Dommernes bok 20:34
Og ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom foran Gibea, og slaget var hardt; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
Og ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom foran Gibea, og slaget var hardt; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og kampen ble hard. Men de visste ikke at ulykken var nær dem.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea; kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å nå dem.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea fra motsatt side. Kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å komme over dem.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Benjamin visste ikke at ulykken var så nær dem.
Og ti tusen utvalgte menn kom mot Gibea fra hele Israel, og kampen ble hard: men de visste ikke at ulykken nærmet seg dem.
Og det kom ti tusen utvalgte menn fra hele Israel mot Gibeah, og kampen var veldig; men de visste ikke at ondskapen var nær dem.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom i kamp mot Gibea, og kampen ble tøff, men de visste ikke at ulykken var over dem.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og kampen var hard. Men de visste ikke at ulykken nærmet seg.
Og ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og slaget var hardt; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
Mot Gibeah kom 10 000 utvalgte menn fra hele Israel, og slaget var voldsomt; men de visste ikke at noe ondt var nært.
Og ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og slaget var hardt; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Men Benjaminittene forstod ikke at ulykken nærmet seg dem.
Ten thousand of Israel's finest men advanced against Gibeah, and the battle was fierce. But the Benjaminites did not realize that disaster was closing in on them.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett frem mot Gibea, og striden ble hard. Benjamin-sønnene visste ikke at ulykken kom over dem.
Og ti tusinde Mænd, udvalgte af al Israel, kom tvært over for Gibea, og Krigen blev svar; men de, de vidste ikke, at det Onde skulle ramme dem.
And there came against Gibeah ten thousand chosen men out of all Israel, and the battle was sore: but they knew not that evil was near them.
Og det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og slaget ble heftig; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
And there came against Gibeah ten thousand chosen men out of all Israel, and the battle was heavy; but they did not know that disaster was near them.
And there came against Gibeah ten thousand chosen men out of all Israel, and the battle was sore: but they knew not that evil was near them.
Det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og kampen ble hard; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom frem mot Gibea, og kampen var hard, men de forsto ikke at ulykken nærmet seg dem.
Og de stilte seg foran Gibea, ti tusen av de beste mennene i hele Israel, og kampen ble mer voldsom; men Benjamins barn forsto ikke at det onde kom over dem.
and came vnto Gibea, twentye thousande chosen men out of all Israel, so that it was a sore battayll: but they knewe not that the euell shulde happen vnto them.
And they came ouer against Gibeah, ten thousande chosen men of all Israel, and the battell was sore: for they knewe not that the euill was neere them.
And came against Gibea ten thousand chosen men out of all Israel, and there was a sore battel: But they wist not that euyll was neare them.
And there came against Gibeah ten thousand chosen men out of all Israel, and the battle was sore: but they knew not that evil [was] near them.
There came over against Gibeah ten thousand chosen men out of all Israel, and the battle was sore; but they didn't know that evil was close on them.
And they come in over against Gibeah -- ten thousand chosen men out of all Israel -- and the battle `is' grievous, and they have not known that the evil is striking against them.
And there came over against Gibeah ten thousand chosen men out of all Israel, and the battle was sore; but they knew not that evil was close upon them.
And they came in front of Gibeah, ten thousand of the best men in all Israel, and the fighting became more violent; but the children of Benjamin were not conscious that evil was coming on them.
There came over against Gibeah ten thousand chosen men out of all Israel, and the battle was severe; but they didn't know that evil was close on them.
Ten thousand men, well-trained soldiers from all Israel, then made a frontal assault against Gibeah– the battle was fierce. But the Benjaminites did not realize that disaster was at their doorstep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men nå er dette hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal gå opp mot den ved lodd.
10Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de kan gjøre det når de kommer til Gibea i Benjamin, i henhold til all den dårskap de har gjort i Israel.
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?
13Gi nå fra dere de onde mennene som er i Gibea, så vi kan forfølge dem med døden og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14Og Benjamin-folket samlet seg fra byene til Gibea, for å dra ut til kamp mot Israels barn.
15Og Benjamin-folket ble talt den dagen, fra byene, tjue-seks tusen menn som bar sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som ble talt til syv hundre utvalgte menn.
16Blant dette folket var det syv hundre utvalgte menn, venstrehendte; hver av dem kunne slyngesteiner med hårfin presisjon uten å bomme.
17Og Israels menn, bortsett fra Benjamin, ble talt til fire hundre tusen menn som bar sverd: alle disse var krigsfolk.
