Jeremia 7:19
Vekker de meg til vrede? sier Herren; vekker de ikke seg selv, til skam for sine egne ansikter?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; vekker de ikke seg selv, til skam for sine egne ansikter?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke seg selv de gjør til skamme?
Er det meg de vekker til harme? sier Herren. Er det ikke seg selv, til sin egen skam?
Er det meg de krenker? sier Herren. Er det ikke seg selv – til sin egen skam?
Er det meg de vekker harme i, sier Herren, er det ikke seg selv til skam for sine ansikter?
Er det meg de gjør vred? sier Herren. Er det ikke seg selv, til skam for sitt eget ansikt?
Provokerer de meg til sinne? spør Herren: Provokerer de ikke seg selv til sin egen forvirring?
Gjør de meg ondt ved å gjøre dette? sier Herren. Er det ikke seg selv de skader til sin egen skam?
Er det meg de forarger? sier Herren. Er det ikke seg selv til skam i sitt eget ansikt?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Fremprovoserer de min vrede, sier HERREN? Er det ikke de selv som bringer skam over sine egne ansikter?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Er det meg de gjør harm, sier Herren, er det ikke snarere seg selv til skam for sitt eget ansikt?
Is it me they are provoking? declares the LORD. Is it not themselves, to their own shame?
Er det meg de vekker harm i, sier Herren, er det ikke snarere til deres egen skam?
Monne de, de gjøre mig Fortræd (dermed)? siger Herren, monne de ikke (gjøre) sig (selv Fortræd) til deres Ansigters Blusel?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam i sine egne ansikter?
Do they provoke me to anger? says the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; provoserer de ikke seg selv, til forvirring i eget ansikt?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke dem selv, til skam for deres egne ansikter?
Er det min vrede de vekker? sier Herren. Er det ikke sin egen skam?
Do they provoke me to anger?{H3707} saith{H5002} Jehovah;{H3068} [do they] not [provoke] themselves, to the confusion{H1322} of their own faces?{H6440}
Do they provoke me to anger{H3707}{(H8688)}? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}: do they not provoke themselves to the confusion{H1322} of their own faces{H6440}?
How be it they hurte not me (saieth the LORDE) but rather confounde, and shame them selues.
Doe they prouoke me to anger, sayeth the Lorde, and not themselues to the confusion of their owne faces?
Howbeit they hurt not me saith the Lord, but rather confounde and shame them selues.
Do they provoke me to anger? saith the LORD: [do they] not [provoke] themselves to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? says Yahweh; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
Me are they provoking to anger? an affirmation of Jehovah, Is it not themselves, For the shame of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith Jehovah; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
Are they moving me to wrath? says the Lord; are they not moving themselves to their shame?
Do they provoke me to anger? says Yahweh; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
But I am not really the one being troubled!” says the LORD.“Rather they are bringing trouble on themselves to their own shame!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?
18 Barna samler ved, og fedrene tenner ilden, og kvinnene elter deigen for å lage kaker til himmeldronningen, og for å utøse drikkoffer til andre guder, for å vekke meg til vrede.
6 Og gå ikke etter andre guder for å tjene dem og tilbe dem, og for å ikke vekke min vrede med deres henders verk; så skal jeg ikke skade dere.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, så dere vekker min vrede med deres henders verk, til deres egen skade.
17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alt de har gjort, skal vreden min flamme opp mot dette stedet og ikke slukkes.
8 Når dere vekker min vrede med deres gjerninger, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, dit dere har reist for å bo, skal dere bli utslettet, og dere skal bli en forbannelse og skam blant alle jordens folkeslag.
25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke meg til vrede med alt deres henders verk, skal min vrede utøses over dette stedet og den skal ikke slokkes."
20 Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og over dyr, over markens trær og over frukten av jorden; det skal brenne og skal ikke slukkes.
