Dommerne 5:6
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.
I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene.
I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier.
I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
I dagene til Shamgar, Anats sønn, og Jaels dager, var veiene livsfarlige, og stiene var utrygge.
På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.
I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.
I Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, opphørte stiene; de som skulle gå på vanlige veier, gikk på krokete stier.
I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Shamgar, Anaths sønn, og i Jaels dager var de store veiene øde, og reisende måtte følge de bortgjemte stiene.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned; travelers took to winding paths.
I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier.
I Samgars, Anaths Søns, Dage, udi Jaels Dage ophørte Stierne; og de, som skulde gaae paa (banede) Veie, gik paa krogede Stier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned, and the travelers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars dager, sønn av Anat, i Jaels dager, ble hovedveiene forlatt, reisende gikk langs smale stier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, opphørte veiene, og de som pleide å vandre på stiene, gikk på krokete veier.
I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier.
In the days{H3117} of Shamgar{H8044} the son{H1121} of Anath,{H6067} In the days{H3117} of Jael,{H3278} the highways{H734} were unoccupied,{H2308} And the travellers{H1980} walked{H3212} through byways.{H6128}
In the days{H3117} of Shamgar{H8044} the son{H1121} of Anath{H6067}, in the days{H3117} of Jael{H3278}, the highways{H734} were unoccupied{H2308}{(H8804)}, and the travellers{H1980}{(H8802)} walked{H3212}{(H8799)} through byways{H6128}{H5410}.
In the tyme of Sanger the sonne of Anath: In the tyme of Iael the wayes fayled: and they that shulde haue gone in pathes, walked thorow croked wayes.
In the dayes of Shamgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael the hie wayes were vnoccupied, and the trauelers walked through by wayes.
In the dayes of Samgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael, the hye wayes were vnoccupied, and the trauelers walked thorowe bye wayes.
¶ In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath -- In the days of Jael -- The ways have ceased, And those going in the paths go `in' crooked ways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar, the son of Anath, in the days of Jael, the highways were not used, and travellers went by side roads.
"In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied. The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael caravans disappeared; travelers had to go on winding side roads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel.
8 De valgte nye guder; da var det krig ved portene: Var det et skjold eller et spyd å se blant førti tusen i Israel?
14 Da sa Debora til Barak: Stå opp, for dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått ut foran deg? Så gikk Barak ned fra Tabor-fjellet med ti tusen mann etter seg.
15 Og Herren forvirret Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med sverdets egg foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
16 Men Barak forfulgte vogner og hær helt til Harosjet-Haggojim, og hele Siseras hær falt for sverdets egg; det ble ikke igjen en eneste mann.
17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Keniten Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Keniten Hebers hus.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera, og sa til ham: Kom inn, min herre, kom inn til meg; vær ikke redd. Så gikk han inn til henne i teltet, og hun dekte ham med et teppe.
30 Dermed ble Moab under Israels hånd den dagen. Og landet hadde hvile i åtti år.
31 Etter ham kom Sjamgar, sønn av Anat, som slo seks hundre filistere med en oksedrivstav. Han frelste også Israel.
4 På den tiden var Debora, en profetinne, Lapidots kone, dommer i Israel.
5 Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjelltrakter, og Israels barn kom opp til henne for å få dom.
6 Hun sendte og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra opp på Tabor-fjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn?
1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, den dagen og sa:
2 For førerne tok ledelsen i Israel, for folket tilbød seg villig, pris Herren.
24 Velsignet over kvinner skal Jael være, kona til Heber kenitten; velsignet skal hun være over kvinner i teltet.
8 Landeveiene ligger øde, den reisende har opphørt: fienden har brutt pakten, foraktet byene og overser mennesker.
20 Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og tok en hammer i hånden; hun gikk stille bort til ham og slo pluggen gjennom tinningen hans så den gikk ned i jorden, mens han sov i dyp søvn av utmattelse, og han døde.
