Dommernes bok 19:10
Men mannen ville ikke bli der den natten, så han reiste seg og dro, og kom til Jebus (som er Jerusalem). Han hadde med seg et par esler med sadel, og hans medhustru var også med ham.
Men mannen ville ikke bli der den natten, så han reiste seg og dro, og kom til Jebus (som er Jerusalem). Han hadde med seg et par esler med sadel, og hans medhustru var også med ham.
Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.
Men mannen ønsket ikke å bli over natten. Han reiste seg og dro mot Jebus (som nå er Jerusalem), med to esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke bli der natten over. Han reiste seg og dro av sted og kom over mot Jebus, som er Jerusalem, og med seg hadde han to salte esler, og hans medhustru var med ham.
Men mannen ville ikke bli over natten, men han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem; og der var to saddede esler med ham, og hans medhustru var også med ham.
Men mannen ville ikke bli over natten, så han gjorde seg klar og dro, og kom til området nær Jebus, som er Jerusalem. Han hadde med seg et par salede esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.
Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.
Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.
But the man was unwilling to stay the night. He got up and left, arriving near Jebus (that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.
Men mannen ville ikke overnatte. Han dro videre og kom til Jebus (som nå er Jerusalem) med to salte esler og sin medhustru.
Men Manden vilde ikke blive om Natten, men gjorde sig rede og gik bort, og kom til tvært over for Jebus, det er Jerusalem; og et Par sadlede Asener vare med ham, og hans Medhustru var med ham.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which is Jerusalem; and there were with him two asses saddled, his concubine also was with him.
Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro, og kom nær Jebus, som er Jerusalem. Det var med ham to salte esler, og hans medhustru var også med ham.
But the man would not remain that night; he got up and departed and came opposite Jebus, which is Jerusalem, and with him were two saddled donkeys; his concubine also was with him.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which is Jerusalem; and there were with him two asses saddled, his concubine also was with him.
Men mannen ville ikke bli natten over. Han reiste seg og dro, og kom til Jebus (det samme er Jerusalem); og med ham var to esler sekket, og hans medhustru var også med ham.
Mannen var ikke villig til å bli natten over, så han reiste og kom i nærheten av Jebus (som er Jerusalem), med sine salede esler og medhustruen.
Men mannen ville ikke tilbringe mer tid der, så han gjorde seg klar og dro sin vei, og kom overfor Jebus (som er Jerusalem); han hadde med seg de to eslene, klare for reise, og kvinnen hans.
Neuerttheles the man wolde not tary, but gat him vp, and wete his waye, and came ouer agaynst Iebus (that is Ierusalem) and his couple of asses lade, and his concubyne with him.
But the man would not tarry, but arose & departed, and came ouer against Iebus, (which is Ierusalem) and his two asses laden, and his concubine were with him.
Neuerthelatere the man woulde not tary, but arose and departed, and came as farre as Iebus (which is Hierusalem) and his two asses laden, and his concubine with hym.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus, which [is] Jerusalem; and [there were] with him two asses saddled, his concubine also [was] with him.
But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.
And the man hath not been willing to lodge all night, and he riseth, and goeth, and cometh in till over-against Jebus (It `is' Jerusalem), and with him `are' a couple of asses saddled; and his concubine `is' with him.
But the man would not tarry that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of asses saddled; his concubine also was with him.
But the man would not be kept there that night, and he got up and went away and came opposite to Jebus (which is Jerusalem); and he had with him the two asses, ready for travelling, and his woman.
But the man wouldn't stay that night, but he rose up and departed, and came over against Jebus (the same is Jerusalem): and there were with him a couple of donkeys saddled; his concubine also was with him.
But the man did not want to stay another night. He left and traveled as far as Jebus(that is, Jerusalem). He had with him a pair of saddled donkeys and his concubine.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På den tiden, da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som bodde på den andre siden av Efraims høyland. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Hans medhustru var utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda, hvor hun ble værende i fire måneder.
3Da dro mannen hennes for å hente henne hjem, snakke vennlig til henne, og ta henne tilbake, med sin tjener og et par esler. Hun tok ham med til sin fars hus, og da jentas far så ham, ble han glad for å møte ham.
4Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen; han ble der tre dager, og de spiste og drakk og overnattet der.
5På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra avgårde, men jentas far sa til svigersønnen: Styrk deg med et stykke brød, og så kan dere dra.
6Så satte de seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa jentas far til mannen: Jeg ber deg, bli her over natten, og la hjertet ditt glede seg.
