Lukas 2:38
Hun kom samtidig fram, lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Hun kom samtidig fram, lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
I samme stund kom hun fram, takket Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
I samme stund trådte hun fram, priste Herren og talte om barnet til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
Hun kom også til i samme stund, priste Herren og talte om ham til alle som ventet forløsning for Jerusalem.
Og hun kom inn på det samme øyeblikk og takket Gud, og talte om ham til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og straks kom hun frem i den timen og takket Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og hun kom inn akkurat da og takket også Gud, og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Hun kom frem i samme stund og lovpriste Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Og hun kom på samme tid frem, takket også Herren, og talte om ham til alle dem som ventet forløsning i Jerusalem.
Hun kom da også frem og priste Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
I samme stund kom hun til og lovpriste Gud. Hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
Og i det øyeblikket hun kom, takket hun Herren og talte om ham til alle som ventet på frelse i Jerusalem.
Hun kom til i samme stund og takket Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Hun kom til i samme stund og takket Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Hun trådte frem akkurat på denne tiden og priste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
At that very moment, she came up and began to give thanks to the Lord and to speak about the child to all who were waiting for the redemption of Jerusalem.
I denne stund kom hun til, og hun lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Og hun traadte til i den samme Stund, og iligemaade prisede Herren og talede om ham til Alle, som forventede Forløsning i Jerusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
På det tidspunktet kom også hun og lovpriste Gud, og talte om barnet til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
And coming in that instant, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who looked for redemption in Jerusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
Akkurat da kom hun bort og takket Gud, og talte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
På den samme tid kom også hun fram, og hun priset Gud og talte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
I samme stund kom hun fram, lovpriste Gud og talte om ham til alle som ventet på Jerusalems befrielse.
And the same came forth that same houre and praysed the Lorde and spake of him to all that loked for redempcion in Hierusalem.
the same came forth also the same houre, and praysed the LORDE, and spake of him vnto all that loked for the redempcion at Ierusalem.
She then coming at the same instant vpon them, confessed likewise the Lord, & spake of him to all that looked for redemption in Hierusalem.
And she, commyng at the same instant vpon them, confessed lykewise the Lorde, and spake of hym, to all them that loked for redemptio in Hierusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
and she, at that hour, having come in, was confessing, likewise, to the Lord, and was speaking concerning him, to all those looking for redemption in Jerusalem.
And coming up at that very hour she gave thanks unto God, and spake of him to all them that were looking for the redemption of Jerusalem.
And coming up at that time, she gave praise to God, talking of him to all those who were waiting for the freeing of Jerusalem.
Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
At that moment, she came up to them and began to give thanks to God and to speak about the child to all who were waiting for the redemption of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Det var også en profetinne, Hanna, datter av Fanuel, av Asjers stamme. Hun var godt oppe i årene. Hun hadde levd med sin mann i sju år fra hun var jomfru,
37og var nå en enke på åttifire år. Hun vek ikke fra templet, men tjente Gud med faste og bønner natt og dag.
56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder og vendte så hjem igjen.
57Elisabets tid var kommet, og hun fødte en sønn.
58Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist stor miskunn mot henne, og de gledet seg med henne.
52Og de tilba ham, og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
53og de var stadig i tempelet og lovpriste Gud.
39Da de hadde gjort alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
27Han kom til templet, ledet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham etter lovens skikk,
28tok han ham i armene og lovpriste Gud og sa:
29Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord;
30for mine øyne har sett din frelse,
38Maria sa: Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje meg etter ditt ord. Og engelen forlot henne.
39I de dager sto Maria opp og gikk skyndsomt til fjellbygdene til en by i Juda.
40Hun gikk inn i Sakarias' hus og hilste Elisabet.
41Og da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv.
43Hvordan kan det skje meg at min Herres mor kommer til meg?
44For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av glede.
45Velsignet er hun som tror, for alt som er talt henne fra Herren, skal oppfylles.
46Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
48For han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig;
49for han som er mektig har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn.
68Velsignet være Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst dem,
20Hyrdene vendte tilbake, de lovpriste og priste Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.
25Slik har Herren gjort det for meg i de dagene han så til meg, for å ta bort min vanære blant mennesker.
36Se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og dette er den sjette måneden for henne, som ble kalt ufruktbar.
13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
22Da tiden for deres renselse etter Moseloven var over, tok de ham med til Jerusalem for å fremstille ham for Herren,
23slik det står skrevet i Herrens lov: Hver førstefødt gutt som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren.
24Og for å bringe offer etter Herrens lov, et par turtelduer eller to unge duer.
25Det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon. Han var rettferdig og from og ventet på Israels trøst, og Den hellige ånd var over ham.
15En av dem, da han så at han var helbredet, vendte tilbake og priste Gud med høy røst.
16Han kastet seg ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Og han var en samaritan.
47Da kvinnen skjønte at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
64Straks ble hans munn åpnet, og hans tunge kom løs, og han talte, priset Gud.
23Da hans tjenestedager var over, dro han hjem.
43Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus mens han priste Gud. Alle folk som så det, priste Gud.
29Da hun hørte dette, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
27Mens han talte, ropte en kvinne fra mengden og sa til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og de bryster du diet!
26Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.
27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg bad ham om.
28Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde, Herren er med deg.
16De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og barnet som lå i krybben.
17Da de så det, fortalte de om det som var sagt dem om dette barnet.
32et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun tjente dem.
78på grunn av vår Guds ømme miskunn, ved hvilken en soloppgang fra det høye skal gjeste oss,
38Mens de vandret på veien, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.