Dommerne 5:7
Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel.
Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbyfolket sviktet, de sviktet i Israel, til jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto fram, ja, jeg sto fram som en mor i Israel.
Byene i Israel var øde, de var forlatt, inntil jeg, Debora, trådte fram, som en mor for Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel.
Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
Krigere fantes ikke i Israel, de ble borte til jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Village life in Israel ceased, ceased until I, Deborah, arose, a mother in Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto frem, helt til jeg sto frem som en mor i Israel.
Der fattedes Landsbyer i Israel, de fattedes, indtil jeg, Debora, kom op, indtil jeg opkom, en Moder i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte; de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until I, Deborah, arose, that I arose a mother in Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Lederne opphørte i Israel, de opphørte, til jeg, Deborah, sto opp, til jeg reiste meg som en mor i Israel.
Landsbyene opphørte i Israel - de opphørte, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel.
The rulers{H6520} ceased{H2308} in Israel,{H3478} they ceased,{H2308} Until that I Deborah{H1683} arose,{H6965} That I arose{H6965} a mother{H517} in Israel.{H3478}
The inhabitants of the villages{H6520} ceased{H2308}{(H8804)}, they ceased{H2308}{(H8804)} in Israel{H3478}, until that I Deborah{H1683} arose{H6965}{(H8804)}, that I arose{H6965}{(H8804)} a mother{H517} in Israel{H3478}.
There was scarcenesse, there was scarcenesse of housbande men in Israel, vntyll I Debbora came vp, vntyll I came vp a mother in Israel.
The townes were not inhabited: they decayed, I say, in Israel, vntill I Deborah came vp, which rose vp a mother in Israel.
The inhabitants of the townes were gone, they were gone in Israel, vntyll I Debora came vp, which came vp a mother in Israel.
[The inhabitants of] the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Villages ceased in Israel -- they ceased, Till that I arose -- Deborah, That I arose, a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Country towns were no more in Israel, *** were no more, till you, Deborah, came up, till you came up as a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel. They ceased until I, Deborah, arose; Until I arose a mother in Israel.
Warriors were scarce, they were scarce in Israel, until you arose, Deborah, until you arose as a motherly protector in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.
8 De valgte nye guder; da var det krig ved portene: Var det et skjold eller et spyd å se blant førti tusen i Israel?
9 Mitt hjerte er med herskerne i Israel, de som tilbød seg frivillig blant folket: Pris Herren.
2 Og Herren overga dem i hånden til Jabin, kongen av Kanaan, som hersket i Hasor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Harosjet-Haggojim.
3 Og Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.
4 På den tiden var Debora, en profetinne, Lapidots kone, dommer i Israel.
5 Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjelltrakter, og Israels barn kom opp til henne for å få dom.
6 Hun sendte og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra opp på Tabor-fjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn?
7 Jeg vil dra Sisera, Jabins hærfører, til deg ved Kisjon-bekken med hans vogner og hans store hær, og jeg vil overgi ham i din hånd.
8 Barak svarte henne: Hvis du går med meg, vil jeg gå; men hvis du ikke går med meg, vil jeg ikke gå.
9 Hun sa: Jeg vil sannelig gå med deg, men den reise du gjør, vil ikke bli til ære for deg, for Herren vil overgi Sisera i hendene på en kvinne. Så dro Debora av sted og gikk med Barak til Kedesh.
10 Barak kalte Sebulon og Naftali til Kedesh; han gikk opp med ti tusen mann etter seg, og Debora dro opp med ham.
1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, den dagen og sa:
2 For førerne tok ledelsen i Israel, for folket tilbød seg villig, pris Herren.
11 Langt borte fra bueskytternes støy, ved vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, ja, de rettferdige gjerninger av hans styre i Israel. Da gikk Herrens folk ned til portene.
12 Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, syng en sang: Stå opp, Barak, og før dine fanger bort, du Abinoams sønn.
13 Da kom det ned en rest av de edle og folket; Herren kom ned for meg mot de mektige.
14 Fra Efraim kom de som har sin rot i Amalek; etter deg, Benjamin, blant dine folk; fra Makir kom herskere ned, og fra Sebulon de som holder marsjallstaven.
15 Og fyrstene i Isaskar var med Debora; som Isaskar var, slik var også Barak; de strømmet ned i dalen ved hans føtter. Ved Rubens vannløp var det store beslutninger i hjertet.
12 Det ble fortalt Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet.
13 Så samlet Sisera alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og hele folket som var med ham, fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-bekken.
14 Da sa Debora til Barak: Stå opp, for dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått ut foran deg? Så gikk Barak ned fra Tabor-fjellet med ti tusen mann etter seg.
15 Og Herren forvirret Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med sverdets egg foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
16 Men Barak forfulgte vogner og hær helt til Harosjet-Haggojim, og hele Siseras hær falt for sverdets egg; det ble ikke igjen en eneste mann.
17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Keniten Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Keniten Hebers hus.
28 Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret: Hvorfor tar det så lang tid før hans vogn kommer? Hvorfor drøyer hjulene på vognene hans?
29 Hennes vise kvinner svarte henne, ja, hun gjentok svaret for seg selv,
1 Nå skal du samle dine tropper, du datter av tropper: han har beleiret oss; de skal slå Israels dommer med en stav på kinnet.
22 Se, da Barak kom og forfulgte Sisera, gikk Jael ut for å møte ham, og sa til ham: Kom, jeg vil vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og se, Sisera lå død med teltpluggen gjennom tinningen.
23 Slik ydmyket Gud Jabin, kongen av Kanaan, foran Israels barn den dagen.
24 Og Israels barns hånd ble sterkere og sterkere mot Jabin, kongen av Kanaan, til de hadde gjort ende på ham.
2 Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er kastet ned på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.
28 Så ble Midian undertrykt foran Israels barn, og de løftet ikke hodet mer. Og landet hadde fred i førti år mens Gideon levde.
3 Derfor skal han overgi dem, inntil den tid hun som skal føde har født: da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
24 Velsignet over kvinner skal Jael være, kona til Heber kenitten; velsignet skal hun være over kvinner i teltet.
9 Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9 Å Israel, du har syndet siden Gibeahs dager: der sto de; slaget mot de urettferdiges barn når dem ikke i Gibeah.
20 Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
19 Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
16 Da reiste Herren opp dommere, som frelste dem fra røverne.
8 Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble gravlagt nedenfor Betel under eika, og dette stedet ble kalt Allon-Bakut.
14 Derfor skal det oppstå en opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik Shalman ødela Bet-arbel på slagets dag: moren ble slått i stykker med sine barn.
8 Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.
38 Josva vendte deretter tilbake med hele Israel til Debir og kjempet mot byen.
30 Dermed ble Moab under Israels hånd den dagen. Og landet hadde hvile i åtti år.
17 Alle disse ble regnet ved slektslister i dagene til Jotam, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen av Israel.
5 På den tiden var det ingen fred for de som gikk ut eller de som kom inn, men stor uro blant alle landets innbyggere.
19 Jeg er en av de fredsomme og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære Herrens arv?
5 Og da ammonittene angrep Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.