Dommernes bok 20:32
Benjamins barn sa: De er slått ned for oss som først. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til veiene.
Benjamins barn sa: De er slått ned for oss som først. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til veiene.
Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som første gang. Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
Da sa Benjamins barn: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'
Og Benjamins barn sa: De faller for oss, som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem fra byen ut til veiene.
Og Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som i den første kampen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og lokke dem bort fra byen til veiene.
Benjamin sa: De er slått foran oss som før! Men Israels barn sa: La oss flykte for å lokke dem vekk fra byen til hovedveiene.
Benjamins barn sa: "De er slått foran oss, som før." Mens Israels barn sa: "La oss flykte og lokke dem vekk fra byen til veiene."
Og Benjamins barn sa: De faller foran oss som første gangen. Men Israels barn sa: La oss flykte for å trekke dem bort fra byen til veiene.
Benjamin-smennene sa: 'De blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.' Men Israels barn svarte: 'La oss flykte og lede dem ut fra byen og ned på veiene.'
Og Benjamins barn sa: De faller foran oss som første gangen. Men Israels barn sa: La oss flykte for å trekke dem bort fra byen til veiene.
Benjaminittene sa: «De er slått foran oss som første gang.» Men Israels menn sa: «La oss flykte og trekke dem vekk fra byen til veiene.»
The Benjaminites thought, "We are defeating them as before." But the Israelites said, "Let us retreat and draw them away from the city to the roads."
Benjamin-sønnene sa: 'De er slått som før.' Men Israels barn sa: 'La oss løpe og trekke dem bort fra byen til veiene.'
Da sagde Benjamins Børn: De ere slagne for vort Ansigt, ligesom forhen; men Israels Børn sagde: Lader os flye, at vi kunne afdrage dem fra Staden, paa de alfare Veie.
And the children of Benjamin said, They are smitten down before us, as at the first. But the children of Israel said, Let us flee, and draw them from the city unto the highways.
Og benjaminittene sa: De er slått ned foran oss, som i begynnelsen. Men israelittene sa: La oss flykte og trekke dem bort fra byen til veiene.
And the children of Benjamin said, They are struck down before us, as at the first. But the children of Israel said, Let us flee, and draw them from the city to the highways.
And the children of Benjamin said, They are smitten down before us, as at the first. But the children of Israel said, Let us flee, and draw them from the city unto the highways.
Benjamins barn sa: De er slått ned foran oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til landeveiene.
Benjamins sønner sa: 'De er slått foran oss som først.' Men Israels sønner sa: 'La oss flykte og dra dem bort fra byen ut til veiene.'
Og Benjamins barn sa: De gir etter for oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte og få dem bort fra byen, inn på veiene.
Then thought the childre of Ben Iamin: They are smytten before vs like as afore. But the childre of Israel sayde: Let vs flye, that we maie prouoke them out of the cite in to the hye stretes.
(For the children of Beniamin sayd, They are fallen before vs, as at the first. But the children of Israel saide, Let vs flee and plucke them away from the citie vnto the hie wayes)
(And the children of Beniamin sayde: They are fallen before vs, as at the first. But the children of Israel sayd: Let vs flee, and plucke them away from the citie, vnto the hye wayes.)
And the children of Benjamin said, They [are] smitten down before us, as at the first. But the children of Israel said, Let us flee, and draw them from the city unto the highways.
The children of Benjamin said, They are struck down before us, as at the first. But the children of Israel said, Let us flee, and draw them away from the city to the highways.
And the sons of Benjamin say, `They are smitten before us as at the beginning;' but the sons of Israel said, `Let us flee, and draw them away out of the city, unto the highways.'
And the children of Benjamin said, They are smitten down before us, as at the first. But the children of Israel said, Let us flee, and draw them away from the city unto the highways.
And the children of Benjamin said, They are giving way before us as at first. But the children of Israel said, Let us go in flight and get them away from the town, into the highways.
The children of Benjamin said, "They are struck down before us, as at the first." But the children of Israel said, "Let us flee, and draw them away from the city to the highways."
Then the Benjaminites said,“They are defeated just as before.” But the Israelites said,“Let’s retreat and lure them away from the city into the main roads.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28og Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran den i de dager), og sa: Skal jeg enda én gang gå ut til strid mot Benjamins barn, min bror, eller skal jeg avstå? Og Herren sa: Dra opp, for i morgen vil jeg gi ham i din hånd.
29Da satte Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.
30Israels barn dro opp mot Benjamins barn den tredje dagen, og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort tidligere.
