Jeremia 39:4
Og det skjedde at da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og han dro mot Jesle.
Og det skjedde at da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og han dro mot Jesle.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten, veien ved kongens hage, gjennom porten mellom de to murene. Han dro av sted på veien mot Jordandalen.
Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle stridsmennene så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, via den midtre porten mellom de to murene, og dro mot Araba.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten ut av byen gjennom kongens hage, ved porten mellom de to murene, og de flyktet i retning av ødemarken.
Og Zedekiah, kongen av Juda, så dem; da flyktet han og alle krigerne, og forlot byen om natten via kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien til sletten.
Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen gjennom porten mellom de to murer ved kongens hage, og de dro ut veien til ødemarken.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten ut av byen gjennom Kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og rømte til Arabalandskapet.
Da Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsfolkene også, flyktet de og drog ut av byen om natten, langs kongeveien, ved porten mellom de to murene, og han gikk ut mot sletten.
Da Sedeqias, kongen av Juda, så dem og alle krigsfolket, flyktet de og forlot byen om natten, via kongens hage, ved porten mellom de to murene; og han dro ut over slettene.
Da Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsfolkene også, flyktet de og drog ut av byen om natten, langs kongeveien, ved porten mellom de to murene, og han gikk ut mot sletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen gjennom kongehagen, ut gjennom porten mellom de to murene, og de dro i retning av Arabah.
When Zedekiah, king of Judah, and all the soldiers saw this, they fled, leaving the city at night through the king’s garden by the gate between the two walls, and they fled toward the Arabah.
Da kong Sidkia av Juda og alle hans krigere så dem, flyktet de om natten ut av byen via kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og rømte mot ødemarken.
Og det skede, der Zedekias, Judæ Konge, og alle Krigsmændene saae dem, (da) flyede de og gik om Natten ud af Staden, ad Veien til Kongens Have, igjennem Porten mellem de to Mure; og han drog ud ad Veien til den slette Mark.
And it came to pass, that when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsmennene, flyktet de og gikk ut av byen om natten, gjennom veien til kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de dro ut gjennom veien til Arabasletten.
And it happened that when Zedekiah, the king of Judah, saw them and all the men of war, they fled and went out of the city by night, by the way of the king’s garden, by the gate between the two walls; and he went out the way of the plain.
And it came to pass, that when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
Da det skjedde at Sidkia, kongen av Juda, og alle krigsmennene så dem, flyktet de om natten og gikk ut av byen gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene; og de dro ut mot Arabah.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dem, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og de tok veien mot sletten.
Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongeportens hage, mellom de to murveggene, og de gikk ut mot Araba.
And it came to pass that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate betwixt the two walls; and he went out toward the Arabah.
And when Sedechias the kynge of Iuda with his soudyers sawe them, they fled, and departed out of ye cite by night thorow the kynges garde, and thorow the porte that is betwene the two walles, and so they wente towarde the wildernesse.
And when Zedekiah the King of Iudah saw them, and all the men of warre, then they fled, and went out of the citie by night, through the Kings garden, and by the gate betweene the two walles, and he went toward the wildernes.
And when Zedekia the kyng of Iuda with his souldiers sawe them, then they fled and departed out of the citie by nyght through the kynges garden, and through the port that is betweene the two walles, and so the kyng went towarde the wildernesse:
And it came to pass, [that] when Zedekiah the king of Judah saw them, and all the men of war, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, by the gate betwixt the two walls: and he went out the way of the plain.
It happened that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate between the two walls; and he went out toward the Arabah.
And it cometh to pass, when Zedekiah king of Judah, and all the men of war, have seen them, that they flee and go forth by night from the city, the way of the king's garden, through the gate between the two walls, and he goeth forth the way of the plain.
And it came to pass that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate betwixt the two walls; and he went out toward the Arabah.
And when Zedekiah, king of Judah, and all the men of war saw it, they went in flight from the town by night, by the way of the king's garden, through the doorway between the two walls: and they went out by the Arabah.
It happened that, when Zedekiah the king of Judah and all the men of war saw them, then they fled, and went forth out of the city by night, by the way of the king's garden, through the gate between the two walls; and he went out toward the Arabah.
