Da mannen reiste seg for å dra, sa hans svigerfar, jentas far, til ham: Se, dagen nærmer seg kveld. Jeg ber deg, bli her over natten; dagen nærmer seg slutten, overnatt her, så dere kan glede dere, og i morgen kan dere dra tidlig og returnere hjem.
Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.
Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'
Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»
Og da mannen sto opp for å dra, sa han, sammen med sin medhustru og sin tjener: "Se, nå nærmer det seg kveld. Jeg ber dere, bli hele natten her; dagen går mot slutten. Overnatt her, så deres hjerter kan bli glade; og i morgen kan dere dra tidlig hjem igjen."
Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'
Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»
Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
When the man, his concubine, and his servant arose to leave, his father-in-law, the woman’s father, said to him, “Look, the day is drawing to a close. Stay here tonight; the day is almost over. Spend the night here, and let your heart be content. You can rise early tomorrow and continue on your way home.”
Da mannen, med sin medhustru og tjener, skulle dra, sa svigerfaren, pikens far: ‘Nå som dagen går mot kveld, overnatt her. Bli her i kveld, så kan dere reise tidlig i morgen.’
Og Manden stod op for at gaae, han og hans Medhustru og hans Dreng; men hans Svoger, den unge Qvindes Fader, sagde til ham: See, Kjære, Dagen tager af, og det bliver Aften, Kjære, bliver Natten over; see, Dagen er ad Ende, bliv her inat og lad dit Hjerte være vel (tilmode), saa kunne I imorgen staae aarle op for (at gaae) eders Vei, og du kan gaae til dit Paulun.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
Da mannen reiste seg for å dra sammen med sin medhustru og tjener, sa svigerfaren, pikens far, til ham: 'Se, dagen går mot kveld. Jeg ber deg, bli her over natten. Dagen nærmer seg slutten. Sov her, så hjertet ditt kan være glad. Og i morgen tidlig kan du dra hjemover.'
When the man arose to depart with his concubine and servant, his father-in-law, the young woman's father, said to him, "Look, now the day draws toward evening; please stay all night. Look, the day ends; lodge here, that your heart may be merry. Tomorrow go early on your way that you may go home."
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
Da mannen reiste seg for å dra, sa hans far-in-law til ham: «Se, nå heller dagen mot kveld, vær så snill, bli over natten. Se, dagen er snart slutt, overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen, kom deg tidlig på vei, så du kan dra hjem.»
Mannen reiste seg for å dra, med sin medhustru og sin unge tjener. Ungkvinnens far sa til ham: "Se, dagens lys begynner å ebbe ut, jeg ber deg, bli natten over; se, dagens lys minker! Bli her, vær glad, og i morgen tidlig kan dere dra på reisen til teltet ditt."
Da de skulle dra, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Nå kommer kvelden, så bli her i natt; dagen er snart over; hvil her, og la ditt hjerte glede seg, og i morgen tidlig kan du dra hjemover.
And when the man{H376} rose up{H6965} to depart,{H3212} he, and his concubine,{H6370} and his servant,{H5288} his father-in-law,{H2859} the damsel's{H5291} father,{H1} said{H559} unto him, Behold, now the day{H3117} draweth{H7503} toward evening,{H6150} I pray you tarry all night:{H3885} behold, the day{H3117} groweth to an end,{H2583} lodge{H3885} here, that thy heart{H3824} may be merry;{H3190} and to-morrow{H4279} get you early{H7925} on your way,{H1870} that thou mayest go{H1980} home.{H168}
And when the man{H376} rose up{H6965}{(H8799)} to depart{H3212}{(H8800)}, he, and his concubine{H6370}, and his servant{H5288}, his father in law{H2859}{(H8802)}, the damsel's{H5291} father{H1}, said{H559}{(H8799)} unto him, Behold, now the day{H3117} draweth{H7503}{(H8804)} toward evening{H6150}{(H8800)}, I pray you tarry all night{H3885}{(H8798)}: behold, the day{H3117} groweth to an end{H2583}{(H8800)}, lodge{H3885}{(H8798)} here, that thine heart{H3824} may be merry{H3190}{(H8799)}; and to morrow{H4279} get you early{H7925}{(H8689)} on your way{H1870}, that thou mayest go{H1980}{(H8804)} home{H168}.