18Israels barn dro opp til Betel og spurte Herren til råds og sa: Hvem skal først dra opp i strid mot Benjamins barn for oss? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.
19Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn gikk ut til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp til kamp mot dem ved Gibea.
21Benjamins barn kom ut fra Gibea og la i grus tjue to tusen av Israels menn den dagen.
22Men Israels menn tok motet til seg og stilte seg igjen opp til kamp på samme stedet som første dagen.
23Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå fram mot Benjamins barn, min bror, til kamp? Og Herren sa: Dra opp mot ham.
24Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
25Og Benjamin kom ut mot dem fra Gibea den andre dagen og la i grus ytterligere atten tusen av Israels barn; alle disse bar sverd.
35Herren slo Benjamin foran Israel; og Israels barn ødela av Benjamin den dagen tjue-fem tusen og ett hundre menn; alle disse bar sverd.
36Da så Benjamin-folket at de var slått; for Israels menn ga dem vei, fordi de stolte på bakholdsfolkene de hadde stilt opp mot Gibea.
37Og bakholdsfolkene skyndte seg og slo til mot Gibea; og de trengte inn i byen og slo alle innbyggerne i byen med sverdets egg.
38Nå var det bestemt tegn mellom Israels menn og bakholdsfolkene at de skulle få en stor røyksky til å stige opp fra byen.
39Og Israels menn snudde seg i kampen, og Benjamin begynte å slå og drepe om lag tretti menn fra Israels utvalgte menn; for de sa: Sannelig, de er slått ned for oss som i det første slaget.
29Da satte Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.
30Israels barn dro opp mot Benjamins barn den tredje dagen, og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort tidligere.
31Benjamins barn dro ut mot folket og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå og drepe folk, som tidligere, på veiene som en gikk opp til Betel og den andre til Gibea, på marken, omtrent tretti israelitter.
32Benjamins barn sa: De er slått ned for oss som først. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til veiene.
33Og alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp ved Baal-Tamar; og Israels bakholdsfolk brøt fram fra sitt sted, selv fra Maareh-Geba.
41Da snudde Israels menn, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
42Så vendte de rygg mot Israels menn mot vei til ødemarken; men kampen forfulgte dem tett; og de som kom fra byene ødela dem midt blant dem.
43De omsluttet benjaminittene, jaget dem og trampet dem ned på hvilestedet deres, til de kom overfor Gibea mot soloppgangen.
44Og det falt av Benjamin atten tusen menn; alle disse var tapre menn.
45Og de vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe; og de plukket opp fem tusen menn på veiene, og forfulgte dem hardt til Gidom og slo to tusen menn av dem.
46Så alle som falt den dagen av Benjamin var tjue-fem tusen menn som bar sverd; alle disse var tapre menn.
2Og lederne av hele folket, alle Israels stammer, stilte seg frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater som bar sverd.
3(Benjamin-folket hadde hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Fortell oss hvordan denne ugjerningen skjedde.
9Å Israel, du har syndet siden Gibeahs dager: der sto de; slaget mot de urettferdiges barn når dem ikke i Gibeah.
7Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
8De valgte nye guder; da var det krig ved portene: Var det et skjold eller et spyd å se blant førti tusen i Israel?
48Og Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både hele byen, buskapen og alt de fant; dessuten satte de ild på alle byene de fant.
10Filisterne kjempet, og Israel ble slått. De flyktet hver mann til sitt telt, og det var et meget stort mannefall; tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
37de som ble talt av dem, av Benjamins stamme, var trettifem tusen fire hundre.
5Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de krenket min medhustru, og hun døde.
16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort, og de gikk hit og dit.
17Abia og hans folk slo dem med et stort nederlag; fem hundre tusen utvalgte menn av Israel falt.
5Filistrene samlet seg for å kjempe mot Israel; tretti tusen vogner, seks tusen ryttere og en hær som var tallrik som sanden ved havet. De dro opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.
2Filisterne stilte seg opp mot Israel, og da de gikk til kamp, ble Israel slått og omtrent fire tusen menn av hæren ble drept på slagmarken.
16Og noen fra Benjamins og Judas barn kom til festningen for å være hos David.
10Da Joab så at slaget var rettet mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
23Hans hær og de som ble talt blant dem, var trettifem tusen fire hundre.
16Se, en gammel mann kom fra arbeid på marken om kvelden; mannen var fra Efraims høyland og bodde midlertidig i Gibea, men mennenene der var benjamitter.