22 Se, da Barak kom og forfulgte Sisera, gikk Jael ut for å møte ham, og sa til ham: Kom, jeg vil vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og se, Sisera lå død med teltpluggen gjennom tinningen.
23 Slik ydmyket Gud Jabin, kongen av Kanaan, foran Israels barn den dagen.
9 Hun sa: Jeg vil sannelig gå med deg, men den reise du gjør, vil ikke bli til ære for deg, for Herren vil overgi Sisera i hendene på en kvinne. Så dro Debora av sted og gikk med Barak til Kedesh.
10 Barak kalte Sebulon og Naftali til Kedesh; han gikk opp med ti tusen mann etter seg, og Debora dro opp med ham.
11 Langt borte fra bueskytternes støy, ved vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, ja, de rettferdige gjerninger av hans styre i Israel. Da gikk Herrens folk ned til portene.
12 Våkn opp, våkn opp, Debora; våkn opp, våkn opp, syng en sang: Stå opp, Barak, og før dine fanger bort, du Abinoams sønn.
31 Benjamins barn dro ut mot folket og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå og drepe folk, som tidligere, på veiene som en gikk opp til Betel og den andre til Gibea, på marken, omtrent tretti israelitter.
2 Midian fikk overtaket over Israel. På grunn av Midian bygde Israels barn seg gjemmesteder i fjellene, grotter og festninger.
3 Hver gang Israel hadde sådd, kom Midianittene, Amalekittene og folkene fra øst opp mot dem.
4 De slo leir mot dem og ødela avlingene helt til Gaza, og lot ingen næring være igjen i Israel, verken sauer, okser eller esler.
12 Det ble fortalt Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet.
2 Og Herren overga dem i hånden til Jabin, kongen av Kanaan, som hersket i Hasor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Harosjet-Haggojim.
6 På den tiden var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
28 Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret: Hvorfor tar det så lang tid før hans vogn kommer? Hvorfor drøyer hjulene på vognene hans?
5 På den tiden var det ingen fred for de som gikk ut eller de som kom inn, men stor uro blant alle landets innbyggere.
7 Da dro de fem mennene videre til Laish, og de så folket som bodde der i trygghet, på samme måte som sidonierne, rolige og trygge. Det fantes ingen autoritet i landet som kunne påføre dem skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen forretninger med noen.
11 Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han friet dere fra deres fiender på alle sider, og dere bodde trygt.
16 Men da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kades.
5 Fjellene skalv for Herrens nærvær, ja Sinai, for Herrens nærvær, Israels Gud.
1 Nå skal du samle dine tropper, du datter av tropper: han har beleiret oss; de skal slå Israels dommer med en stav på kinnet.
1 Da Jabin, kongen av Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen av Madon, og til kongen av Sjimron, og til kongen av Akshaf.
17 Alle disse ble regnet ved slektslister i dagene til Jotam, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, kongen av Israel.
26 Ehud flyktet mens de nølte, og passerte forbi steinbruddene og kom seg til Seira.
4 De dro gjennom Efraims fjelland og gjennom landet Shalisha, men de fant dem ikke. Så dro de gjennom landet Sha'alim, men heller ikke der var de å finne. De dro videre til Benjamins land, men fant dem ikke.
6 Derfor, se, jeg vil stenge veien hennes med torner og bygge en mur mot henne, slik at hun ikke finner sine stier.
16 Da reiste Herren opp dommere, som frelste dem fra røverne.
15 De tok av veien for å overnatte i Gibea; han gikk inn og satte seg i byens gate, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
18 Karavanene som reiser deres vei, vender om; de går opp i ødemarken og omkommer.
1 På den tiden, da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som bodde på den andre siden av Efraims høyland. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
25 Gå ikke ut på marken, eller gå langs veien; for fiendens sverd og frykt er overalt.
6 Jeg har utryddet nasjoner; deres festningsverk er øde; jeg har lagt deres gater øde, så ingen går der; deres byer er ødelagt, det er ingen mennesker, det er ingen innbyggere.
5 Og da ammonittene angrep Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.