And the man gat him vp, and wolde go with his concubyne and with his seruaunt. But his father in lawe the damsels father, saide vnto him agayne: Lo, the daye is spente, & it begynneth to be euen, tary all night: beholde, here is lodginge yet this daye, abyde here this night, it shal refresh thine hert: tomorow by times get you vp, and go youre waye vnto thy tent.
Afterwarde when the man arose to depart with his concubine and his seruant, his father in lawe, the yong womans father said vnto him, Beholde nowe, the day draweth towarde euen: I pray you, tary all night: beholde, the sunne goeth to rest: lodge here, that thine heart may be merie, and to morowe get you earely vpon your way, and goe to thy tent.
And when the man arose to depart with his concubine and his lad, his father in lawe the damosels father, sayd vnto hym: Behold nowe, the day goeth fast away, and draweth towarde euen, I pray you tary all night: Behold the sunne goeth to rest, lodge here, that thyne hearte may be mery: and to morowe get you early vpon your waye, that thou mayest get thee to thy tent.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
When the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the young lady's father, said to him, Behold, now the day draws toward evening, please stay all night: behold, the day grows to an end, lodge here, that your heart may be merry; and tomorrow get you early on your way, that you may go home.
And the man riseth to go, he and his concubine, and his young man, and his father-in-law, father of the young woman, saith to him, `Lo, I pray thee, the day hath fallen toward evening, lodge all night, I pray thee; lo, the declining of the day! lodge here, and let thine heart be glad -- and ye have risen early to-morrow for your journey, and thou hast gone to thy tent.'
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thy heart may be merry; and to-morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
And when they got up to go away, his father-in-law, the girl's father, said to him, Now evening is coming on, so do not go tonight; see, the day is almost gone; take your rest here and let your heart be glad, and tomorrow early, go on your way back to your house.
When the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the young lady's father, said to him, "Behold, now the day draws toward evening, please stay all night: behold, the day grows to an end, lodge here, that your heart may be merry; and tomorrow go on your way early, that you may go home."
When the man got ready to leave with his concubine and his servant, his father-in-law, the girl’s father, said to him,“Look! The day is almost over! Stay another night! Since the day is over, stay another night here and have a good time. You can get up early tomorrow and start your trip home.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På den tiden, da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som bodde på den andre siden av Efraims høyland. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2 Hans medhustru var utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda, hvor hun ble værende i fire måneder.
3 Da dro mannen hennes for å hente henne hjem, snakke vennlig til henne, og ta henne tilbake, med sin tjener og et par esler. Hun tok ham med til sin fars hus, og da jentas far så ham, ble han glad for å møte ham.
4 Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen; han ble der tre dager, og de spiste og drakk og overnattet der.
5 På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra avgårde, men jentas far sa til svigersønnen: Styrk deg med et stykke brød, og så kan dere dra.
6 Så satte de seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa jentas far til mannen: Jeg ber deg, bli her over natten, og la hjertet ditt glede seg.
7 Mannen sto opp for å dra; men hans svigerfar insisterte, så han ble igjen den natten.
8 På den femte dagen sto han tidlig opp for å dra; da sa jentas far: Jeg ber deg, styrk deg og bli til dagen heller mot kveld, og så spiste de begge.
10 Men mannen ville ikke bli der den natten, så han reiste seg og dro, og kom til Jebus (som er Jerusalem). Han hadde med seg et par esler med sadel, og hans medhustru var også med ham.
11 Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss gå inn i denne byen til jebusittene og overnatte der.
12 Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; la oss dra videre til Gibea.