31Benjamins barn dro ut mot folket og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå og drepe folk, som tidligere, på veiene som en gikk opp til Betel og den andre til Gibea, på marken, omtrent tretti israelitter.
33Og alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp ved Baal-Tamar; og Israels bakholdsfolk brøt fram fra sitt sted, selv fra Maareh-Geba.
34Og ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom foran Gibea, og slaget var hardt; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel; og Israels barn ødela av Benjamin den dagen tjue-fem tusen og ett hundre menn; alle disse bar sverd.
36Da så Benjamin-folket at de var slått; for Israels menn ga dem vei, fordi de stolte på bakholdsfolkene de hadde stilt opp mot Gibea.
37Og bakholdsfolkene skyndte seg og slo til mot Gibea; og de trengte inn i byen og slo alle innbyggerne i byen med sverdets egg.
38Nå var det bestemt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene at de skulle få en stor røyksky til å stige opp fra byen.
39Og Israels menn snudde seg i kampen, og Benjamin begynte å slå og drepe om lag tretti menn fra Israels utvalgte menn; for de sa: Sannelig, de er slått ned for oss som i det første slaget.
40Men da skyen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, så benjaminittene seg tilbake; og se, hele byen gikk opp i røyken mot himmelen.
41Da snudde Israels menn, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
42Så vendte de rygg mot Israels menn mot vei til ødemarken; men kampen forfulgte dem tett; og de som kom fra byene ødela dem midt blant dem.
43De omsluttet benjaminittene, jaget dem og trampet dem ned på hvilestedet deres, til de kom overfor Gibea mot soloppgangen.
44Og det falt av Benjamin atten tusen menn; alle disse var tapre menn.
45Og de vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe; og de plukket opp fem tusen menn på veiene, og forfulgte dem hardt til Gidom og slo to tusen menn av dem.
46Så alle som falt den dagen av Benjamin var tjue-fem tusen menn som bar sverd; alle disse var tapre menn.
47Men seks hundre menn snudde og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe, og ble der på Rimmons klippe i fire måneder.
48Og Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både hele byen, buskapen og alt de fant; dessuten satte de ild på alle byene de fant.
9Men nå er dette hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal gå opp mot den ved lodd.
10Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de kan gjøre det når de kommer til Gibea i Benjamin, i henhold til all den dårskap de har gjort i Israel.
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?
13Gi nå fra dere de onde mennene som er i Gibea, så vi kan forfølge dem med døden og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14Og Benjamin-folket samlet seg fra byene til Gibea, for å dra ut til kamp mot Israels barn.
15Og Benjamin-folket ble talt den dagen, fra byene, tjue-seks tusen menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som ble talt til syv hundre utvalgte menn.
17Og Israels menn, bortsett fra Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som bar sverd: alle disse var krigsfolk.
18Israels barn dro opp til Betel og spurte Herren til råds og sa: Hvem skal først dra opp i strid mot Benjamins barn for oss? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.
19Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn gikk ut til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp til kamp mot dem ved Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og la i grus tjue to tusen av Israels menn den dagen.
22Men Israels menn tok motet til seg og stilte seg igjen opp til kamp på samme stedet som første dagen.
23Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå fram mot Benjamins barn, min bror, til kamp? Og Herren sa: Dra opp mot ham.
24Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
25Og Benjamin kom ut mot dem fra Gibea den andre dagen og la i grus ytterligere atten tusen av Israels barn; alle disse bar sverd.
5og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem;
6og de vil komme ut etter oss, til vi har trukket dem vekk fra byen; for de vil si, De flykter for oss, som første gang: så vi vil flykte for dem;
3(Benjamin-folket hadde hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Fortell oss hvordan denne ugjerningen skjedde.
20Og de ga Benjamins barn beskjed og sa: Gå og legg dere på lur i vingårdene,
15Og Josva og hele Israel lot som de ble slått foran dem, og flyktet mot ørkenen.
6Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: En stamme er i dag kuttet av fra Israel.
15Folket angret på Benjamin fordi Herren hadde laget en splittelse mellom Israels stammer.
16Da sa de eldste i forsamlingen: Hvordan skal vi skaffe koner til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet ut av Benjamin?
17De sa: Det må bli en arv for dem som har overlevd av Benjamin, så en stamme ikke blir slettet fra Israel.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hånd.
25Benjamins barn samlet seg bak Abner og dannet en enhet og stilte seg på toppen av en høyde.
16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort, og de gikk hit og dit.
22Også alle israelittene som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, da de hørte at filisterne flyktet, jaktet de også tett etter dem i slaget.
16Og noen fra Benjamins og Judas barn kom til festningen for å være hos David.