Lukas 15:17
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
Men da han kom til seg selv, sa han: "Hvor mange leiearbeidere hos min far har mer enn nok brød, mens jeg sulter!"
Og da han kom til seg selv, sa han, Hvor mange tjenere hos min far har ikke brød nok og til overs, men jeg omkommer av sult!
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
Da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av farens leide tjenere har enda brød i overflod, mens jeg her dør av sult!'
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har rikelig brød, mens jeg går her og sulter i hjel!
But when he came to his senses, he said, 'How many of my father's hired servants have more than enough bread, but here I am dying from hunger!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
Men der han kom til sig selv, sagde han: Hvor mange Daglønnere hos min Fader have overflødigt Brød! men jeg omkommer af Hunger.
And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, mens jeg her omkommer av sult!
And when he came to himself, he said, How many of my father's hired servants have bread enough to spare, and I perish with hunger!
And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg her dør av sult!'
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
But when he came{G2064} to{G1519} himself{G1438} he said,{G2036} How many{G4214} hired servants{G3407} of my{G3450} father's{G3962} have bread{G740} enough and{G1161} to spare,{G4052} and{G1161} I{G1473} perish{G622} here with hunger!{G3042}
And{G1161} when he came{G2064}{(G5631)} to{G1519} himself{G1438}, he said{G2036}{(G5627)}, How many{G4214} hired servants{G3407} of my{G3450} father's{G3962} have bread{G740} enough and to spare{G4052}{(G5719)}, and{G1161} I{G1473} perish{G622}{(G5731)} with hunger{G3042}!
Then he came to him selfe and sayde: how many hyred servauntes at my fathers have breed ynough and I dye for honger.
Then came he to him self, and sayde: How many hyred seruauntes hath my father, which haue bred ynough, and I perish of honger?
Then he came to him selfe, & said, Howe many hired seruaunts at my fathers haue bread ynough, and I die for hunger?
Then he came to hym selfe, and sayde: Howe many hyred seruauntes at my fathers house haue bread inough, and I perishe with hunger?
‹And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!›
But when he came to himself he said, 'How many hired servants of my father's have bread enough to spare, and I'm dying with hunger!
`And having come to himself, he said, How many hirelings of my father have a superabundance of bread, and I here with hunger am perishing!
But when he came to himself he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish here with hunger!
But when he came to his senses, he said, What numbers of my father's servants have bread enough, and more, while I am near to death here through need of food!
But when he came to himself he said, 'How many hired servants of my father's have bread enough to spare, and I'm dying with hunger!
But when he came to his senses he said,‘How many of my father’s hired workers have food enough to spare, but here I am dying from hunger!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner.
12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilhører meg. Så delte han eiendommen sin mellom dem.
13 Ikke mange dager etter, samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte; der sløste han bort hele sin formue i et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en voldsom hungersnød i landet, og han begynte å mangle.
15 Han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16 Han ønsket å fylle magen med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.
20 Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.
21 Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22 Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23 Hent gjøkalven, slakt den, så vi kan spise og glede oss,
24 for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet. Og de begynte å glede seg.
25 Den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nærmere huset, hørte han musikk og dans.
26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som foregikk.
27 Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å berolige ham.
29 Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt et eneste av dine bud, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
30 Men når denne sønnen din kom, han som har sløst bort dine eiendeler med skjøger, slakter du gjøkalven for ham!
31 Faren sa til ham: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men vi måtte feste og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet.
3 Så fortalte han dem denne lignelsen:
4 Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og leter etter den som er tapt, til han finner den?
5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
3 Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4 Jeg vet hva jeg skal gjøre, for at når jeg blir avsatt fra min forvaltning, vil de ta imot meg i sine hus.
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
16 Og han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann gav rikelig avling.
17 Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til å samle avlingen min?
18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine lader og bygge større; der vil jeg samle all kornet og godene mine.
19 Og jeg vil si til min sjel: Sjel, du har mye godt lagt opp for mange år; hvil deg, spis, drikk, vær glad.
7 Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords;
8 vil han ikke heller si: Gjør i stand middagen min, bind opp klesdrakten din og tjen meg til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
27 Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,
18 Han gikk til sin far og sa: Min far. Og han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
15 Og når en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Salig er den som spiser brød i Guds rike.
16 Men han sa til ham: En mann gjorde et stort middagsselskap og inviterte mange.
28 Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han kom til den første og sa: Gutt, gå og arbeid i vingården i dag.
29 Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
1 Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort rikmannens eiendeler.
11 For Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.
12 Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og én av dem går seg vill, lar han ikke de nittini bli igjen og går ut i fjellene og leter etter den som har gått seg vill?
13 Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
3 Men den fattige mannen hadde ingenting, unntatt et lite hunnlam som han hadde kjøpt og oppfostret. Det vokste opp sammen med ham og hans barn; det spiste av hans egen mat, drakk av hans egen kopp og lå ved hans barm; det var som en datter for ham.
32 Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
15 Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, kalte han til seg de tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
21 Han ønsket bare å få spise seg mett på smulene som falt fra den rike mannens bord; selv hundene kom og slikket sårene hans.