7Mannen sto opp for å dra; men hans svigerfar insisterte, så han ble igjen den natten.
8På den femte dagen sto han tidlig opp for å dra; da sa jentas far: Jeg ber deg, styrk deg og bli til dagen heller mot kveld, og så spiste de begge.
9Da mannen reiste seg for å dra, sa hans svigerfar, jentas far, til ham: Se, dagen nærmer seg kveld. Jeg ber deg, bli her over natten; dagen nærmer seg slutten, overnatt her, så dere kan glede dere, og i morgen kan dere dra tidlig og returnere hjem.
11Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss gå inn i denne byen til jebusittene og overnatte der.
12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; la oss dra videre til Gibea.
13Og han sa til sin tjener: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene; vi kan overnatte i Gibea eller Rama.
14Så dro de videre på sin vei; og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15De tok av veien for å overnatte i Gibea; han gikk inn og satte seg i byens gate, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
16Se, en gammel mann kom fra arbeid på marken om kvelden; mannen var fra Efraims høyland og bodde midlertidig i Gibea, men mennenene der var benjamitter.
17Han løftet blikket og så den reisende mannen i byens gate, og den gamle mannen sa: Hvor drar du, og hvor kommer du fra?
18Han svarte: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til den andre siden av Efraims høyland, hvor jeg er fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men det er ingen som tar meg inn i sitt hus.
19Jeg har både halm og fôr til våre esler, og det er brød og vin for meg og din tjenestepike og den unge mannen som er med dine tjenere. Vi mangler ingenting.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov være på meg, bare ikke overnatt i gaten.
21Så tok han dem inn i sitt hus, og ga eslene fôr; de vasket føttene sine og spiste og drakk.
22Mens de gjorde hjertene sine glade, kom byens menn, noen usle mennesker, omsirklet huset, hamret på døren, og sa til husbonden, den gamle mannen: Bring ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få kjenne ham.
23Husbonden gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke så ondt; denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen.
24Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg fører dem ut til dere nå, gi dem ydmykhet og gjør med dem hva dere synes er godt, men mot denne mannen skal dere ikke gjøre denne dårskapen.
25Men mennene ville ikke høre på ham; så mannen tok sin medhustru og brakte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Da dagen begynte å gry, lot de henne gå.
26Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp tidlig om morgenen og åpnet dørene til huset. Da han gikk ut for å dra videre, se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved døren til huset, med hendene på terskelen.
28Og han sa til henne: Stå opp, la oss gå. Men ingen svarte. Så han løftet henne opp på eselet, og mannen gjorde seg klar og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne, lem for lem, i tolv deler, og sendte dem ut over alle områdene i Israel.
4Og levitten, mannen til kvinnen som ble myrdet, svarte og sa: Jeg kom til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
5Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de krenket min medhustru, og hun døde.
6Så tok jeg min medhustru, delte henne i stykker og sendte henne rundt i hele Israels land; for de har begått en skamløs gjerning og dårskap i Israel.
2Og han sa: Å, herrer, kom, jeg ber dere, inn i huset til deres tjener, og bli der hele natten, og vask deres føtter. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten hele natten.
24Så salet hun eselet og sa til tjeneren: Lei mer om det krevdes. Ikke stopp før jeg sier fra.
8Mannen dro fra byen, fra Betlehem i Juda, for å finne et sted å bo, og han kom til fjellandet i Efraim til huset til Mikas, mens han reiste.
3Abraham sto tidlig opp om morgenen, salte eselet sitt, tok med seg to av sine unge menn og Isak, sin sønn. Han kløvde veden til brennofferet, og dro av sted til stedet Gud hadde sagt.
21Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs høvdinger.
20Mens hun red på eselet og kom ned under dekket av fjellet, se, da kom David og hans menn imot henne, og hun møtte dem.
12Da reiste jeg meg om natten, jeg og noen få menn med meg; og jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
2Når du går fra meg i dag, vil du treffe to menn ved Rachels grav i grensen til Benjamin ved Selsah. De vil si til deg: Eselene du dro for å lete etter er funnet. Din far har sluttet å bekymre seg for eselene og er nå urolig for dere, og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
13Han sa til sønnene sine: Sal meg eselet. Så salte de eselet for ham, og han red av sted.
23Og det skjedde, etter at han hadde spist brød og drukket, da salte han eselet for profeten som han hadde tatt med tilbake.