Markus 5:39
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.'
He went inside and said to them, 'Why are you making such a commotion and weeping? The child is not dead but asleep.'
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
Og han gik ind og sagde til dem: Hvi larme I og græde? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he came in, he said to them, Why do you make this commotion, and weep? The girl is not dead, but sleeping.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
And{G2532} when he was entered{G1525} in,{G1525} he saith{G3004} unto them,{G846} Why{G5101} make ye a tumult,{G2350} and{G2532} weep?{G2799} the child is{G599} not{G3756} dead,{G599} but{G235} sleepeth.{G2518}
And{G2532} when he was come in{G1525}{(G5631)}, he saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Why{G5101} make ye this ado{G2350}{(G5743)}, and{G2532} weep{G2799}{(G5719)}? the damsel{G3813} is{G599} not{G3756} dead{G599}{(G5627)}, but{G235} sleepeth{G2518}{(G5719)}.
and went in and sayde vnto them: why make ye this adoo and wepe? The mayde is not deed but slepith.
and he wente in, and sayde vnto them: Why make ye this a doo, and wepe? The mayde is not deed, but slepeth.
And he went in, and said vnto them, Why make ye this trouble, and weepe? the childe is not dead, but sleepeth.
And went in, and sayde vnto them: why make ye this a doe, and wepe? the damsell is not dead, but slepeth.
And when he was come in, he saith unto them, ‹Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.›
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
and having gone in he saith to them, `Why do ye make a tumult, and weep? the child did not die, but doth sleep;
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he had gone in, he said to them, Why are you making such a noise and weeping? The child is not dead, but sleeping.
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
When he entered he said to them,“Why are you distressed and weeping? The child is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død, forstyrre ikke Mesteren lenger.
50 Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst!
51 Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg, unntatt Peter, Johannes, Jakob og jentas far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53 De lo av ham, for de visste at hun var død.
54 Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun sto straks opp. Han ba dem gi henne noe å spise.
56 Hennes foreldre var forbløffet, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
38 De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr, mange som gråt og klaget høyt.
23 Da Jesus kom til forstanderens hus og så fløytespillerne og folkemengden i opprør,
24 sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og jenta reiste seg.
40 Og de lo av ham. Men han sendte dem alle ut, tok barnets far og mor og de som fulgte ham, og gikk inn der barnet var.
41 Han tok barnets hånd og sa til henne: Talitha kumi! som betyr: Liten jente, jeg sier deg, stå opp!
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble straks forbauset av stor forundring.
34 Og han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk; gå i fred, og vær helbredet fra sykdommen din.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; hvorfor uroe Mesteren lenger?
36 Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
18 Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
13 Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
14 Så gikk han bort og rørte ved båren. Bærerne stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg, stå opp.
15 Den døde satte seg opp og begynte å tale. Og Jesus ga ham til hans mor.
23 Han ba ham inntrengende og sa: Min lille datter er døden nær. Jeg ber deg, kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli frisk og leve.
24 Og han gikk med ham. En stor mengde fulgte ham og trengte seg innpå ham.
11 Dette sa han, og deretter sa han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham.
12 Disiplene sa til ham: Herre, hvis han er sovnet, vil han bli frisk igjen.
13 Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde han talte om vanlig søvn.
14 Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
31 Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria raskt reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun skulle gå til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som var med henne, gråt også, ble han dypt rørt og opprørt i sin ånd.
34 Han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
43 Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44 Han som hadde vært død, kom ut, med føtter og hender bundet av likklær, og hans ansikt var dekket av et klede. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
42 For han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens han var på vei, trengte mengden seg om ham.
31 Gehasi gikk i forveien, men da han la staven på guttens ansikt, var det verken lyd eller tegn til liv. Så vendte han tilbake til Elisja og sa: Gutten er ikke våknet.
32 Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
26 Ånden skrek og rev i ham voldsomt og kom ut; barnet lå som dødt, slik at mange sa: Han er død.
27 Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han stod opp.
49 Embetsmannen sa til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør!
7 Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
24 De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.
13 De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham.
39 Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.
39 Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sa til ham: Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.
5 De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
12 Og disiplene hans kom, tok liket og begravde det; så gikk de og fortalte Jesus.