Josva 6:10
Og Josva befalte folket: Dere skal ikke rope, ikke la deres stemme høres, og ikke si et ord før dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Og Josva befalte folket: Dere skal ikke rope, ikke la deres stemme høres, og ikke si et ord før dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope, ikke løfte stemmen, og ikke et ord skal komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope. Da skal dere rope.
Josva bød folket: Dere skal ikke rope, ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Og Josva gav folket dette påbudet: Dere skal ikke rope, dere skal ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde gitt folket strenge instrukser og sa: 'Dere skal ikke rope, ja, dere må ikke la noen høre deres stemme, eller si et eneste ord før den dagen jeg sier til dere: 'Rop!' Da skal dere rope.'
Josva hadde befalt folket og sagt: Dere skal ikke rope eller lage noen lyd med deres stemme, og ingen ord skal komme ut av deres munn, før den dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Og Joshua hadde befalt folket å si: "Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmen deres, og ingen ord skal komme ut av munnen deres, før jeg sier til dere at dere skal rope; da skal dere rope."
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen deres høres, og ikke si et ord før jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket slik: Dere skal ikke rope eller la deres stemmer høres, og det skal ikke komme et ord fra munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva bebudet folket: «Dere skal ikke rope eller lage lyd med stemmen, og ingen ord skal komme ut av munnene deres før den dagen jeg befaler dere å rope; da skal dere rope.»
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket og sagt: 'Ikke rop eller la stemmen deres bli hørt, og ikke si et ord før jeg ber dere rope, da skal dere rope.'
But Joshua had commanded the people, 'Do not give a war cry, do not raise your voices, and do not say a word until the day I tell you to shout. Then shout!'
Josva befalte folket: 'Ikke rop, og ikke la noen av dere få en lyd ut av munnen før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.'
Og Josva bød Folket og sagde: I skulle ikke skrige, og ei lade eders Røst høre, og der skal ikke et Ord udgaae af eders Mund indtil den Dag, jeg siger til eder: Skriger! da skulle I skrige.
And hua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen høres, heller ikke skal et ord komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
And Joshua had commanded the people, saying, You shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout; then shall you shout.
And Joshua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la deres stemme høres, ei heller skal noe ord komme ut av deres munn, før jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Og Josva hadde befalt folket og sa: 'Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmene deres, og det skal ikke komme et ord ut av deres munn før den dagen jeg sier til dere: Rop! – da skal dere rope.'
Josva ga folket en befaling og sa, Dere skal ikke rope eller si et ord før den dagen jeg sier til dere: Rope høyt! Da skal dere rope høyt.
But Iosua commaunded the people, and sayde: Ye shall make no shoute, ner let youre voyce be herde, nether shall ye geue one worde out of youre mouth, vntyll the daye yt I saye vnto you: Make a shoute, then make a shoute.
(Nowe Ioshua had commaunded the people, saying, Ye shall nor shout, neither make any noyse with your voyce, neither shall a worde proceede out of your mouth, vntill the day that I say vnto you, Shout, then shall ye shoute)
And Iosuah had commaunded the people, saying: Ye shall not shout, nor make any noyse with your voyce, neither shall any worde proceede out of your mouth vntyll the day I byd you shout, then shall ye shout.
And Joshua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall [any] word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Joshua commanded the people, saying, You shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall you shout.
and the people hath Joshua commanded, saying, `Ye do not shout, nor cause your voice to be heard, nor doth there go out from your mouth a word, till the day of my saying unto you, Shout ye -- then ye have shouted.'
And Joshua commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
And to the people Joshua gave an order, saying, You will give no cry, and make no sound, and let no word go out of your mouth till the day when I say, Give a loud cry; then give a loud cry.
Joshua commanded the people, saying, "You shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout. Then you shall shout."
Now Joshua had instructed the army,“Do not give a battle cry or raise your voices; say nothing until the day I tell you,‘Give the battle cry.’ Then give the battle cry!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15På den sjuende dagen, da morgenen gryte, sto de opp tidlig og gikk rundt byen på samme måte sju ganger; bare den dagen gikk de rundt byen sju ganger.
16Og ved den sjuende gangen, da prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: Rop høyt, for Herren har gitt dere byen.
1Nå var Jeriko stengt og bevoktet på grunn av Israels barn: ingen gikk ut, og ingen kom inn.
2Og Herren sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, kongen og de sterke krigerne.