13 Og han sa til sin tjener: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene; vi kan overnatte i Gibea eller Rama.
14 Så dro de videre på sin vei; og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
15 De tok av veien for å overnatte i Gibea; han gikk inn og satte seg i byens gate, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
16 Se, en gammel mann kom fra arbeid på marken om kvelden; mannen var fra Efraims høyland og bodde midlertidig i Gibea, men mennenene der var benjamitter.
17 Han løftet blikket og så den reisende mannen i byens gate, og den gamle mannen sa: Hvor drar du, og hvor kommer du fra?
18 Han svarte: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til den andre siden av Efraims høyland, hvor jeg er fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men det er ingen som tar meg inn i sitt hus.
19 Jeg har både halm og fôr til våre esler, og det er brød og vin for meg og din tjenestepike og den unge mannen som er med dine tjenere. Vi mangler ingenting.
20 Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov være på meg, bare ikke overnatt i gaten.
21 Så tok han dem inn i sitt hus, og ga eslene fôr; de vasket føttene sine og spiste og drakk.
22 Mens de gjorde hjertene sine glade, kom byens menn, noen usle mennesker, omsirklet huset, hamret på døren, og sa til husbonden, den gamle mannen: Bring ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få kjenne ham.
23 Husbonden gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke så ondt; denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen.
24 Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg fører dem ut til dere nå, gi dem ydmykhet og gjør med dem hva dere synes er godt, men mot denne mannen skal dere ikke gjøre denne dårskapen.
25 Men mennene ville ikke høre på ham; så mannen tok sin medhustru og brakte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Da dagen begynte å gry, lot de henne gå.
26 Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.
27 Hennes herre sto opp tidlig om morgenen og åpnet dørene til huset. Da han gikk ut for å dra videre, se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved døren til huset, med hendene på terskelen.
28 Og han sa til henne: Stå opp, la oss gå. Men ingen svarte. Så han løftet henne opp på eselet, og mannen gjorde seg klar og dro hjem.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne, lem for lem, i tolv deler, og sendte dem ut over alle områdene i Israel.
30 Alle som så det sa: Slik en handling har aldri vært gjort eller sett fra den dagen Israels barn kom opp fra Egypt til denne dag. Tenk over det, ta råd, og tal.
2 Og han sa: Å, herrer, kom, jeg ber dere, inn i huset til deres tjener, og bli der hele natten, og vask deres føtter. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten hele natten.
3 Og han presset dem inntrengende, så de bøyde av og gikk inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4 Og levitten, mannen til kvinnen som ble myrdet, svarte og sa: Jeg kom til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de krenket min medhustru, og hun døde.
54 De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og ble der natten over. De sto opp om morgenen, og han sa: Send meg til min herre.
55 Broren hennes og moren sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, minst ti. Etter det kan hun dra.
8 Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, bringe dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i deres øyne. Men disse mennene, gjør dem ikke noe, for de har kommet inn under skyggen av mitt tak.
9 Og de sa: Gå til side. Og de sa: Denne mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss. Nå skal vi behandle deg verre enn dem. Og de trengte hardt mot mannen Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: Hvis han vil oppfylle slektningens plikt for deg, godt; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Lig her til det blir morgen.
14 Hun lå ved føttene hans til morgen. Hun sto opp før det var lyst nok til å kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15 Når morgenen gikk opp, skyndet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens synd.
16 Men han nølte, og mennene grep ham ved hånden, og hans kone, og hans to døtre, ettersom Herren var nådig mot ham. Og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
29 Men de insisterte, og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld og dagen er allerede på hell. Så gikk han inn for å bli hos dem.
16 Han snudde til henne ved veien og sa: Kom, la meg få være med deg. For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Og hun sa: Hva vil du gi meg for å få være med meg?
5 Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.
16 Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere, og gjem dere der i tre dager til de har vendt tilbake. Etterpå kan dere dra videre.