to another, What is this, that God hath done vnto vs?
And he said vnto his brethren, my money is restored me agayne, for lo, it is euen in my sacke. And their heart fayled them, and they were astonyed, and sayd one to another, why hath God dealt thus with vs?
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, [it is] even in my sack: and their heart failed [them], and they were afraid, saying one to another, What [is] this [that] God hath done unto us?
He said to his brothers, "My money is restored! Behold, it is even in my sack." Their hearts failed them, and they turned trembling one to another, saying, "What is this that God has done to us?"
and he saith unto his brethren, `My money hath been put back, and also, lo, in my bag:' and their heart goeth out, and they tremble, one to another saying, `What `is' this God hath done to us!'
And he said unto his brethren, My money is restored; and, lo, it is even in my sack: and their heart failed them, and they turned trembling one to another, saying, What is this that God hath done unto us?
And he said to his brothers, My money has been given back: it is in my bag; then their hearts became full of fear, and turning to one another they said, What is this which God has done to us?
He said to his brothers, "My money is restored! Behold, it is in my sack!" Their hearts failed them, and they turned trembling one to another, saying, "What is this that God has done to us?"
He said to his brothers,“My money was returned! Here it is in my sack!” They were dismayed; they turned trembling to one another and said,“What in the world has God done to us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Og mannen, landets herre, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av deres brødre bli hos meg, og ta korn til hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
34 Og bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Så vil jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan ferdes i landet.
35 Og da de tømte sine sekker, se, hver manns pengepose var i sekken hans; og da de og deres far så pengeposene, ble de redde.
36 Og Jakob deres far sa til dem: Dere har gjort meg barnløs: Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er imot meg.
29 Da de kom tilbake til Jakob deres far i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
27 Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet sitt fôr på vertshuset, så han pengene sine, for de lå i toppen av sekken.
21 Da vi kom til hvilestedet, åpnet vi sekkene, og da var alles penger i sekkens åpning, noe som vi nå har tatt med tilbake.
22 Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
23 Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i deres sekker; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon ut til dem.
18 Mennene ble redde da de ble ført til Josefs hus og sa: Det er på grunn av de pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre forrige gang, at vi er blitt brakt hit. Han vil finne en anledning mot oss, falle over oss, gjøre oss til slaver og ta våre esler.
7 De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
8 Se, pengene som vi fant i munningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kunne vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
24 Og han vendte seg fra dem og gråt; og han kom tilbake til dem igjen og snakket med dem, og tok Simeon fra dem og bandt ham for deres øyne.
25 Så befalte Josef om å fylle deres sekker med korn og å legge hver manns penger tilbake i hans sekk og gi dem proviant til reisen. Og slik ble det gjort for dem.
12 Ta dobbelt så mye penger i hånden, og de pengene som ble lagt tilbake i deres sekker, ta dem med tilbake; det kan ha vært en feil.
1 Så befalte han forvalteren i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av hans sekk.
2 Og legg min kopp, sølvkopp, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene hans for kornet. Og forvalteren gjorde som Josef hadde sagt.
20 Og bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord verifiseres, og dere skal ikke dø. Og dette gjorde de.
21 Og de sa til hverandre: Vi er skyldige med tanke på vår bror, for vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss.
14 Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet foran mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin få dra. Hvis jeg må miste barna mine, så får jeg miste dem.
15 Mennene tok gaven, tok dobbelt så mye penger i hånden og Benjamin, reiste seg og dro ned til Egypt og sto framfor Josef.
7 De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
11 Så skyndte de seg å ta hver sin sekk ned på bakken og åpnet hver sin sekk.
7 Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og snakket strengt til dem. Og han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8 Og Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham.
17 Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.
18 Hans brødre gikk også selv til ham, kastet seg ned foran ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
19 Josef sa til dem: Frykt ikke, er jeg i Guds sted?
3 Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef; lever faren min ennå? Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de ble forskrekket over hans nærvær.
4 Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
16 For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, det er vår og våre barns: Så gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
14 Da sa Josef til dem: Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
15 Josef sa til dem: Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?
15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Kanskje Josef hater oss nå og vil gi oss igjen alt det onde vi har gjort mot ham.
26 De fortalte ham: Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt. Men hjertet hans sviktet, for han trodde dem ikke.
27 De fortalte ham alt Josef hadde sagt til dem, og da han så vognene Josef hadde sendt for å hente ham, våknet hans far Jakobs ånd.