3 på grunn av ondskapen deres som de har begått for å vekke min vrede, ved å brenne røkelse og tjene andre guder som de ikke kjente, verken de, dere eller deres fedre.
21 De har vakt min sjalusi med det som ikke er Gud; de har vekket min vrede med deres tomhet; og jeg vil vekke deres sjalusi med et folk som ikke er et folk; jeg vil provosere dem til vrede med en uforstandig nasjon.
3 et folk som stadig krenker meg i mitt ansikt ved å ofre i hagene og brenne røkelse på mursteiner.
29 Og kaldeerne, som kjemper mot denne byen, skal komme og sette byen i brann, og brenne den, med husene på takene hvor de har ofret røkelse til Baal og utøst drikkofre til andre guder for å vekke min harme.
30 For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som var ondt i mine øyne helt fra deres ungdom; for Israels barn har bare provosert meg til vrede med sine henders gjerninger, sier Herren.
31 For denne byen har vært en grunn til min vrede og harme fra den dagen de bygde den til denne dag; slik at jeg skulle fjerne den fra mitt åsyn,
32 på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judamennene og Jerusalems innbyggere.
17 Og de lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, drev med spådom og trolldom, og solgte seg for å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.
11 Der brente de røkelse på alle offerhaugene, som de folkeslagene Herren hadde ført bort foran dem, og de gjorde onde ting for å vekke Herrens vrede.
16 Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyeligheter vekket de hans vrede.
2 Og de tenker ikke i sine hjerter at jeg husker all deres ondskap. Nå har deres egne handlinger omringet dem; de er rett foran mitt ansikt.
7 Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til forvirring, frykt og spott, som dere ser med egne øyne.
58 For de vakte hans vrede med sine offerhauger og provoserte ham med sine utskårne bilder.
31 Derfor har jeg utøst min indignasjon over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild: deres egne veier har jeg brakt over deres hoder, sier Herren Gud.
6 Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt øde og tomme, som de er i dag.
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de erklærer sin synd som Sodom, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har gjort ondt mot seg selv.
17 Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en lett sak for Judas hus å gjøre de vederværdigheter de gjør her? For de har fylt landet med vold og provosert meg igjen til vrede; og se, de holder kvisten til nesen sin.
19 Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først Moses sier: Jeg vil vekke deres sjalusi med det som ikke er en nasjon; med en nasjon uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
7 Dere bærer frem forurenset brød på mitt alter. Og dere spør: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort hver mann sine avskyeligheter for sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
29 Hvorfor vil dere stride med meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
18 Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner,
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg hadde mettet dem, drev de hor og samlet seg i flokker ved horehusene.
22 Og de skal svare: «Fordi de forlot Herren, deres fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, tilbedte dem og tjente dem. Derfor har han brakt all denne ulykken over dem.»
7 Og jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal gå ut av ilden, men ilden skal fortære dem; og dere skal forstå at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt mot dem.
7 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skulle jeg ellers handle med mitt folks datter?
17 Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere, Hvordan har vi trettet ham? Ved å si, Enhver som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem; eller hvor er rettferdighetens Gud?
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda mer har deres fedre spottet meg, ved å forbryte seg mot meg.
30 For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine vederstyggeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å vanhellige det.
17 For Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv ved å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
32 Ikke for deres skyld gjør jeg dette, sier Herren Gud, la det være kjent for dere: vær skamfulle og tilstoppet over deres veier, Israels hus.
19 Og Herren så det, og foraktet dem, fordi hans sønner og døtre hadde vakt hans harme.
9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og opphøyd seg mot hærskarenes Herres folk.
14 Og de har ikke ropt til meg av hjertet, men hyler på sine senger; de samler seg for korn og ny vin; de gjør opprør mot meg.
7 Kanskje vil de fremføre sin bønn for Herren og vende om fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme som Herren har forkynt mot dette folket.
9 Skal jeg ikke straffe dem for disse gjerningene? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
27 Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å bringe over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken;
17 Da skal min vrede flammes opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si den dagen: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?