3Dere skal gå rundt byen, alle krigerne, en gang daglig. Dette skal dere gjøre i seks dager.
4Og sju prester skal bære sju horn av værer foran arken. På den sjuende dagen skal dere gå rundt byen sju ganger, og prestene skal blåse i hornene.
5Og når de blåser et langt signal med værelur, og dere hører lyd av trompeten, skal hele folket rope høyt; og byens mur skal falle sammen, og folkene skal gå rett fram.
6Josva, Nuns sønn, kalte prestene og sa til dem: Ta opp paktens ark, og la sju prester bære sju værhorn foran Herrens ark.
7Og de sa til folket: Gå videre og gå rundt byen, og la de væpnede menn gå foran Herrens ark.
8Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene med sju værhorn foran Herrens ark og blåste i hornene, og Herrens paktsark fulgte etter dem.
9De væpnede menn gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte arken, mens prestene blåste i hornene mens de gikk.
17Da Josva hørte lyden av folket som ropte, sa han til Moses: Det er lyden av krig i leiren.
18Men han svarte: Det er ikke lyden av dem som roper for seier, heller ikke lyden av dem som roper fordi de er overvunnet; men lyden av dem som synger, det hører jeg.
9Har jeg ikke befalt deg? Vær modig og sterk, vær ikke redd eller motløs. For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
10Så ga Josva befaling til folkets ledere og sa:
11Gå gjennom leiren og si til folket: Gjør dere klar med mat, for om tre dager skal dere krysse Jordan, for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere til eiendom.
15Og Herren talte til Josva og sa,
16Be prestene som bærer vitnesbyrdets ark om å stige opp fra Jordan.
17Josva befalte derfor prestene og sa: Kom opp fra Jordan.
8Og du skal befale prestene som bærer Herrens paktsark: Når dere kommer til brinken av Jordans vann, skal dere stå stille i Jordan.
9Og Joshua sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
11Så lot han Herrens ark gå rundt byen en gang, og de kom tilbake til leiren og overnattet der.
20Folket ropte, og prestene blåste i hornene; og da folket hørte lyden av hornene, ropte de høyt, og murene falt sammen, så folket gikk rett inn i byen, og de inntok byen.
13Og de sju prestene som bar de sju værhorn foran Herrens ark, gikk kontinuerlig videre og blåste i hornene, mens de væpnede menn gikk foran dem; og baktroppen fulgte Herrens ark, mens prestene blåste i hornene mens de gikk.
16De svarte Josva og sa: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor enn du sender oss, vil vi gå.
4Men la det være et mellomrom mellom dere og den, omkring to tusen alen i mål; kom ikke nær den, for at dere kan vite veien dere skal gå. For dere har ikke gått denne veien før.
5Og Joshua sa til folket: Hellige dere, for i morgen vil Herren gjøre under blant dere.
6Og Joshua sa til prestene: Ta opp paktsarken og gå foran folket. Og de tok opp paktsarken og gikk foran folket.
8Og det skal være slik, når dere har tatt byen, at dere skal sette byen i brann; i samsvar med Herrens ord skal dere gjøre: se, jeg har befalt dere.
1Da hele folket hadde krysset Jordan, talte Herren til Josva og sa,
10Prestene som bar arken, sto i midten av Jordan til alt var fullført som Herren hadde befalt Josva å si til folket, i samsvar med alt Moses hadde befalt Josva; og folket skyndte seg og krysset over.
25Josva sa til dem: «Frykt ikke og mist ikke motet; vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.»
8Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
35Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, og kvinnene, og barna, og de fremmede som var blant dem.
6Josva rev sønder sine klær og falt på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodene sine.
19Men dere, stans ikke; jag etter fiendene deres, og slå de bakerste av dem. La dem ikke komme inn i sine byer, for Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.»
5Da Herrens paktsark kom til leiren, jublet hele Israel med høy røst, og jorden dirret.
6Da filisterne hørte jubelropet, spurte de: "Hva betyr denne store jubeltonen i hebreernes leir?" Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.
6Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem, for i morgen på denne tiden vil jeg gi dem over, drept foran Israel; du skal kappe hamsenen på hestene deres og brenne vognene deres med ild.
1Og Herren talte til Josva og sa:
7Og Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi dem det som arv.
2og sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, Jehovas tjener, befalte dere, og dere har lyttet til min stemme i alt jeg har befalt dere.
27Så var Herren med Josva, og ryktet om ham spredte seg gjennom hele landet.