Matteus 15:27
Men hun sa: Jo, Herre, for også hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: Jo, Herre, for også hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Det er sant, Herre; men hundene spiser jo smulene som faller fra sine herrers bord.
Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.»
Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
Og hun sa: Ja, Herre, for hundene spiser av smulene som faller fra deres mestres bord.
Hun svarte: Ja, Herre; for hundene spiser av smulene som faller fra bordet til sine herrer.
Og hun sa: Ja, Herre; men hundene spiser av smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre! Men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: «Ja, Herre, men de små hunder eter jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»
Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
Men hun sa: Det er sant, Herre, men selv hundene eter smulene som faller fra deres herrers bord.
Hun svarte: 'Sannelig, Herre, men selv hundene spiser de små restene som faller fra herrenes bord.'
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Men hun sa: «Ja, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.»
She said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Hun svarte: Ja, Herre, men selv hundene får jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.
Men hun sagde: Jo, Herre! de smaae Hunde æde dog af de Smuler, som falde af deres Herrers Bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Og hun sa: Det er sant, Herre. Men hundene spiser jo smulene som faller fra deres herrers bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Hun sa: "Ja, Herre, men selv hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord."
Men hun svarte: Ja, Herre, for også de små hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre, men også hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
But{G1161} she said,{G2036} Yea,{G3483} Lord:{G2532} for{G1063} even the dogs{G2952} eat{G2068} of{G575} the crumbs{G5589} which fall{G4098} from{G575} their{G846} masters'{G2962} table.{G5132}
And{G1161} she said{G2036}{(G5627)}, Truth{G3483}, Lord{G2962}: yet{G2532}{G1063} the dogs{G2952} eat{G2068}{(G5719)} of{G575} the crumbs{G5589} which{G3588} fall{G4098}{(G5723)} from{G575} their{G846} masters{G2962}' table{G5132}.
She answered and sayde: truthe Lorde: neverthelesse the whelpes eate of the cromes which fall from their masters table.
It is trueth LORDE (sayde she) Neuertheles the whelpes eate of the crommes, that fall fro their lordes table.
But she said, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate of the crommes, which fall from their masters table.
She aunswered and sayde, trueth Lorde: and yet litle dogges eate of the crummes, which fall fro their maisters table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
And she said, `Yes, sir, for even the little dogs do eat of the crumbs that are falling from their lords' table;'
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yes, Lord: but even the dogs take the bits from under their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
“Yes, Lord,” she replied,“but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Men straks kom en kvinne, hvis lille datter hadde en uren ånd, og hun falt ned for hans føtter, da hun hørte om ham.
26 Denne kvinnen var en grekisk, født i Syria-Fønikia, og hun ba ham drive ut demonen fra datteren hennes.
27 Og han sa til henne: La barna få nåde først, for det er ikke rett å ta barns brød og kaste det til hunder.
28 Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men selv hundene under bordet spiser de smulene barna etterlater.
29 Han sa til henne: For det ordet, gå hjem; demonen er ute av datteren din.
22 Og se, en kanaaneisk kvinne kom derfra og ropte: Herre, Davids sønn, ha miskunn med meg! Min datter er ille plaget av en demon.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene kom til ham og ba: Send henne bort, for hun roper etter oss.
24 Men han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
25 Men hun kom og tilba ham, og sa: Herre, hjelp meg.
26 Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
28 Da svarte Jesus henne: O kvinne, stor er din tro! Det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra den timen.
21 Han ønsket bare å få spise seg mett på smulene som falt fra den rike mannens bord; selv hundene kom og slikket sårene hans.
27 Hun sier til ham: Ja, Herre. Jeg har trodd at du er Kristus, Guds Sønn, han som skulle komme til verden.
33 Kvinnen, som visste hva som hadde skjedd med henne, kom med frykt og bevende og kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34 Og han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk; gå i fred, og vær helbredet fra sykdommen din.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; hvorfor uroe Mesteren lenger?
6 Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres for svin, ellers vil de tråkke dem ned med føttene sine og snu seg mot dere og rive.
22 Men Jesus snudde seg og så henne og sa: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
50 Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
31 I mellomtiden ba disiplene ham: Rabbi, spis!
47 Da kvinnen skjønte at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48 Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred.
49 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død, forstyrre ikke Mesteren lenger.
50 Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst!
15 Og når en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Salig er den som spiser brød i Guds rike.
7 Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords;
35 Han ba folkemengden sette seg på bakken.
36 Og han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem i stykker og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengden.
18 Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
6 Men Jesus sa: La henne være; hvorfor bryr dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
36 De kom tilbake og fortalte det til ham. Da sa han: «Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: 'På Jisre'els område skal hundene fortære kjøttet av Jesabel;
27 Mens han talte, ropte en kvinne fra mengden og sa til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og de bryster du diet!
28 Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og holder det!
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
9 Sannelig, jeg sier dere: Hvor enn evangeliet forkynnes i hele verden, skal også det denne kvinnen har gjort, bli fortalt til minne om henne.
13 Men han sa til dem: Gi dere dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til alle disse.
27 hadde hørt om Jesus, kom bakfra i mengden og rørte ved hans klær.
28 For hun sa: Om jeg bare rører ved klærne hans, blir jeg frisk.
33 Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få så mye brød i ødemarken som kan mette en slik folkemengde?
10 Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig, jeg sier dere: Jeg har ikke funnet en slik tro, ikke engang i Israel.
22 Og tjeneren sa: Herre, det du befalte er gjort, og det er ennå plass.
44 Så satte han det frem for dem, og de spiste og hadde til overs, som Herrens ord hadde sagt.
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.
48 Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
16 Og han sa: Er dere også ennå uten forståelse?
16 Men Jesus sa til dem: De trenger ikke gå bort; gi dere dem noe å spise.
31 Men folkemengden truet dem til å tie; men de ropte enda høyere: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
14 Da de kom ned til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
40 Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, tal.
28 Peter begynte å si til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.