When King Zedekiah of Judah and all his soldiers saw them, they tried to escape. They departed from the city during the night. They took a path through the king’s garden and passed out through the gate between the two walls. Then they headed for the rift valley.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da ble det gjort en åpning i byen, og alle krigsmennene flyktet og gikk ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt byen; og de dro mot Araba.
8Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Sidkia igjen på slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham.
9Deretter tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og der avsa han sin dom over ham.
4Da ble det laget en åpning i byen, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage (mens kaldeerne omringet byen); og kongen dro i retning av Araba.
5Men kaldeernes hær forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og alle hans soldater ble spredt fra ham.
5Men hæren til kaldeerne forfulgte dem og tok Sidkia i Jeriko-slettene, og da de hadde tatt ham, brakte de ham til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Ribla i landet Hamat; og han avsa dom over ham.
6Da drepte kongen av Babylon Sidkias sønner i Ribla foran øynene hans; også drepte kongen av Babylon alle adelsmennene i Juda.
7Dessuten stakk han ut øynene på Sidkia og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon.
8Og kaldeerne brente kongens hus og folkets hus med ild og rev ned Jerusalems murer.
9Da førte Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, bort som fanger til Babylon resten av folket som ble igjen i byen, de som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen.
1Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt (i det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær mot Jerusalem og beleiret det;
2i det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble det gjort en åpning i byen),
3at alle fyrstene til kongen av Babylon kom inn og satte seg i Mitteporten, nemlig Nergal-sareser, Samgar-nebo, Sarsekim, Rabsaris, Nergal-sareser, Rab-mag, sammen med alle de andre fyrstene til kongen av Babylon.
4Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
5Og faraos hær kom ut av Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
21Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på sine fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere.
11Og det skjedde at da kaldeerhæren hadde trukket seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
20For i Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
2På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia var fengslet i vaktgården, som var i kongen av Judas hus.
3For Sidkia, kongen av Juda, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på babylonerkongen, og han skal innta den;
4og Sidkia, kongen av Juda, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men skal overgis til kongen av Babylon, og han skal snakke med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
3På grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen i Babylon.
4I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hans hær, mot Jerusalem og beleiret det; og de bygde befestninger rundt omkring det.
17Deretter sendte kong Sidkia og hentet ham, og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, du skal bli overgitt i hendene på Babylons konge.
17Så sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli brent med ild; du skal leve, du og ditt hus.
18Men hvis du ikke vil gå ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe deres hånd.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hendene, og at de skal spotte meg.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, øversten for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham som fange blant alle fangene fra Jerusalem og Juda, som ble ført bort til Babylon.
14Og hele kaldeerhæren, som var med kommandanten for livvakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
6Så snakket profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
7da Babylons hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda, mot Lakisj og mot Aseka; for disse var de eneste gjenværende befestede byene i Juda.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, og alle rikene på jorden som var under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i området, lød:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og snakk til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen fra pesten, fra sverdet og fra hungersnøden, til Nebukadressar, kongen av Babylon, og til deres fiender, og til de som søker deres liv: og han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, heller ikke ha medlidenhet eller nåde.
23Og de skal føre ut alle dine koner og dine barn til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe deres hånd, men blir tatt av Babylons konge; og du skal forårsake at denne byen blir brent med ild.
14de sendte og hentet Jeremia ut av vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem; så bodde han blant folket.
1Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen; de bygde befestninger rundt den.
10Og hele kaldeerhæren, som var med livvaktslederen, rev ned murene rundt Jerusalem.
11De restene av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av mengden, førte Nebusaradan, livvaktslederen, bort i fangenskap.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
7Da alle hærførerne som var i feltene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til stattholder i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet, dem som ikke var ført bort til Babylon;
13Og jeg dro ut om natten gjennom dalporten, mot sjakalbrønnen og til møkkporten, og så på murene i Jerusalem, som var brutt ned, og portene som var fortært av ild.
13Da han var ved Benjamins port, var det en vaktkaptein der som het Jirija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne.
19Så sa Herren til meg: Gå og stå i porten der folket kommer inn, hvor Judas konger kommer inn og går ut, og i alle Jerusalems porter;
11Da alle jødene som var i Moab, og blant Ammons barn, og i Edom, og som var i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde etterlatt en rest av Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, og sa:
7Og de drepte Sidkias sønner foran øynene hans, stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, som sto foran kongen av Babylon, til Jerusalem.
11Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til byen mens hans tjenere beleiret den.